Nesoddens vakre kyststier – Blylaget til Hellvik

Nesoddens vakre kyststier – Blylaget til Hellvik

Nesodden har flere flotte kystier. En av de finner vi her på Nesoddens østside, Bunnefjordsiden. Det er April-måned og selv om det ikke er så grønt ennå så er det veldig deilig i solen.

Blylaget brygge – Vi parkerer bilen på den store parkeringen rett rett ved bryggen og vel-huset på Blylaget. Sett GPS på Linaroveien så finner du den. I dette området bodde Torborg Nedreaas, en av våre største forfattere og en svært viktig person for kvinnebevegelsen. Huset deres var det store samlingsstedet for kunstnerne på Nesodden. Der var alle kunstnere og akademikere velkomne. Det ryktes at det kunne være opptil 100 mennesker der i helgene.

Herfra følger vi de blå tur-merkene nordover. Det er godt merket hele veien og du kan følge kyst-stien helt til Tangen brygge og ta båten til Oslo igjen.

Vi passerer vakre små alleer og flere gamle eventyrlige hus på veien. Her er en vakker liten avstikker ned til sjøen.

Linaro – Sveitservillaen Storegården på Linaro er et nydelig herskapshus bygget i en helt spesiell sveitservillastil med fantastiske utskjæringer. Huset ble kjøpt av kommunen i 1972 og har siden den gang bare vært et trist kapittel. To ganger har de forsøkt å rive det og begge gangene har det blitt reddet av Nesodden historielag og vellet. Nå har stillaset stått her i åresvis og Oslofjorden friluftsråd går fortsatt og venter på at huset skal kunne åpnes for allmennheten. Det finnes ingen grunn til å rive huset da det med unntak av taket er i god forfatning. Vi krysser fingrene for at kommunen snart tar tak i dette.

Ruiner etter hus som har gitt etter for tidens tann finner vi mange av på Nesoddlandet.

Det er ganske tett furu og granskog men stien er flott og lett å gå på.

Og vi får etterhvert en fantastisk utsikt utover Bunnefjorden.

Sagajordet – er en av mange «bryggefest»-plassene som de ofte ble kalt. Et sted folk samlet seg til bryggedans om sommeren.

Vi kommer ut på grusveien som går til Bomansvik Brygge.

Tar en liten avstikker ned til sjøen og drømmer et øyeblikk om sommerbad. Men det vannet er litt for kaldt ennå for min del.

Hele veien finner du flotte skilt som forteller deg historien om alle gamle plasser du kommer til.

Husmannsplassen Grøstadstrand og båtbyggeriet på Grøstadstrand var Nesoddens eldste båtbyggeri. Dette huset er eid av kommunen så her kan alle nyte den flotte tomten som strekker seg helt ned til vannet.

Bomansvik brygge – De første dampbåtene kom allerede i 1913. Bryggen ble bygget av Georg Boman som som solgte tomter til byfolket. Folk måtte jo ha transport fra hovedstaden Kristiania.

Vakre hvitmalte gamle hus på Bomansvik Brygge.

Ved siden av brygga finner vi en liten idyllisk badestrand og stien følger vi videre langs sjøen.

Dette er Nesoddens østside for meg, små trapper og gamle porter og gjerder fra en svunnen tid. Det er nesten som et museum.

Dette er vel det Nesodden er mest kjent for, alle de vakre badehusene.

Her er flott tilrettelagt for en liten rastepause. En liten terrasse klemt inn i fjellsiden.

Et tau å holde i for de som synes det er litt kronglete akkurat her.

Vi følger den godt merkede stien videre og kommer inn på ny grusveien som skal føre oss til Presteskjær.

Sole – Dr Niels Quisling bygde dette sommerstedet i 1899. Det er 7 mai 1945 og familien Quisling har flytter ut på landstedet Sole. Mor drar til Oslo for å kjøpe sukkertøy, krigen er slutt. På tilbakeveien på Nesoddbåten blir hun både slått og spyttet på. 8 mai blir mor og far hentet og folk kaster stein på bilen, de blir satt i arrest. Alene igjen sitter Eli Quisling i sjokk. Doktoren fant på denne tomten en helsebringende kilde han mente var radioaktiv. Flaskene ble solgt på apoteket i Kristiania og det var helt vanlig vann. Les mer om historien her. Og mange vil kjenne igjen mye i denne filmen Maskeblomstfamilien som ble spilt inn her. Eli med alias Vivian Sand har skrevet boken «Solebarna» om livet her.

Marielund (Juten) – ble anlagt av en av ildsjelene i Næsoddens telefonselskab, grosserer Peder Holter-Sørensen, før det ble overtatt av kommunen i 1905. Det samme skjedde forøvrig med telefonselskapet, det tok også kommunen over heldigvis.

Et nydelig lite badehus vi fant nede på Rudstranda. Allerede på 1700 tallet lå det en husmannsplass her «Rudstrand», den ble lagt ned på 1800 tallet.

Rudstranda Brygge – Fra 1900-1939 kunne man hoppe av båten her. Det ble i 1903 etablert postkontor her men den holdt bare ut et år til 1904. Det stod også en fiskestue her fra 1700 tallet, denne er borte, bare noen gamle syriner vitner om at det en gang bodde folk her.

Nesodden er en blåveisbygd, blåveisen lyser så vakkert mot deg overalt på denne tiden av året. At blåveisen er fredet er en myte, men plukk den varsomt så ikke rota følger med.

Skjærløkka – var husmannsplass under Rudstranda. I 1867 bygget konsul Eger sin sveitservilla her som sommerresidens. Dette ble et av Nesoddens første landsteder. Kommunen kjøpte tomta i 1981, solgte husene, men beholdt konsulens flotte hage som friareal.

Skjæret – Litt nordover herfra kommer du til Skjæret. I hele min oppvekst ble det fortalt at her danset Sonja Henie på skøyter om vinteren. Historien er nok sann for det var Sonjas far som eide Skjæret. Stedet ble bygget rundt 1900 tallet. Anbefaler forresten filmen om Sonja, flott film!

Presteskjær – Så er vi fremme på Presteskjær, min barndoms strand. Best husker jeg sankthans feiringene hvor den lokale kjøpmannen Arnt M Løes skjøt opp mengder med fyrverkeri og vi barna løp rundt i skogen etter ved til bålet. Herlige minner og den dag i dag feirer vi alltid sankthans ved sjøen.

Presteskjær var engang et ordentlig skjær, den gang vannet stod mye høyere.

Stranden og skogen tilhørte prestegården. Her vil du finne fundamentene etter prestens badehus.

Bak den vakre ensomme svanen skimtes gamle Presteskjær brygge, den eldste brygga på Nesodden. Den ble sannsynligvis bygget samme året som Bundefjord Dampskibsselskap ble etablert i året 1874.

Presteskjær brygge – veien til Kirken og videre ned til Presteskjær ble hovedfartsåren inn og ut av Nesodden. Denne nye brygga ble bygget i 1918. Trafikken var til tider så stor at presten klaget på all støyen.

Følger du denne veien rett opp alle bakkene så kommer du altså til Nesodden kirke. Vi velger grusveien videre nordover mot Kirkevika.

Kirkevika – Er et stort flott friområde eid av Nesodden Kommune. Her er fantastisk sandstrand, svaberg og flotte gress-sletter som er supre til telting. Her er det enkelt, det er utedo til de besøkende.

Helt fra middelalderen var kirkevika kjent som en bra havn og man la båtene der når man kom sjøveien fra Oppegård og skulle til kirken. Nesodden og Oppegård var en kommune og et prestegjeld frem til 1915 til tross for litt kronglete vei imellom. Man måtte altså ro over.

Vi passerer stranden og husene og følger stien innover i skogen.

Trapper dukker opp hvor du minst venter det.

Vi kommer frem til asfaltveien og skvetter godt når vi titter opp på den vinkende mannen. Om det er ment som å være fugleskremsel eller menneskeskremsel vites ikke.

Torvvik brygge – ble bygget i 1920 av butikkeier Anton M Løes. Løes skaffet seg personbil i 1924 og brukte veien flittig. Bryggen ble viktig både til henting av varer og til etablering av hytteområde som igjen skaffet kunder. Når sønnen Arnt overtok etablerte han seg oppi veien på torvet og også på nordsiden og på vestsiden.. De ble bare kalt Løes-butikkene. Han var en beintøff forretningsmann som aldri tok en dag ferie. Vi gikk alltid julebukk til han og fikk et digert nett med appelsiner. Det var stas.

Nå går vi videre langs sjøen på det strekket jeg synes er den fineste. Noen har laget noen flotte landganger som gjør turen enklere.

Her går kyststien langs sjøen hele veien, så husk badetøy om sommeren.

En bitteliten vik med litt sand som sannsynligvis har vært ballast på en av skutene engang for lenge siden.

Vi krysser Sørbybekken over denne brua. Bekken kommer fra Sørbyvannet høyere opp.

Denne har stått her så lenge jeg kan huske og minner meg om min egen oppvekst i denne grenda med utedo, lommelykt og det iskalde dosetet.

Sørby brygge- med navnet fra gården Sørby. Brygga var opprinnelig et båtbyggeri rundt midten av 1800 tallet. 4 digre seilskuter bygget studenten Paul Røer her. Mastene ble lagret på Rundholtstranda nord for brygga. Visste du at filmen «Kongen av Bastøy» hadde innspillinger her.

Det var to bryggehus, ett til damene og ett til herrene med inngang gjennom gulvet ned til sjøen. Båtruta her ble lagt ned på 70-tallet. Her hoppet vi uti time etter time, år etter år. Her hoppet på isflakene mens vi utålmodig ventet på sommeren og midt inne i skogen her hadde vi vår egen møteplass, «Brigdehytta». Her var min lykkelige barndom og ungdomstid sammen med fastboende om vinteren og hyttegjestene om sommeren. Livet er så skjørt, en lykkelig tid fikk en brå slutt. Derfor betyr denne brygga mye for meg <3

Solbergskogen og Strandparken – jeg kan ennå huske det var fester her om sommeren. Her var det dans, bål og tombola. Solbergskogen var endel av Solberg gård og ble utparsellert i 1925.

Gamle smijernsporter, stakittgjerder, steintrapper delvis skjult under mosen, de grå kassene som minner meg om årene som avisbud. Tenk at Aftenposten hang opp egne kasser overalt!

Fjordvangen – et navn som ble laget under krigen. Her var det saltkokeri på 1600 tallet. Sjøvann ble kokt og saltet ble solgt. Brygga var endel av Flateby gård som var eneste gård på Nesodden som gikk fra øst til vest tvers over fra fjord til fjord.

I 1924 kom en trebrygge her. Det var dansegulv her også i sin tid og det var dans annenhver lørdag. I 1940 kom steinbrygga og det ble ventebu og kiosk her. Lykkeper var her for siste gang Desember 1988.

Stien videre nordover er litt mer krevende, men lett å finne.

Trærne her er ikke bortskjemte med jord, men det ser ikke ut til å være noe problem.

Det blir litt krattskog men det er godt opptråkket sti hele veien. Det er veldig mange som bruker kyststien.

En liten perle av en sandstrand finner vi rett syd for Berger. Evig takknemlig for all sandballasten som ikke bare laget sandstrender men som også tok med seg frø fra alle verdensdeler.

Berger – tilhørte den eldste gården på Nesodden Berger gård fra 300 tallet. Gårdeierne var skipsredere og de bygget over 11 skip. Fra 1914 og utover ble det bygget hus, veier, butikker og selvfølgelig dampskipbrygge her. I min barndom lå det hele 3 butikker herfra og opp til hovedveien.

Herfra må vi traske et godt stykke på asfalt gjennom det enorme villastrøket på Hellvik. Helt ugjenkjennelig fra min tid barndom her. Dengang var det bare hester som gjaldt og vi var lommekjent på alle grusveiene her.

Hule trær får stå i fred til glede for fugler og insekter. Alle hule eiketrær på Nesodden er kartlagt.

På 80 tallet var det 11000 beboere om sommeren og antallet doblet seg om sommeren. Vi passerer hytte etter hytte som nå blir bebodd hele året. Kanskje ikke fullt så idyllisk om vinteren med bratte bakker og alle trappene overalt.

Hellvik brygge – I 1857 ankom den første båten. Dette var en hjulbåt som het Dragen som tilhørte Christiania og Omegn Dampskibsselskap. Det tok ennå 25 år før man så muligheten til å etablere sommersteder på Helvik som det het dengang.

I gamle dager ble Nesoddbåtene kalt pappabåtene. Om sommeren flyttet familiene ut til feriestedene sine langs hele Nesoddlandet. Pappaene pendlet hver dag til jobb i Oslo med båtene.

Hellvikbukta – her er en flott sandstrand og det er supert å bade fra moloen. 

Moloen her ble bygget i 1915 da det begynte å bli et stort behov for en ordentlig småbåthavn. Rundt 1850 var det et lite båtbyggeri her på Hellvik ellers så var det svært lite å leve av her. Både gårdeiere og huseiere tjente etterhvert gode penger på å leie ut sommersteder til Oslofolket. Husene ble ofte bygget med litt god størrelse da det var sosieteten i Oslo som leide de. De mindre velstående hadde ikke penger til dette. De fastboende påtok seg også jobben med å holde både hus og plen vedlike for hyttefolket og gjorde dette til næring.

I 1923 ble det etablert butikk her av Hokholt og han etablerte også etterhvert «Helvik i Bundefjorden poståpneri». Min tur avsluttes her, men forsetter du inn Hellvikalèen så kommer du inn til Hellviktangen..

Litt om Hellviktangen

Er Nesoddens kulturperle og stolthet med kafe, selskapslokaler og konsertarrangementer. Dette var i sin tid et fasjonabelt sommersted hvor eieren bygget sin egen brygge og kunne ta imot sosieten i Oslo til festligheter. Etterhvert ble det bakernes feriehjem. Etterhvert kjøpte staten huset for å sikre friarealet rundt Oslofjorden og planen var å brenne ned huset. Heldigvis ble det reddet av Hellviktangens venner og kommunen fikk lov å ta over eierskapet. Det er virkelig verdt et besøk.

Signalen

Enten du velger å ta bussen herfra eller gå helt til tangen så kan du avslutte dagen med et helt spesielt måltid på Tangen brygge. Folk kommer fra fjern og nær for å oppleve Nesoddens stolthet, restauranten «Signalen Sjøbad». Den ligger helt ned på bryggekanten med panoramautsikt til Oslo. Her får du servert bærekraftig sjømat og lokale grønnsaker og vi kan love deg en smaksopplevelse du aldri før har opplevd. På taket kan du nyte et glass vin eller fem, for rekker du ikke båten så kan du alltids ta neste båt….eller neste….

Kilde: Nesodden Historielag.

Gjerne del innlegget mitt!

18 Replies to “Nesoddens vakre kyststier – Blylaget til Hellvik”

  1. Mange fine bilder og kommentarer, men jeg må rette på en ting. Du sier at Torborg Nederaas bodde på Bomansvik,det er feil. Hun bodde på Blylaget, i det store huset som ligger opp for Blylaget brygge.

  2. Tusen takk for tilbakemelding, da skal det rettes opp! Min mormor og morfar bodde i samme huset når de kom til Nesodden, Harald Dal og Reidun Dal. Skulle gjerne visst hvilket hus det er om noen vet.

    1. Du fant kanskje huset, det er kanskje fortsatt brunt. I Bjerklunds bok: Kunstnerkommunen, står det at Ingeborglund ble kjøpt av Arnulf Øveland i 1921 og solgt til Nedreaas og Njå i _47 av hans fraskilte kone Hildur. Det var hos henne mine foreldre leiet i 2 etg. Et veldig kaldt hus på alle måter. Torborg Nedreaas skrev de fleste av sine bøker der.

  3. Takk for fin tur👍🏻😊gamle knær gjør at slike turer opplever jeg ikke lenger——og jeg som i sin tid var turleder😅 Så hyggelig at noen bruker tid og krefter til glede for mange.. Tusen takk!

    1. Tusen takk, dette var veldig hyggelig å høre. Det er veldig mange som aldri får opplevd disse stedene og det er litt trist. Håper det kommer flere steder som er bedre tilrettelagt. I sverige er de så flinke til å lage gangbruer langs klippene, vi har mye å lære derfra.

        1. Huset i Karl Pedersens vei ble fraktet til Blylaget på en flåte
          Huset stod tidligere i Trondheimsveien 2 og var bankbygning ( Aker Sparebank ) Det var bankfilial i første etasje og direktørbolig i andre etasje

          1. Wow! For en fantastisk historie! Dette visste jeg ikke. Hva folk kunne finne på å gjøre med det de hadde av utstyr den gangen. Takk for at du fortalte, moro å høre.

  4. For en flott billedbeskrivelse. En tur jeg nå kommer til å ta som følge av din artikkel. Om jeg ikke husker feil så ligger (lå?) danseplassen ved Fjordvangen litt nærmere Sørby, mellom Fjorveien og fjorden (et stykke før den siste veistumpen går ned mot brygga).

    1. Så utrolig hyggelig å høre! Danseplassen tilhører Solbergskog og ligger et lite stykke bortover grusveien før du kommer til Fjordvangen. Den ligger vel nærmere Fjordvangen enn Sørby. Men du ser den med en gang du kommer dit. God tur, praktfullt om dagen nå. Husk badetøy.

  5. Det var dansegulv også ved Fjordvangen brygge, inn under fjellet før en går ut mot brygga, frem til ca 1956.
    Du sier det var 3 butikker på Berger – men det var vel bare 2, Berger Landhandleri og Knut’ern? Men 3 butikker på Hellvik.
    Du har laget en veldig flott reportasjen – med mange fine bilder. Tusen takk for at du deler med oss andre.

  6. Morsomt og flott tur langs kyststien, noen godt kjente trakter og noen man ikke husker så godt. Kan jeg få nevne at dansegulvet på Fjordvangen ikke lå på selve brygga, men lenger oppe i skogen på den stien som er snarvei langs bekken. Mange sommerminner og nå har vi i 20 år bodd her i hus som erstattet den lille hytta vi hadde. Takk for turen.

    1. Så hyggelig å høre! Virker som det er litt uenighet om hvor det dansegulvet lå så alle innspill tas imot med takk. Uansett synd disse bryggefestene blir borte, var en hyggelig tradisjon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *