Sykkeltur på Flakstadøya – Lofoten
Flakstadstranda – Ramberg – skjelfjord – Nesland
Jeg har blitt fullstendig hektet på elsykkel. Bruker den hjemme, på hytta og har den med på bobilen. Kan ikke tenke meg noen mer fantastisk måte å se Norge enn fra et sykkelsete. Luktene, lydene ja alle sanser er med når man sykler i stedet for å kjøre bil. Håper du også får lyst til å prøve etter å ha vært med på denne turen..
Når man våkner på stranda til en sånn morgen som dette så er det bare å komme seg ut på sykkeltur. Vi er på Flakstadstranda med bobil og elsykkel.
Jeg elsker å sykle her i Lofoten. Flate veier til tross for fjellene som står loddrett opp av havet. Og med elsykkel så er ikke noen småbakker noen stor utfordring.
Første stopp er på fantastiske Rambergstranda. Irrgrønne enger, asurblått hav og kritthvite strender. Strendene i Lofoten finnes det ikke maken til i hele verden.
Etter å ha handlet litt mat til turen på det lille tettstedet Ramberg, blir det en liten kaffestopp på legendariske Kafè Friisgården. Her er det også mulighet for overnatting for de som sykler roadtrip.
Ute på Promenaden ligger fiskeskøytene på rekke og rad og venter på neste fisketur.
Jeg skal nå krysse tvers over Flakstadøya fra Ramberg lengst nord til Nesland i syd.
Hjellene på Skjelholmen er et fantastisk syn. Og enda mer spektakulært er det å komme hit etter skreifiske når tusenvis av torsk er hengt opp.
Å tørke mat er verdens eldste kjente konserveringsmetode og tørket fisk holder i åresvis. Ordet tørrfisk ble faktisk funnet opp før ordet torsk. «torsk» kommer av det gammelnorske ordet turskr som betyr turrfiskr/tørrfisk.
Et slitent gammelt fiskemottak som har sett bedre dager.
Turen går videre på en nesten bilfri vei, her er det helt herlig å sykle.
Det blir en stopp ved det flotte monumentet «Epitaph skulptur». Å bygge en sylinder i sandstein på denne måten tilhører både den japanske og vestlige tradisjonen. Denne er laget av Toshikatsu Endo. Skulpturen skal fortelle om noe eller noen som har vært uten at kunstneren forteller hvem og hva.
Skjelfjorden er en fjordarm på Flakstadøyas sydside som strekker seg 7 kilometer nordover fra Vestfjorden. Den indre delen her heter Osen.
Gamle gårder bærer preg av stormene fra Vestfjorden gjennom generasjoner.
Den gamle norske rasen spælsauen stortrives på beitene her. Lammekjøtt fra disse beitemarkene må smake himmelsk.
Jeg sykler først østsiden av den lange fjordtarmen, utsikten utover er praktfull.
I april kom mange britiske krigsskip til Skjelfjorden for å få de reparert etter sjøslagene i Narvik. Da dette ble oppdaget av tyskerne, satte de igang omfattende luftbombing. Fem britiske soldater omkom. Dette minnesmerke ble avduket i 2010.
Dette badet på kaikanten så utrolig fristende ut for en varm syklist. Havet er litt for kaldt, selv for meg som bader i det meste.
Det finnes mange skipskirkegårder i Lofoten. Om dette er en som har kommet opp eller rett og slett gått ned, vites ikke. Men et kult motiv.
Nå går turen videre på andre siden av fjorden, videre utover mot Nesland. Her er det helt praktfullt å sykle. Asfalt og ingen biler og helt utrolig utsikt hele veien.
Etter hvert går asfalt over til grus og antall høydemeter over havet øker. Med dyttehjelp i form av et batteri så går det som en lek oppover. Jeg tilhører kategorien «utrent» trent så melkesyre passer meg dårlig.
Det blir bare vakrere og vakrere etterhvert som man sykler utover langs den lange fjordtarmen.
Det blir en liten stopp for å nyte utsikten ut over fjordarmen og fjellene som stuper ned i havet på andre siden.
Tilslutt kommer jeg til det sydligste punktet og det blir en flott gåtur ut til denne varden som står der for å vise skillet mellom garnhavet og linehavet så ikke det blir kaos der ute. Det lukter nydelig av lyng og hav og solen varmer helt herlig.
Etter en lengre rast ytterst på Nesland fortsetter jeg turen videre rundt neset og så nordover igjen. Det er en flott tur langs sjøen med panoramautsikt hele veien.
Omsider ser jeg noen hus og tilslutt ender veien opp i en liten perle av en plass. Her får du leid rorbu og her er også et galleri med overnatting.
Så var det bare å skru sykkelen ned i spare-modus og trille ned bakkene igjen. Eneste jeg møtte hele veien var en bil og disse sauene som så ut til å ha fryktelig dårlig tid. Dette var en fantastisk tur som virkelig kan anbefales.
Har du lyst til å lese mer om vår reise i Lofoten så kan du trykke på linkene under her:
Lengst ute der kongeveien slutter – Å i Lofoten
Porten inn til Lofoten – Svolvær
Sjarmerende Stamsund – Lofoten
Norges mest fotograferte strand – Uttakleiv i Lofoten
Laukviks magiske solnedganger – Lofoten
Med elsykkel i Lofoten – Gimsøystrand til Sandøya
Med bobil i Lofoten – Flakstad og glasshytta på Vikten
Kunst og klatring i Henningsvær – Lofoten
Vilt og vakkert på Reine – Lofoten