Porten inn til Lofoten – Svolvær

Porten inn til Lofoten – Svolvær

Den første byen du kommer til når du reiser utover mot Lofoten er denne sjarmerende byen, Svolvær. Svolvær er et flott utgangspunkt både sommer og vinter da det ligger bare 2,5 timer fra Evenes lufthavn. Vi er i Lofoten på bobiltur og tar lillebilen vi har på slep, inn til byen.

Om sommeren er det et yrende liv her på Torget i Svolvær. Her er det mange steder å sette seg ned ute med ferske bakevarer eller is og kaffe eller en utepils. Torget er den store møteplassen i byen, det er her det meste skjer og prates om.

Ved kaia ligger Brim og de andre charterbåtene klare til å ta deg med ut på fisketurer og havørnsafari i Trollfjorden. En fantastisk opplevelse for liten og stor når fisk etter fisk trekkes opp med havfiskestang og ørnen sirkler rundt i håp om en lettvint middag.

Langs havnepromenaden finner du uterestauranten «Duverden» som er Lofotens største uteservering. Over restaurantene finner du vakre Lofoten Suitehotell. Her har vi bodd når vi har besøkt Svolvær om vinteren. Et fantastisk hotell med fabelaktig utsikt utover havet.

Kringla bakeri og konditori ligger midt på torget og et veldig kjekt sted å spise frokost eller lunsj. Her får du ferdigsmurte baguetter og noe godt til kaffen.

Måkene lever godt sammen med menneskene på kaia i Lofoten. Men svartbaken er stor og innpåsliten så pass godt på maten din. Denne tusler rundt på hurtigrutekaia, hvor hurtigruten daglig ankommer.

Svolvær Kirke ligger så flott til på Langåsen. Svolvær kirke ble bygget i 1934 med innsamlede penger fra byens befolkning.

Vi tusler fra Torget og bortover Vestfjordgata. Det er alltid så koselig å gå her enten det er deilig sommer eller med sparkstøtting i vinterstorm og magisk julestemning.

Svolvær er en vandring i historien mellom gamle gårder og forretningsbygg. Gulliksen-gården ble bygget i 1898 av urmaker Klaus Kristiansen fra Vefsn som startet urmakerforretning her.

Det gamle sjømannshjemmet ble bygget som møteplass for fiskerne i 1910, det var kafe og møtevirksomhet her. Det ble etter hvert drevet kiosk her fra før krigen og frem til midten av 80 tallet.

Paviljongparken er Svolværs bypark. En nydelig park som er et fint rekreasjonsområde og lekeplass for barna.

Skreifiske starter i slutten av februar og er vinterens vakreste eventyr. Da koker havet og det går an å bli med ut å oppleve ekte lofotfiske. Men husk å bestille god tid i forveien, det er svært populært.

I slutten av Mars arrangeres VM i skreifiske. Da besøkes byen av flere tusen mennesker og over 600 deltar på Lofotcupen og VM. På slippen står en båt og blir klargjort for neste for sesongen.

Jeg har et helt spesielt forhold til Svolvær, her vokste min mormor opp i sjøkanten sammen med 13 søsken. Jeg ble selv født her oppe når min far var her oppe for å male fjellene og havet i det vakre vinterlyset og slekta mi ligger gravlagt under Svolværgeita. Huset til høyre står slik det har stått siden midten av 1800 tallet.

Her i dette huset på Hjellskjæret starter min historie. Verftsgata 10. Min familie kom til Svolvær fra Andøya og bygget dette huset i 1920. Et høyt smalt hus hvor sjøen gikk helt opp til husveggen. Huset er bygget på i enden og plassen fylt ut i senere tid.

Slik så huset ut på begynnelsen av 1900 tallet. Lengst til venstre, Mine oldeforeldre Julius Arnt Solem Sivertsen og Oline Rebakka Sivertsen født Rasmussen. De tre jentene foran er Ellinor (Sivertsen Jacobsen kjent fra fotobutikken i byen, Min mormor Reidun (Sivertsen) Dal, senere gift med kunstmaler Harald Dal og Ragna Sivertsen.

Julius og Oline i senere år. Julius var smedmester i byen og det finnes mange spor etter han ennå, da han laget mange vakre smijernsporter over hele Lofoten.

Lofoten er omgitt av mange spektakulære fjell og topper og det er utrolig mange merkede stier også for oss som ikke er proffe klatrere. Belønningen for å «bestige et fjell» er fantastisk utsikt.

Mange kommer selvfølgelig hit for å se eller bestige Svolværgeita. Den ikoniske toppen finnes på millioner av fotografier og mange malerier. Jeg har selv malerier av denne som min far elsket å male. Om vinteren kan himmelen her bade i det vakreste nordlys.

Her oppe har folk hoppet mellom hornene i alt fra brudekjole til sykkel og med rulleskøyter. I foten av fjellet ligger kirkegården, kanskje som en påminnelse om at dette er et 150 meter høyt fjell som man ikke klatrer i om man ikke er fjellklatrer. Det har vært mange spektakulære redningsaksjoner og flere dødsfall.

Svinøya

For å komme ut til Svinøya går du bare over Svinøybrua. Denne brua er 359 meter lang, med hovedspenn på 24 og 22,5 meter, og seilingshøyde 19 meter og ble åpnet i 1964. Om du går over, blir du belønnet med flott utsikt alle veier.

Det er stor aktivitet i havna i Svolvær. Fra brua ser vi ned på O. Marhaug Slip og mek. verksted. I over 90 år har de sørget for å holde fiskeflåten og andre nyttefartøy vedlike. Opptil 100 fot får de plass til innendørs i hallen her.

Det jeg elsker mest med Svolvær er de glemte naustene og husene. Disse bygningene som ligger delvis under svinøybrua ser akkurat ut som de gjorde når jeg gikk her som barn for over 45 år siden.

Malingen er bare litt mer flasset, men alle de knuste vindusrutene er de samme nå som den gang. Jeg er nok litt nostalgisk i forhold til disse gamle bygningene.

Væreiergården er Svinøyas stolthet Bygget i 1820. I min barndom ble sjøguttskolen som lå ved siden av lånt ut gratis til kunstnere som ville til Lofoten for å male. Min far var en av malerne som fikk låne huset og vi bodde her i 4 uker. Bygget brant ned og idag ligger Gunnar Berg galleriet der.

Væreiereiendommen består av hovedhuset, Stabburet med matklokka og bryggerhuset. Familien Espolin lånte i flere sommere sjøboden og stabburet. Siste året de var der var det året vi var der. Hovedhuset er restaurert og fremstår idag som et fantastisk historisk selskapslokale og overnattingsted under Svinøya Rorbuer.

Her tilbrakte vi denne sommerferien meg og min bror, i fjæra under bryggerhuset. Husker denne utsikten som det var i går, selv om det er snart 50 år siden.

I Krambua tvers over veien fikk vi kjøpt alt vi trengte. Det bodde en gammel mann i nabohuset til høyre, mulig det var lensmannsgården, han sendte meg over for å kjøpe Twist. Jeg kom tilbake med sjokolade i første runden, poleringsgarn i andre runden før de på butikken skjønte at han skulle ha skråtobakk.

Svinøya er faktisk den eldste delen av Svolvær og dette er den første butikken. Her solgte de alt fiskerne og tjenestefolket ute Svinøya trengte. I dag er det resepsjonen til Svinøya rorbuer og de selger flotte ofte håndlagde suvernier her. På bryggen ligger den berømte restauranten Børsen.

Det sies at det var Gunnar berg som brakte Lofoten inn i norsk billedkunst. Han bygger ateliè her på Svinøya og holder en stor separatutstilling i Oslo bare to år senere. Dessverre dør han så tragisk i kreft bare 30 år gammel. Hans største mesterverk «vintermorgen i Svolvær» ble solgt på auksjon for 1,6 millioner.

Utsikten herfra er praktfull. Synes nesten synd på maleren som står med ansiktet vendt innover i stedet for ut over havet og fjellene han elsket så høyt.

Dette private gravstedet ble bygget ved hans død. Her hviler Gunnar Berg og hele hans familie. Mor far, hustru, barn og brødre med familie.

Jeg kjenner ikke historien til dette huset men jeg synes det er fascinerende at det har overlevd storm etter storm og ser ut som hele verden bare har glemt at det står der.

Tomme fiskegjeller venter på årets skreifiske. Det er en opplevelse å være her rundt påsketider når det henger tusenvis av fisk her som skal bli til klippfisk på italienske middagsbord.

Vi tusler helt ut til tuppen på øya og ut til Fiskarkona. Statuen er laget av Per ung og ble avduket 3 juli 1999. Når stormene står på som verst kan havet slå oppunder skjørtekanten på fiskerkona som står å speider utover havet etter mannfolka som var på sjøen. Min mormors bror Jarle var en av alle de som druknet på havet der ute. De færreste kunne svømme når uhellet først var ute.

Skal du oppleve Svolvær så må du oppleve det i alle årstider. Midnattsolen om sommeren, stormene om høsten, Nordlyset og Lofotfiske om vinteren og fiskegjellene om våren.

Andre ting du kan oppleve i Svolvær

Magic ice – et komplett isgalleri for hele familien. Påkledd i varme klær og hansker får du oppleve en hel verden i is.

Lofoten Krigsminnemuseum – et privat museum som forteller historiene om hendelsene i Lofoten og Nord Norge under andre verdenskrig.

Dra på fisketur– å fiske i Lofoten er en opplevelse som overgår det meste. Her er kunsten å klare å få snøret raskt nok ned for å få tak i torsken før seien sitter på kroken. En opplevelse for livet for store og små.

Kjøreturer – bil er et must i Lofoten om du skal komme deg helt ut og få med deg alle gamle fiskevær, vakre fjell og sandstrender. Hver krik og krok må utforskes. Vi har kjører rundt både sommer og vinter.

Surfing – Det er flere muligheter for leie av surfeutstyr og opplæring. Kanskje spesielt kult om man har med seg ungdommer på tur.

Bading – Når været tillater det så er det flottere strender her enn i syden.

Spille golf i midnattssol eller i nordlys – fra 20 mail til 30 juli kan du spille golf her i midnattssola og fra slutten av august kan du spille golf i Nordlys.

Vrakdykking – Det ligger mange kjente vrak utenfor Lofoten som man kan utforske.

Sykling – Det er fantastiske områder rundt Svolvær å sykle i. En av mine favoritter er den vakre sandstranden på Calle. Der fjellene stuper ned i havet, der ligger veiene. Derfor er det ganske så flatt og fint å sykle der. Absolutt en av mine favorittsteder å sykle.

Kunst – Svolvær og Vågan er kunsterkommunen i Nord Norge. Byen er full av gallerier.

Har du lyst til å være med på flere turer til Lofotens så trykk på noen av lenkene under

Lengst ute der kongeveien slutter – Å i Lofoten

Norges vakreste strender – Uttakleiv og Hauklandskysten i Lofoten

Laukviks magiske solnedganger

Gjerne del innlegget mitt!

6 Replies to “Porten inn til Lofoten – Svolvær”

    1. Så hyggelig å høre at du koste deg med innlegget. Ja Svolvær er magisk om vinteren med alle lysene, nordlyset og det helt spesielle lyset på senvinteren. Min far som elsket å male byen sa alltid at februar var den vakreste av alle månedene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *