Lengst ute der kongeveien slutter – Å i Lofoten

Lengst ute der kongeveien slutter – Å i Lofoten

Helt i enden av kongeveien, på Moskenes i Lofoten, finner du et fiskevær full av gamle historiske bygninger og spennende museer. Med bobilen parkert på Moskenes Camping ble det en fin sykkeltur ut til vakre Å.

Fiskeværet Å i Lofoten. De gamle rorbuene ligger på rekke og rad langs den lille fjorden inn i Å.

Fiskeværene er faktisk den eldste næringen i Norden og med åpent hav rett ut lå alt til rett for handel mellom Lofoten og resten av verden. Norge fikk tilført varer og tradisjoner og ikke minst litt arvegener fra lengre syd i Europa. Lofotfiske er verdens største torskefiske. Eller Skrei som vi kaller det når det er gytende torsk. Fra januar og april kommer skreien inn til Vestfjorden for å gyte. Bestill reise i god tid om du vil oppleve dette.

Måkene sitter i veggene på Å i Lofoten. Sammen lager de et vanvittig kor når de sladrer sammen.

Jeg er en av de som elsker måker og det er alltid en opplevelse å se hvordan de her i Å har laget seg reder på hver eneste lille vinduskarm de kan finne. Støynivået når de setter i gang med sladringen her er en stor opplevelse i seg selv.

Tørrfisk museumet på Å. Her kan du lære alt om norges eldste produksjon, tørrfisken.

Tørrfiskmuseet – Visste du at tørrfisken er Norges eldste eksportprodukt. På tørrfisk museet kan du følge torsken fra den svømmer I havet til den er tørket og klar for italia. Ja for det er dit vi sender tørrfisken vår. Tørrfisken er faktisk et beskyttet varemerke i EU.

De tørker fisken på hjellene. Tørrfisk blir naturlig tørket av sol og vind. Tørking av mat er verdens eldste kjente konserveringsmetode og tørket fisk holder seg i årevis. Tørrfisk er så gammelt at selv torsken er kalt opp etter den. Torsk kommer av ordet turskr som betyr turrfiskr. Det er skreien som blir til tørrfisk og det er bare i Lofoten vi har klima for tørking. ikke for kaldt og ikke for mildt.

De tørker fisken på hjellene. Tørrfisk blir naturlig tørket av sol og vind. Tørking av mat er verdens eldste kjente konserveringsmetode og tørket fisk holder seg i årevis. Tørrfisk er så gammelt at selv torsken er kalt opp etter den. Torsk kommer av ordet turskr som betyr turrfiskr. Det er skreien som blir til tørrfisk og det er bare i Lofoten vi har klima for tørking. ikke for kaldt og ikke for mildt.

Trandamperiet ligger i Å i Lofoten.  Et rødt gammelt lite hus.  De produserer fortsatt tran der i turistsesongen. Her ble torskelever kokt og forvandlet til tran, lampeolje og såpe. Stanken var visstnok ubeskrivelig.

Trandamperiet – ser du på venstre side. Det ble bygget rundt 850 og det er Europas eldste trandamperi. De produserer fortsatt tran der i turistsesongen. Her ble torskelever kokt og forvandlet til tran, lampeolje og såpe. Stanken var visstnok ubeskrivelig.

Sallybua er en av de eldste rorbuene i Å. Sally ble bygget ca rundt 1875.

Sallybua – er svært gammel, sannsynligvis en av de eldste rorbuene her. Byggeår anslått til å være fra rundt 1875. Skulle så gjerne visst hvorfor den heter Sallybua.

Øvergården i Å i Lofoten var gården til væreierfamilien Ellingsen. Husene er hvite.

Øvergården – var gården til væreierfamilien Ellingsen – fra 1871 ble dette huset brukt som borgstue (tjenerstue). Stuen har huset 3 ekspeditører, 2 kondorister, 1 fullmektig og en postkontor fullmektig. Huset ble fredet av riksantikvaren i 1969.

Hennumgården var en av to væreiergårder i Å i Lofoten. Huset er hvitt med blå karmer.

Hennumgården – er den andre av de to herregårdene som var på Å. Det var litt uvanlig på Å med to væreiere. I dette huset fra 1868 bodde familien Nilsen. Når kongen begynte å selge fra seg landet i dårlige tider var det utrolig nok kjøpmennene fra Bergen og Trondheim som fikk eneretten til fiskeværene og landjorda i Nord og startet business der.

Stabburet på Å i Lofoten.
Her oppbevarte man saltet og tørket mat. Klokka i tårnet ringte folk inn til måltidene.

Stabburet – dette stabburet er fra 1886. Det var et sted man oppbevarte saltet og tørket mat. Klokka i tårnet ringte folk inn til måltidene.

Kårstua Bekkhaugen ligger på Å i Lofoten. Huset er stort og hvitt laget i Sveitser, jungend stil kombinert med nordisk dragestil.

Kårstua bekkhaugen -er en nydelig villa oppunder fjellet som ble bygd i 1909. Huset har en sveitser- og jugendstil fra mellom Europa i kombinasjon med nordisk dragestil.

Det er mange gamle røde rorbuer i Å i Lofoten. Du kan bo der og du kan leie båt. Rorbuene ligger vakkert foran fjellene og rett i vannkanten.

Å rorbuer – I år 1120 bygde Kong Øystein rorbuer til de tilreisende fiskerne. Rorbuene som står her idag ble bygget på slutten av 1800 tallet og er til stor glede for overnattende. Det er femte generasjon Ellingsen som driver rorbuene idag. Her er det sløyebenker og fryseanlegg og de har egne fiskeguider for å gi turistene de aller beste fiskeopplevelser. Her får du også leid egen båt.

Gammelbutikken er hvit med grønne kanter. på Å var bygdas kolonialhandel, postkontor, godsekspedisjon og fiskeforretning. Den ble bygd av væreieren C.P Ellingsen i 1890 etter at den opprinnelige butikken fra 1830 brant ned. 
Her får du kjøpt lokalproduserte matvarer, dagligvarer, fiskeutstyr og  suvenirer. I kjelleren finner du det gamle bakeriet med en steinovn fra 1878. De lager tradisjonelle brød og himmelske kanelboller.

Gammelbutikken – på Å var bygdas kolonialhandel, postkontor, godsekspedisjon og fiskeforretning. Den ble bygd av væreieren C.P Ellingsen i 1890 etter at den opprinnelige butikken fra 1830 brant ned.
Her får du kjøpt lokalproduserte matvarer, dagligvarer, fiskeutstyr og suvenirer. I kjelleren finner du det gamle bakeriet med en steinovn fra 1878. De lager tradisjonelle brød og himmelske kanelboller.

På baksiden av butikken ligger det gamle postkontoret. Det er i dag postkontormuseum.

Postkontoret – er i samme bygget som butikken og er en del av Norsk fiskeværsmuseums samling her på Å.

Inne på postkontoret kan vi se alle posthyllene. Dit kom det post fra hele verden inn til Å.

Gjennom generasjoner har har disse posthyllene blitt fylt med glede, håp, sorg og kjærlighet. Brev fra eldste sønnen i Amerika de aldri mer skulle få se, brev fra eldste datter som fikk jobb som tjenestepike i Oslo og kjærlighetsbrev fra en kjæreste. Det var et tøft liv.

Her har vi kontoret til de som jobbet på postkontoret. Her sorterte de all posten. Noe skulle sydover til Oslo, noe skulle over Atlanteren til Amerika.

Her jobbet postfunksjonærene. De sørget for å sortere all posten som kom inn fra inn og utland. Postverket var faktisk en av få arbeidsplasser på begynnelsen av 1900 tallet som hadde likestilt lønn for begge kjønn.

Telefonkatalogen var en stor tykk bok med mange hundre sider full av navn og telefonnummere til hele Norge. Den ble brukt i Norge i 129 år.

En bok svært mange av oss husker, telefonkatalogen. I 129 år brukte folk denne til å finne telefonnummeret til hverandre. Ulempen med de var at den siden du lette etter nesten alltid var revet ut..

En gammel telefon med dreieskive. Snurreskiven er full av tall og man måtte holde fingeren i tallet som man snurret til den buttet. det var 9 tall og en 0 på snurreskiva.

En telefon jeg absolutt ikke savner. Det tok tid å slå inn 6 sifrete telefon-nummere på denne. Ble man møtt av opptattsignal så var det bare å dreie alle tallene på nytt. All samtale måtte skje etter kl. 17, da var det gratis telleskritt.

En svart gammel vakker skrivemaskin. I starten stod bokstavene i alfabetisk rekkefølge, det fungerte dårlig. Siden armene fort kilte seg i hverandre var det svært viktig å spre de mest brukte bokstavene. Så siden 1878 har bokstavene stort sett stått på den samme plassen de står idag

En gammel vakker skrivemaskin. I starten stod bokstavene i alfabetisk rekkefølge, det fungerte dårlig. Siden armene fort kilte seg i hverandre var det svært viktig å spre de mest brukte bokstavene. Så siden 1878 har bokstavene stort sett stått på den samme plassen de står idag.

Naustet i Å i Lofoten er et museum hvor du kan oppleve Lofotfiske gjennom historien.

Naustet – er en fantastisk samling av båter og fiskeutstyr som sammen med de andre bygningene her viser lofotfiskets utvikling de siste 250 årene.

Tre gamle lofotbåter står inne på museumet på Å i Lofoten. Færing, halvfjerderømming, firing, læstabåt, fembøring, lofotbåt. Båtene hadde typenavn etter størrelse. Verdens vakreste båter synes jeg da.

Færing, halvfjerderømming, firing, læstabåt, fembøring, lofotbåt. Båtene hadde typenavn etter størrelse. Verdens vakreste båter synes jeg da.

Fiskerimuseet på Å er full av gammel fiskeredskap. Her henger det garn overalt. Det ble laget av lin, hamp eller bomull. Garnlinets trådtjukkelse og maskevidde varierte etter som hvilke type fisk man skulle fiske. Det var litt av en jobb å knyte garnene.

Garn av lin, hamp eller bomull. Garnlinets trådtjukkelse og maskevidde varierte etter som hvilke type fisk man skulle fiske. Det var litt av en jobb å knyte garnene.

Fiskemuseet på Å i lofoten viser Glasskavlene, korkene og mye annet til å feste på garnet. Man trengte utstyr for å forankre garnene og holde de flytende i den høyden og i den posisjonen man ønsket.

Glasskavlene, korkene og mye annet til å feste på garnet. Man trengte utstyr for å forankre garnene og holde de flytende i den høyden og i den posisjonen man ønsket.

Vi er på fiskemuseet på Å. Der står 3 tønner som bruktes når man skulle måle opp mengde fisk. det var 3 størrelser fra 100-190 liter.

Det var greit med mål når fisken skulle gjøres opp. Da brukte man tønnemål i forskjellige størrelser og de var fra 100-190 liter.

En gammel nordlandsbåt inne på museumet på Å i Lofoten viser hvordan fiskerne var kledd i sydvester og islendere. Det var svært kaldt og mange druknet etter å ha møtt på sjøsprøyt og kulde og snø.

Fisket foregikk fra Januar til april og været på denne tiden av året førte fort til forlis. Fiskerne var utsatt for kulde snø og sjøsprøyt i de åpne båtene og altfor mange kom aldri hjem igjen.

Draugen kommer opp bak båten som står på museumet på Å. Draugen var en dauing, et gjenferd av en død fisker som hadde druknet i havet og som ikke var begravet i kristen jord. Han bar en skinnhyre og hadde tangvase til hår. Seilte rundt i en båt med spjærede seil og varslet død for de som så han.

Draugen var en dauing, et gjenferd av en død fisker som hadde druknet i havet og som ikke var begravet i kristen jord. Han bar en skinnhyre og hadde tangvase til hår. Seilte rundt i en båt med spjærede seil og varslet død for de som så han.

Husmannstua på Å i Lofoten ser akkurat ut som sånne små stuer gjorde på begynnelsen av 1900 tallet. En kjøkkenbenk med sinkvask, en komfyr, et lite kjøkkenbord og fillerye på gulvet.  En trekiste står på gulvet.

Husmannsstua – Ble flyttet fra en gård i Beiarn og satt opp på Å av
Johan Sørvåg i 1925. Dette interiøret vil nok mange som er født før 1960 kjenne seg igjen i.

På husmannstua på Å i Lofoten står storveven midt i stua. Det ble nok laget mange filleryer og båtryer (napparyer) på denne storveven. Båtrya var fiskernes sengetøy i de åpne lofotbåtene og i rorbuene. En rye kunne veie 18 kg og den var verd like mye som ei ku. Det tok et halvt årsverk å lage en god rye og var derfor fiskerens mest verdifulle eiendel. Skinnfeller som man brukte andre steder i landet tålte ikke det fuktige klimaet.

Det ble nok laget mange filleryer og båtryer (napparyer) på denne storveven. Båtrya var fiskernes sengetøy i de åpne lofotbåtene og i rorbuene. En rye kunne veie 18 kg og den var verd like mye som ei ku. Det tok et halvt årsverk å lage en god rye og var derfor fiskerens mest verdifulle eiendel. Skinnfeller som man brukte andre steder i landet tålte ikke det fuktige klimaet.

På husmannstua på Å i Lofoten står en stor symaskin. Den ble brukt til å reparere og sy seil til nordlandsbåtene og til å sy drivankere.

Symaskinen var også et livsviktig redskap å ha den gangen. En båt uten seil kunne ikke brukes til lofotfiske. Å sy drivankere var nok også en nødvendighet.

En stor kurv med egg på museumet på Å i Lofoten skal illustrere fuglefangst eggsankingen som var en svært viktig del av kostholdet i Lofoten. Dunene ble brukt til dundyner og eggene metter som kjent godt.

I over 5500 år har fuglefangst og eggsanking vært en svært viktig del av kostholdet i Lofoten. Dunene ble brukt til dundyner og eggene metter som kjent godt.

Et veldig gammelt fabrikkbygg i Å i Lofoten har sin sjarm. De hvitmalte veggene flasser av og alle karmene er fulle av fuglereder og beboere. Måkene har flyttet inn.

Ikke alle bygninger er like vakre, men for historiens skyld synes jeg det er flott at de får stå i fred. Dette er ihvertfall for meg Lofoten, og måkene ser ut til å trives godt i vinduspostene.

Alle færingene ligger på rekke og rad i fjorden inne ved Å i Lofoten. Et vakkert syn i bunn av fjellene.

Så utrolig vakkert med alle færingene som ligger på rekke å rad i fjorden.

Et enormt stort område med hjeller. Her grør det knallgrønt gress på bakken.

Jeg tar sykkelen videre på vei utover mot enden av Moskenes og må stoppe ved dette enorme og vakre området med hjeller.

Utenfor Å på Lofotodden befinner verdens største malstraum seg, "Moskenesstraumen" som har inspirert både E.A. Poe og Jules Verne i deres forfatterskap. Vidunderlig vakkert her ute!

Lengst ut på Å befinner verdens største malstraum seg, «Moskenesstraumen» som har inspirert både E.A. Poe og Jules Verne i deres forfatterskap. Vidunderlig vakkert her ute!

vil du bli med oss på flere steder rundt i Lofoten så kan trykk på linkene under!

Norges vakreste strender – Uttakleiv og Haukelandskysten i Lofoten

Porten inn til Lofoten – Svolvær

Laukviks magiske solnedganger – Lofoten

Sjarmerende Stamsund – Lofoten

Med bobil i Lofoten – Flakstad og glasshytta på Vikten

Med elsykkel i Lofoten – Gimsøystrand til Sandøya

Fiskeværet Nusfjord – Lofoten

Kunst og klatring i Henningsvær – Lofoten

Sykkeltur på Flakstadøya – Lofoten

Vilt og vakkert på Reine – Lofoten

Gimsøystraumen er virkelig verdt en stopp – Lofoten

Sykkeltur fra Sakrisøy til Å

Gjerne del innlegget mitt!

4 Replies to “Lengst ute der kongeveien slutter – Å i Lofoten”

  1. Fantastiske bilder! Som vekket minner av «gamle dager» fra den lille brygga heime på Nord-Helgeland.

    1. Tusen takk Arne, veldig hyggelig å høre at det brakte frem gamle minner. Jeg synes det er fint å blande nytt og gammelt slik at man kan leve seg litt tilbake i tid mens man vandrer rundt der. Å er virkelig et helt spesielt sted.

  2. Hvordan er det å kjøre bobil i Lofoten? Smale veier? Skal kjøre bobil for første gang og lurer på om det er plasser i Lofoten det er ugunstig å kjøre?

    1. Hei Marit. Det er ikke noe problem med smale veier i Lofoten. Jeg pleier å si at der fiskebiler og melkebiler kommer frem, der kommer alle bobiler frem. Alle fiskevær og gårder trenger en fiskebil eller melkebil og de er garantert mye større enn din bobil. Vi kjører rundt i en bobil som med bil og henger er totalt 16 meter og vi har ingen problemer. Så tut og kjør og tenk på fiskebilen og melkebilen 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *