Laukviks magiske solnedganger – Lofoten

Laukviks magiske solnedganger – Lofoten

Turistene drar til Eggum for å se på solnedgangen, men lokalbefolkningen drar til Laukvik for å oppleve den, sa alltid min far som elsket å male solnedgangene i Lofoten.

Laukvik (Laukvika) er et lite fiskevær som ligger på yttersiden av Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten. Bygda har en butikk, en kro, et samfunnshus, en barnehage, en barne- og ungdomsskole og et fiskebruk. De er ca 500 fastboende her.

Vi kom til Laukvik med bobilen denne gangen og med en stengt vei, ble det en lang kjøretur på ytterveien. Smalt var det for en bobil på 17 meters lengde, men verdt den flotte turen. vel fremme ble vi møtt av fantastisk vertskap som ønsket oss velkommen. De kom også med masse ved til bålpanna vår når de skjønte vi hadde glemt å ta med. Kvelden var reddet.

Vi startet dagen med en tusletur rundt i havna. Kommer du med bil eller sykkel så er dette et flott sted å overnatte og det er nok av steder å telte rundt i marka. Gammeldagse rorbuer eller store suiter, her er det mange muligheter for en fantastisk ferie.

Laukvik er et lite fiskersamfunn, men med stor aktivitet hele året. Her føler du deg utrolig godt mottatt og det er spennende å høre at her er masse planer for fremtiden. Denne supre matbutikken fant vi bare noen hundre meter fra campingplassen og er svært viktig for lokalsamfunnet og turistene.

Stedets lokale pub «Fyret» er et hyggelig samlingspunkt for fastboende og turister og her arrangeres ofte levende musikk. Spesielt under de kjente Laukvikdagene er det stor aktivitet her.

Laukvik har sitt helt eget kaffebrenneri «Keans Beans». Her får du nydelig økologisk kaffe og cappuchino. Laukviks historie som handelssted startet allerede på 1700 tallet og på 1800-tallet et det et veletablert handelssted og knutepunkt for fiskere og annen skipsfart med dampskipsanløp, butikk, godsekspedisjon, postkontor og telegraf. 

Dette er Stangerholmen, et hus som rommer kunstverk av det helt sjeldne. Huset er fylt med unike dekorasjoner av kunstneren Henning Welford og er bygget i 1880. Om sommeren er det omvisning her i huset som er et av de få gjenværende av denne type hus i Nord-Norge.

Laukvik har lange fiskeritradisjoner og er et av de fiskeværene som fortsatt har et aktivt fiskeri med sine 10-15 lokale fiskebåter og fiskebruk.

Laukvik er et levende fiskevær og om vinteren så henger disse hjellene stapp fulle av fisk. Alle burde få oppleve Lofoten i vinterhalvåret når det er full fart med fiske og tusenvis av fisk henger til tørk. Det er et fantastisk syn.

Etter en tusletur rundt i fiskeværet hekter jeg sykkelen av bobilen, for her er mye mektig og vakker natur å oppleve. Til tross for de majestetiske fjellene som stiger opp av havet rundt oss, er Lofoten herlig flatt å sykle på.

Det tar ikke lange tiden før jeg må sette fra meg sykkelen og vandrer innover stien bare for å nyte lukten av lyng og nyte synet av de vakre myrområdene. Skulle så gjerne ha funnet noen multer men de er nok allerede plukket.

Naturen her er bare ubeskrivelig vakker med Lofotveggen som bakteppe, intens grønt slettelandskap og vakker høstfarget lyng.

Langt inne på en grusvei stopper jeg på Laukvik gamle kirkegård. Jeg lister meg rundt gravstøttene og leser «historiene» på gravstenene. En mann som druknet på havet, barn som døde av influensa og mødre som døde under barsel. Og så har du alle de som har levd et langt liv og kunne krone sin gravstøtte med all verdens titler.

Jeg svinger av til veien ut mot havet og Vesterålens fjellvegg blir stor og prektig i bakgrunnen. Store beiteområder med irrgrønt gress gir sannsynligvis verdens beste kjøtt herfra.

«På yttersida med utsikt mot nord, der bare krumningen av kloden gjør at vi ikke ser Svalbard, ligger Strandlandet kirke». Dette er bygdas egne ord om kirken de er så glade i. Kirkespiret her er svært spesielt, en pekefinger peker opp i evigheten.

Kristine Moen huset er et gjestehus som tar imot for overnatting året rundt. Det er et gammelt tradisjonelt trehus full av sjarm. Her blir du oppfordret til å ta med tøfler for å dempe lyden av knirkende trapper. Gjestehuset leier ut elsykkel om du ønsker å utforske området uten bil og de arrangerer henting om du kommer med fly.

Jeg sykler midnattsolveien videre utover og som navnet sier, dette er veien å dra om du vil oppleve Lofotens mest magiske lys.

Drømmehagen! Tenk å ha et så vakkert hus med en så vakker hage som bare glir ut i det store havet. Men tenker også på vinterstormene med det frådene havet som får glassene i vinduene til å bøye seg i stormkastene.

Naustene i Laukvika er et flott syn der de troner majestetisk ut mot stor-havet. Utrolig å tenke på hva de har måttet tåle av vær og vind gjennom flere hundre år. Men livsviktige for folket som levde av robåten og fiske på havet.

Her ute på Straumnes finner du store områder med historisk beitemark. Man kan lettere tenke seg tilbake til kampen om å få hesjet og tatt inn høyet før regn og uvær tok over for midnattsolens gode tørkeperiode. De hadde ikke rundballer eller silo den gangen.

Gamle kjerreveier tar oss ned til havet gjennom bølgende vakre enger.

På Delp finnes en nydelig rullesteinstrand. Her er det også en liten gresslette det er plass til telt. En utrolig fin plass ved havet.

Mens jeg sitter der ute ved havet dukker endelig kongen av havet opp. Ikke bare en men to store havørn svever over hodet mitt. Det er et imponerende syn jeg får se før de forsvinner oppover i fjellet over meg.

Jeg sykler helt til der veien krysser tvers over fjorden til andre siden. Det var denne veien vi kom når vi kjørte ut hit. Den overgangen hadde akkurat plass til en bil så jeg tenker det er bedre å snu her.

Laukvik molo er en av de mest værutsatte moloer i Norge. Den ble bygget i 1960 men har vært reparert etter skader mange ganger. Sist moloen ble reparert i 2009 ble det brukt steiner på opptil 30 tonn for å holde den på plass.

Havet kan være brutalt. M/S Brattegga ble knust til pinneved på undervannsskjærene her, med 14 mann om bord. 30 mars 1946 gikk inn i historien som den verste tragedien i lofotfiske etter krigen. Tilbake satt et helt samfunn i bunnløs sorg etter å ha mistet sønner og fedre.

Det er dette folk kommer fra hele verden for å oppleve. Solnedganger, midnattssolen og ikke minst nordlyset som danser over himmelen i all sin prakt. Last ned appen Aurora om du vil følge med på nordlyset. Laukvik har sitt eget nordlysobservatorie.

Ny dag, sol og nye muligheter! Jeg bestemmer meg for å trosse høydeskrekk og elendig kondis, og ta turen opp til Matmora som ligger 789 moh. Ved dette fjellet var det en enorm gruvedrift som engasjerte hele 380 mann. 1907 til 1912 varte det som må ha vært Norges korteste gruveeventyr. Håpet var å bli rike på jernmalmen i fjellet, men det viste seg å være et dårlig prosjekt.

Jeg trodde jeg var alene i fjellet, men halveis opp møtte jeg på denne fine flokken.

Det er to steder man kan gå opp til Matmora. Den ene veien er fra Delp som jeg går og som skal være den enkleste. Den andre mer krevende ruta går fra Rangeldalen. Har du to biler så kan du gå opp Rangeldalen og ned til Delp. Det flotte åsryggen på toppen er fantastisk i solnedgang.

Dette er det mest spektakulære bilde du vil oppleve på denne bloggen, jeg har ingen som helst behov for å sitte på kanten og dingle med beina. Jeg har familie som venter hjemme og skikkelig høydeskrekk. Ikke like heftig som Gran Canyon men der slapp jeg i hvert fall å gå opp. Men for en fantastisk utsikt!

Utsikten vestover. Vil tro vi ser helt til Gimsøya og Kvalnes. Lofotfjellene som stiger opp av havet mot alt det grønne, det var virkelig verdt turen opp.

Ikke lenge etterpå sirkler havørna over hodet mitt og lander lengre opp i fjellet. Kanskje har den rede der oppe. Her ser dere den flotte ryggen man kan gå. Jeg velger å snu da regnet nærmer seg faretruende og veien ned er litt gjørmete.

Men jeg glemmer fort både tid og sted når tytterbær og kaffebærlynger dukker opp overalt i skråningene . Godt jeg alltid har med en pose i taska. Det ble mye tyttebær som havnet i fryseren i bobilen.

Det blir nok en magisk kveld og vi lader opp med bålpanna, mat på grillen og en god rødvin ute. Det blir en lang varm kveld på denne fineste plassen i Lofoten.

Her vil jeg være til evig tid. Hver kveld sovne til lyden av bølgeskvulp og den tunge sjølukten som kommer sigende inn når solen går ned. Hver morgen våkne til utsikten ut over sjøen fra senga og måkene som skriker omkapp. Mitt Lofoten <3

Litt nyttig info om sola og mørketiden på Laukvik

Midnattsola kan du se fra midten av mai til midten av juli.

Fargetiden (mørketiden) er fra ca 6 desember til ca 6 januar.

Nordlyset – Aurora Borealis
Nordlyset er et høst- og vinterfenomen, og kan bare sees når det er mørkt og klar himmel. Nordlyset kan oppstå når om helst på døgnet, men oftest mellom kl. 18 og kl 01 om natten. Mulighetene er størst rundt 22-23 på kvelden (vintertid).

Gjerne del innlegget mitt!

8 Replies to “Laukviks magiske solnedganger – Lofoten”

  1. Jeg er fra Laukvik og det er det fineste stedet jeg vet om. Veldig koselig å lese dette om mitt barndoms paradis. Flyttet derfra i 1961, men har tilbrakt mange ferier med min familie der.

    1. Jeg blir så utrolig glad når dere som har vokst opp der liker det jeg skriver. Jeg formidler det jeg opplever der, men jeg vet lite om livet der ellers annet enn det jeg har blitt fortalt. så tusen, tusen takk for denne tilbakemeldingen. <3

    1. Tusen, tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding. Gir alltid en ekstra god følelse når man får så flott tilbakemelding fra dere som faktisk har vokst opp der. Et helt utrolig nydelig sted, må ha vært et flott sted å vokse opp.

  2. Jeg var så heldig å få besøke Laukvik i fjor/september, sammen med ei god venninne, som har slektninger der. Det er en nydelig plett på denne jord og jeg kommer gjerne tilbake.

  3. Bodde der som barn i det gule 2 etg huset som kalles for gamle posthuset, min Tante og onkel bor huset i fjæra,,masse minner vi lage oss båter av isaporplater og padlet rund båtan ved kaia og rundt i fjæra+ lekeplassen var ett populært sted å leke

    1. Nå ble jeg veldig nysgjerrig på hvilket hus det er som er gamle posthuset, ser det er 3 gule hus. Er det der Laukvika rorbuer holder til? Og takk for vakker mimring, barndomsminner er herlig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *