Mehamn – Norges nordligste og vakreste hurtigrutehavn

Å kjøre rundt i Finnmark i bobil gir en fantastisk frihetsfølelse. Store flotte bobilplasser og uendelige muligheter til fricamping.

Reisen ut – I dag skal vi reise helt ut til vakre Mehamn på Nordkinnhalvøya. Øverst i Norge spriker landet vårt så mye med tærne ut i det kalde barentshavet at hver tå er en hel liten reise for seg selv. Det er vel den enkleste måte og forklare hvor lange avstander det er her oppe i Finnmark.

Tanamunningen – På veien ut til Gamvik passerer vi fantastiske Tanamunningen naturreservat som er det største deltaområdet i landet. Et fantastisk syn med alle sandbankene som ser ut som små sydenstrender i elva. Vi tar oss en tur ut på munningen, men med 16 meter bil med henger så blir det å rygge tilbake. Så har du campingvogn og ikke er glad i å rygge, så ikke kjør ut dit.

Vi følger veien rett nordover på Nordkynvegen gjennom et praktfull landskap.

En nyskjerrig rev ønsker oss velkommen til havna i Mehavn.

Meham bobilparkering – Vi får parkert bobilen på en av Finnmarks fineste bobilplasser og får den mest fantastiske utsikt man kan tenke seg over det blikkstille vannet i havna.

Kvelden kommer fort når man har kjørt hele dagen, så vi får vente til imorgen med å utforske plassen. I stedet blir det å fyre opp i bålpanna og nyte de flotte speilingene av alle fiskebåtene som ligger til havn.

Idag skal vi utforske byen fiskerihovedstaden på Nordkyn, denne lille byen med nesten 800 innbyggere. Selv om byen ser stille og rolig ut idag så er det et rikt kultur og natteliv her og de arrangerer flere festivaler og kulturarrangementer i løpet av sommeren.

Byen har et flott gammelt branntårn. I branntårnet hang man opp brannslangene for å få tørket de. Brannslangene den gang var laget i tungt lerretstoff og de var helt avhengig av å få tørket de etter bruk. Man kan bare forestille seg hvor tunge de må ha vært når de var våte.

Jeg ble så fascinert av dette gamle fiskemottaket. Her har gresset klart å få feste gjennom årenes løp og et tykt lag med plen lager nærmest en oase for måkene som bor her.

I Mehavn er det fiske som er den viktigste næringen. Her er det fiskemottak og fiskeindustri. De har bygget to lange moloene i den indre havnen slik at fiskeflåten og andre båter kan ligge trygt.

Vakre Mehamn kirke speiler seg i sollyset. En langkirke i betong ble bygget her i 1965. Et ganske så praktisk byggemateriale på disse værutsatte plassene.

Det nedlagte fiskebruket viser fra sjøen sitt klare budskap «Stopp trålerpampans kvoteran». Et opprør mot Aker-konsernet og en kamp om kvotene kommer opp i minnene.

Mehamn har vært et handelssentrum siden Pomortiden. Pomorhandelen var handelen som foregikk mellom Nordmenn og russere mellom 1700 og 1900 tallet. Først ulovlig men senere legalisert. Selve handelen gikk ut på å bytte varer. Pomorene hadde med seg mel og kort, spesielt russermel som var rugmel. Dette byttet de mot norsk fisk og skinn som samene hadde. Under denne tiden utviklet de et eget russenorsk språk, kalt handelsspråket.

Av Hurtigrutens 34 havner, er Nordkynterminalen hurtigrutas nordligste stopp. Det hele startet med Vesteraalens Dampskibsselskab og det var los Andres Holte som hadde den aller første turen hit til Mehamn i 1893 med båten D/S Vesteraalen. Hun gikk i rute frem til 1891 hvor hun ble byttet ut med en større båt.

Utrolig flott å se Kong Harald så elegant lande på kaia. Når jeg ser hurtigruta så tenker jeg tilbake til alle historiene jeg har lest opp igjennom. Om livet her i Nord og om hvordan hurtigruta var det viktiste bindeleddet mellom nord og sør. Om alle som reiste til Kristiania for å skaffe seg jobb, om hvordan det var å komme dit å snakke så annerledes og gleden over å ta båten hjem til jul.

Men det er nok dette huset Mehamn er mest kjent for. Her på nissehuset kan du oppleve Europas største samling av nisser og juleeffekter. 26000 gjenstander befinner seg i dette huset som også er overnattingsplass og stedets lokale pub.

Vi får en fantastisk reise gjennom historien bak alle nissene. Noen historier er så sterke at man tar til tårene. Som historien om nissen som fikk bli med i skipsekken når den unge soldaten mønstret på båten. Båten gikk tragisk nok ned her i Mehamn. Nissen ble skyllet i land i Mehamn sammen med de døde soldatene og havnet her på museet. 30 år Senere kommer moren til den tapte soldaten på besøk og gjenkjenner nissen til sin sønn.

Vi får høre historien om nissen som ble gravlagt under krigen, noe som ikke var så uvanlig når folk desperat prøvde gjemme sine kjæreste eiendeler for tyskerne. Mange år senere ble den gravd opp igjen og havnet her i dette huset.

Og vi får noen festlige historier, som når de dro til Danmark for å handle inn nisser. Bilen var fylt til randen av nisser, når det på veien dukker opp en kjempestor gipsnisse. Det fantes ikke en centimeter plass igjen i bilen, så nissen endte med å sitte på fanget den lange turen fra Danmark til Finnmark.

Men det var her historien begynte, med denne nissen. En liten gutt på 4 år som fikk nissen av sin mor. Gutten ble så betatt av nissen at han senere begynte å samle på de. Nå er det 45 tusen gjenstander i samlingen, bare 26 tusen er stilt ut.

Her kan man vandre i timesvis gjennom historien og la seg fascinere over hvordan de klarte å lage julepynt av det lille de hadde den gangen. Det ble også en vandring i krigens historie med ting du ikke ante fantes. Marsipanformer og julepynt formet som hakekors gjorde dypt inntrykk

Etter nissebesøket fortsetter turen ut gjennom den lille byen og ut mot storhavet. På veien treffer vi på den vakreste hest jeg noen gang har sett. Etter et helt liv med hest fikk jeg følelsen av å endelig møte den ekte «Silkesvarten». Det ble mange bilder før jeg klarte å løsrive meg.

I det jeg sykler over toppen åpenbarer det seg den vakreste bukt med det klareste vann man kan tenke seg. Det er et tureldorado her ytterst i Mehamn.

Det har ikke bare vært Røkke som har opprørt fiskerne her oppe. Svend Foyn etablerte i 1885 hvalfangststasjoner langs hele Finnmark. Rovfiske etter hval skapte store problemer for fiske. Fiskerne er avhengig av at hvalen jager fisken inn mot land, men det ble mindre og mindre hval. 2 juni 1903 gjorde de opprør og stasjonen i Mehamn ble ødelagt. Året etter ble hvalen fredet.

Fjellformasjonene her i Finnmark er helt spesielle. Overalt er det skiferformasjoner som dette og mange steder fremstår de som rene kunstverk.

Så var det bare å parkere sykkelen, for her finner du de flotteste stier i terrenget.

Neste stopp er Svalbard og så Grønland. Det er ubeskrivelig å stå her på toppen av Norge og skue utover barentshavet.

Tyskernes kystbatteri på Vevikneset – Batteriet her på Vevikneset var en del av tyskernes forsvar mot invasjon fra sjøen. De hadde laget den såkalte «Atlanterhavsveggen som bestod av 1250 anlegg fra Biscaya til Barentshavet. Anlegget her i Mehamn var en av 5 batterier her i Tanafjorden og fikk navnet HKB 5/480 Mehamn.

Mehamn brenner – 6. november 1944 satte de fyr på Mehamn. Husdyr ble skutt, båter senket og folk flyktet til fjells. Der holdt de seg skjult så lenge ødeleggelsene pågikk. Noen gjemte seg også i disse bunkersene som stod igjen etter tyskerne. Det føles utrolig rart å stå her midt i det man bare har hørt om i alle disse årene.

Det er vel ingen steder det er så stor kontrast mellom himmel og helvete som her opp i nord. I det ene øyeblikket bader naturen i det vakreste sollys mens havet ligger helt blikk. I neste øyeblikk koker hav og himmel i storm og dønninger. Her tjorer man alltid båten for storm.

Torskehodene henger til tørk og er snart klare for eksport til andre land.Torskehodene går mest sannsynlig til Afrika. Visste du at Nordnorge og Finnmark er eneste sted i verden som har klima for tørking av fisk ute på denne måten.

Det er ganske greit å komme seg til Mehamn med fly. Man lander på Mehamn flyplass og kan ganske enkelt traske inn til byen. Flyplassen her ble bygget i 1974. Jeg klarer ikke la være å tenke på hvordan det er å lande i storm med disse små flyene.

Jeg vet ikke om det er klippfisk, boknafisk eller hoder som tørkes her, men det kan kanskje noen finnmarkinger fortelle meg mer om. Jeg har i hvertfall aldri sett denne måten å tørke fisk på før.

Dagen går mot kveld og all den gode grillmaten er i ferd med å lure oss ned i godstolen i bilen. Men med nordlyset på hell og verdens flotteste utsikt skjønner vi raskt at vi må komme oss ut på Vevikneset igjen.

Så her sitter vi på toppen av Norge og klyper oss litt i armen over at vi får oppleve denne utsikten på en så fantastisk kveld som dette.

Helt til solen så vidt dupper ned i havet og lurer oss til å tro at det blir en solnedgang før den brått dukker opp igjen.

Ønsker du å kjøpe denne reven eller andre bilder fra Mehamn som filer, så ta kontakt med Fotograf John Aavitsland.

Har du lyst til å oppleve flere vakre plasser i Finnmark så trykk på linkene under:

Nordkapp – På toppen av Norge i solnedgang
Vakre, mektige Vadsø – Finnmark
Porsangerfjorden – Finnmarks lengste fjord
Karasjok, samenes rike – Finnmark
Det urgamle fiskeværet Gamvik – Finnmark
Vakre Syltefjord – Finnmark
Verdens nordligste fastlandsfyr Slettnes fyr – Finnmark
Norges største fiskevær Båtsfjord – Finnmark
Kiberg og Partisanmuseet – Finnmark
Vardø – et historisk gammelt fiskevær
Hamningberg – Fiskeværet som overlevde krigen og ikke ville bli et museum
Hammerfest i Finnmark – Verdens nordligste by

Gjerne del innlegget mitt!