Hamningberg – Fiskeværet som overlevde krigen og ikke ville bli et museum

Hamningberg – Fiskeværet som overlevde krigen og ikke ville bli et museum

Lengre enn langt og aller lengst ute, faktisk helt i enden av Europa finnes det en liten plass som heter Hamningberg. Dette lille gamle fiskeværet slapp unna tyskernes flammer under krigen og er derfor i dag det eneste originale fiskeværet som kan fortelle oss hvordan Finnmark så ut på 1800 tallet. På veien ut får du oppleve et stykke helt unik kysthistorie.

For å komme ut til Hamningberg må vi kjøre «Nasjonal Turistvei». Denne veien er både smal og humpete, men det spiller ingen rolle når hele turen ut hit viser seg å bli en spektakulær opplevelse som overgår det meste. Vi har parkert bobilen i Vadsø og kjører heller ut til Syltefjorden med lillebilen vår. Når du kommer til Vardø, er det ca 4 mil ut på denne veien.

Vi følger Nasjonal Turistvei med kysten av Varanger på utsiden og Varangerhalvøya nasjonalpark på innsiden.

Hele turen ut er en kjempeopplevelse og en reise i geologiens vidunderlige verden. Naturen her oppe er så unik at den egentlig burde stått på Unescos verdensarvliste . Vi er så heldige å få oppleve den i fantastisk vær, men det må også være en opplevelse å se dette i skikkelig ruskevær.

Hamningberg var rundt 1900 et av de største fiskeværene i Finnmark, med 250 innbyggere og med tørrfisk som hovedvirke. Fisken ble solgt til pomorene, de russiske handelsmennene som hver sommer kom for å kjøpe fisk og selge korn og tømmer.

Det spesielle ved Hamningberg er at dette fiskeværet ikke ble helt ødelagt under nedbrenningen av Finnmark i 1944-45. Tyskerne i området hørte rykter om at russerne var like i nærheten, og flyktet hals over hode før de rakk å sette fyr på husene. De sies at de flyktet så fort at selv matgrytene stod igjen på svartommen. Dermed er dette et av få steder i Finnmark hvor du fortsatt kan se gamle hus og tradisjonell kystkultur.

I mange år hadde vi hørt historien om fantastiske Hemningberget, men møte med denne plassen ble litt annerledes enn vi hadde trodd. Fiskeværet bærer litt preg av en konflikt mellom gammel og ny tid og det viser seg å skulle være akkurat det som skjedde her.

Hamningberg kapell var det første kirkebygget som ble gjenreist etter krigen, da tyskerne brant ned bygdas bedehus i forbindelse med okkupasjonen i 1943. Dette var lenge før nedbrenningen av Finnmark. Penger til nytt kapell kom hovedsakelig fra givere i USA i tillegg til bygdas egen bedehusforening og private. Kapellet ble innviet 12. juni 1949.

På 60-tallet ble det bestemt at det lille fiskeværet skulle fraflyttes. Problemet var bare det at folkene som bodde her ikke ville flytte. Situasjonen ble ikke lettere når Hamningberg etter hvert ble vernet og i 2006 underlagt Riksantikvaren. Mange opplevde da at de mistet bygda si enda en gang. Det ble da satt av mye penger som huseierne kunne søke på til restaurering, men ingen søkte. I mange år sleit de hardt for å få med seg folket på verning av husene.

Tilslutt ble riksantikvarens mann så desperat at han holdt folkemøter i en lavvo, serverte god mat, øl, vin og reinsdyrkjøtt. Og dette fungerte. Folk likte rausheten og omsider kom samarbeidet i gang. Etter hvert ble det hele 40 av 64 hus som kom inn under restaureringsarbeidet. Men historien slutter ikke der. Etter hvert kom forretningsmannen Stein-Inge Riise tilbake til den hjembygda han en gang som de siste i bygda, måtte reise i fra. Han satte i gang et omfattende restaureringsarbeid til over 20 millioner som han har betalt av egen lomme.

Idag brukes Hamningberg om sommeren av familiene som bodde her og deres etterkommere. Etter hvert ble turistene ønsket velkommen og lokalbefolkningen arrangerer nå hvert år Hamningdagene hvor folk får oppleve plassen og kulturen deres.

Det er også overnattingsmuligheter på Hamningberghuset og på flotte Riisebruket hvor det også er en restaurant.

Mange av de laftede tømmerhusene ble hogget ut i Russland og laftet sammen på nytt i Hamningberg. Vi er selv heldige eiere av en hytte laftet i Russland og både teknikken og størrelsen på tømmeret forteller oss hvor dette er laftet. I dag står det ca 65 hus her i Hamningberg. Det er sjøboder, sjønaust, en typisk væreiergård, butikken og kapellet.

Et vakkert restaureringsarbeid gir oss muligheten til å på oppleve denne unike samlingen historiske hus i enda noen flere generasjoner.

Hamningberg var også plassen hvor Norges første Colin Artcher skøyte fikk sitt første redningsoppdrag. 19. mai 1894 ble redningsskøyta stasjonert i Vardø. Allerede dagen etter ble den kalt inn til havna i Hamingberg. -Det var midt i fiske og det kom en vinterstorm så hard at folk ikke kom seg i land fra båtene sine. 22 mennesker ble reddet første dagen og 14 mennesker andre dagen. Colin Artcher hadde bestått dåpen med glans. 85 båter var knust, ingen var døde.

Turen tilbake blir minst like opplevelsesrik. Sola står lav på himmelen og lager det vakreste lys på de grønne engene og de svarte fjellene. Gamle dønninger treffer land og sauene har lagt seg til ro for kvelden.

Et fantastisk lys oppstår når solen slår sprekker i skylaget og er en lykke for fotograferingen.

Reinsdyrene trekker ned fra fjellene for å søke ly blant fjellene om natten.

I flere hundre år har havet slått innover en istidsmorene og laget de mest perfekte runde steiner.

Hele Varangerhalvøy eller på samisk Várnjárgga er et urgammelt landskap med artisk preget fastland.

Skal du speide etter hval så se etter fugleflokkene. Hvalen jager opp fisken og det liker måkene. Da samler de seg i flokk og kretser rundt i håp om å snappe en av godbitene.

Morenene som isbreene har lagt igjen etter seg er helt utrolige. Det var vannet fra nedsmeltingen som skapte de skarpe og frodige dalene som går fra fjellet og helt ut til kysten.

Havet fråder og man kan lettere forestille seg hvordan det var her oppe med så mye vær og så dårlige havner. Hamningberg lå altfor utsatt til, så selv med en lang historie som tørrfiskprodusent så hadde ikke fiskeværet livets rett værmessig.

Sauene bryr seg ikke om noe der de storkoser seg med å spise store mengder tang og tare. Sauene spiser tang både tidlig på våren før lammingen og om vinteren. Av tang og tare får de i seg mineraler og sporstoffer. Og etter hvert blir de selv til nydelig lammekjøtt kanskje med en snert av havsmak.

Gjerne del innlegget mitt!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *