Roadtrip USA -21 dager i mustang!

Vestkysten – California-Nevada-Utah-Colorado-Arizona

California, Nevada, Utah, Colorado, Arizona, Mustang, Ville Vesten, sandstrender, nasjonalparker, Cowboyer og indianere, Hollywood. Bli med oss på dette fantastiske eventyret på 21 dager.

Vi har ikke skrevet ned veien vi har kjørt på. Vi setter GPS på et mål og deretter kjører vi på alt vi kan finne av småveier. Vi kjørte totalt 800 norske mil så det sier seg selv at vi ikke kan skrive ned hver eneste vei vi er på, bare retningen. GPS er det viktigste vi har i bilen og vann, mye vann….

Vi valgte å ikke kjøpe noe simkort, og heller bruke all tiden på å følge med på veien, blås i tripadvisor og hotellsøk, nyt turen istedet! Det er uansett bare nødnett nesten hele veien. Planlegging og bestilling av neste natts opphold gjorde vi på hotellenes gratisnett, det er nok av tid til dette når du litt døgnvill våkner kl 3 om natten.

DAG 1 OG DAG 2 – LOS ANGELES FLYPLASS – SANTA MONICA – PISMO BEACH – PACIFIC COAST HWY 1 (CALIFORNIA)

Vi fløy med Norwegian og landet i LA på kvelden. Etter 13 timers tur var det så deilig å vite at vi bare skulle rett til flyplasshotellet. Det blir gjerne konsumert litt vin underveis og da er bilkjøring uansett ikke noe tema. Etter å ha hentet bagene våre (for du drar aldri på leiebiltur med kofferter, spesielt ikke når du har leid cabrolet) var det enkelt å finne shuffelbussene som gikk direkte til hotellet vårt. Ikke regn med noe god standard på disse, de er som oftest ganske nedslitt. Dagen etterpå tok vi samme shuffelbuss direkte til Budget og fikk hentet ut leiebilen. 

Å se verden fra en cabriolet istedet for en vanlig bil/bobil er en helt ny opplevelse og kan ikke sammenlignes med noen annen biltur vi har gjort. Å cruise avgårde med taket åpent og føle at du er utenfor bilen hele tiden, er helt fantastisk og verdt hver eneste krone. Vi hadde taket åpent i 21 dager, vi dro heller på oss dunjakkene i de kjølige sommerkvelder.

Første etappe langs Californias vakre kyst. Pass på å ta av fra motorveien slik at du kommer ut på Route 1! Mil etter mil med fantastiske strender, solnedganger, spektakulær natur og frådende hav. Det er ikke for ingenting at enkelte strender kalles den amerikanske rivieraen. Her kan man oppleve å møte kjendiser på stranden, se det fantastiske dyrelivet, gå, sykle, eller bare nyte livet helt til solen går ned i horisonten. Her er det laget utallige filmer, fotoshooter og mange berømtheter bor langs denne verdensberømte kysten.

Fantastiske Santa Monica innbyr til soling, bading, surfing og sykling langs stranden. Min mann allerede i gang med fotograferingen her. Santa Monica her 325 soldager i året, er et yndet turistmål og er en av mange fantastiske strender langs highway 1. Du kan finne alt fra de mest turistifiserte strendene til små lune viker. Vi skal tilbake til Santa Monica på slutten av reisen og da blir det flere bilder herfra.

Hvem har vel ikke sett Baywatch fra 80-tallet. Badevaktene var ikke her lengre på denne tiden av året, men artig å se igjen badetårnet. Eller badetårnene, for de står plassert nedover hele stranden.

Det er mange stoppesteder på veien langs havet. Kjør innom Malibu som er en yndet sted å ta fotografier, en  strand som tidligere var eid av 20th Century Fox Studios og ble brukt i mengder av filmer. Malibu er også kjent som location i two and a half man og man kan møte flere berømtheter på stranden her. Vi stoppet også på den vakre stranden på Santa Barbara. Folk som har bodd eller bor i Santa Barbara og området rundt er Brad Pitt, Oprah Winfrey, Steven Spielberg, Jennifer Aniston, Ellen DeGeneres og Tom Cruise.

Måtte ta et bilde av denne kule Cola-bilen. Kan vel ikke bli mer amerikansk enn dette.

Etter en lang dag langs highway 1 landet vi omsider i Pismo Beach hvor vi hadde bestilt et dyrt men lekkert rom med utsikt mot havet. Det ble et langt kvelds-bad i fantastisk badevann. Men også første sjokkerende møte med dyrelivet her da jeg brått stod ansikt til ansikt med en enorm sjø-elefant. Vet ikke hvem som skvatt mest av meg og den, den var nok mest nyskjerrig. Men med tanke på både sjøløver og hvithaier ble det med det ene badet for min del. Det ble å nyte solnedgangen istedet

Det er bare å venne seg til dette med en gang, og den tilvenningen går igrunnen veldig fort. De fleste rom har to dobbeltsenger. Man blir fort bortskjemt med å kunne breie seg i egen seng. Utrolig digg etter veldig lange kjøredager.

DAG 3  – PISMO BEACH – SAN FRANCISCO (CALIFORNIA)

Etter en diger vaffelfrokost med sirup, sukker og krem og elendig kaffe (neste gang husker vi å ta med kaffepulver fra Norge) fortsatte ferden videre langs gamle highway 1, altså kystveien. . Vi fulgte den gamle veien langs kysten fra Pismo Beach til Morro bay, videre opp til Carmel-by-the-sea helt til vi endte i byen San Francisco. Med tanke på vår lange reise ble det prioritert hardt hvor vi skulle stoppe langs veien. Blir ikke tid til så mye badeferie når man er på biltur og ikke var det spesielt varmt heller.

Første stopp var Morro Bay og en tur ut på Piren Cayucos Pier. Et fantastisk byggverk som innbyr til en liten spasertur utover havet. Her kunne vi på nært hold oppleve store flokker med pelikaner. Hele piren var sponset av  enkeltmennesker eller familier som hadde hver sin plakat på piren. Det kunne være bare et navn, en hilsen et minne inngravert på skiltene. En flott opplevelse med en fantastisk utsikt begge veier.

Praktfull natur, lyng, blomster, tang og tare i de vakreste farger oppover hele kysten. 

Det er mye dyreliv å se. Møtte på denne på en av alle våre stopp langs veien. Søte og nyskjerrige, og har du mat i hånden har du brått et ekorn i fanget. De er helt tydelig vant med turister. 

En opplevelse å se de gigantiske sjølelefanter på stranden nær Piedras Blancas fyrtårn, få kilometer fra Hearst Castle. Det er laget egen parkeringsplass for nysgjerrige turister og hele området er heldigvis godt organisert med god avstand mellom oss og dyrene, og det er fantastisk å se så store flokker med disse enorme dyrene. En sjøelefant kan veie opptil 4000 kg så den er mye større enn både sel og sjøløve.

Det var altså denne jeg fikk nærkontakt med under mitt kvelds-bad. Men sjø-elefantene har en stor fiende, nemlig hvithaien. Det var fælt å se flere av dyrene ligge på stranden med store bittskader etter møte med hai. Store deler av kroppen manglet på flere av dyrene. De led dessverre en trist skjebne på den vakre stranden.

Den fantastiske bruen Bixby Creek Brigde! Anbefaler en stopp her.Her kan man velge mellom surfestrender, familiestrender eller små viker som denne. Gamle route 1 er en fantastisk rute med et landskap i stadig forandring. Blått hav, frådende sjø, duften av lyng. Så utrolig vakkert!

Man kunne fint ha tilbrakt flere uker langs denne kyststrekningen, her er mange små koselige byer og mye hoteller, veldig dyrt i sesongen, med mulighet for oss vanlige å leie fantastiske rom litt utenom sesongen. Men det får vi gjøre en annen gang. En av verdens vakreste kystlinjer skuffet ikke.

Etter en lang dag ankommer vi San Francisco. Vi har leid hotell på utsiden av byen med utsikt mot havna. Noe vi kunne spart oss for da det er mørkt når vi ankommer.

DAG 3  SAN FRANCISCO (CALIFORNIA)

San Francisco er den mest folketette storbyen i USA etter NY. Byen er kjent for sin tåke, bratte bakker, Golden Gate Brigde, fengselet på Alcatraz og trikkene. Vår favorittattraksjon i alle storbyer er hoppe av og på bussene. Men denne gangen viste dette seg å være et veldig dårlig valg. Det var iskald og vi ble sittende på bussen i 4 lange timer. Vi var mer ute i skogen enn vi var inne i selve byen. Og byen var skuffende. Den var svært sliten og det var altfor mange tragiske skjebner gatelangs. Men for all del, noen elsker denne byen og vi så nok altfor lite av den. 

Alcatraz eller pelikanenes øy som den har sitt navn fra, er en øy rett utenfor byen. Dette var fra denne bryggen alle krigsfangene ble brakt til øya fra 1859. I 1934 ble det omgjort til et føderalt rømmingssikkert fengsel. Det iskalde vannet og de lumske strømforholdene stoppet ett hvert forsøk på å unnslippe fengselet. Her ligger også det eldste fyrtårnet på USA’s vestkyst. Skal du besøke Alctraz så må du forhåndsbestille minst 14 dager i forveien!

Centralstasjonen i San Francisco.

Ombord i bussen er det forbudt med selfiestenger. Ikke så rart med dette nettverket av strømførende kabler til trikkene. Dette er helt klart trikkens by.

Det gjelder å se opp…veldig flott og veldig dyrt.

Ifølge guiden så var vi svært heldige som fikk se Golden Brigde. Tåka ligger ofte tett her. Du kan både gå og sykle over broen, men det var veldig lite fristende så gjennomkalde som vi var.

Vakre typiske victorianske hus i pastellfarger, flere berømte filmgater. Vi kom oss omsider av bussen igjen nede i havna og tuslet ut på havneområdet Fisherman’s Wharf.

Der ble det en tur på akvariet Aqvarium of the Bay, noe vi ikke så ofte gjør nå når vi ikke har barn med oss lengre. Det mest spennende var nok den store tunnelen. Her kunne vi vandre blant haier og annen fisk i betryggende avstand. Med haifobi så ble dette en skremmende men flott opplevelse likevel. Greit å ta noen utfordringer her i livet.

 På Fisherman’s Wharf kryr det av turist. Prisene på suvernirer er tredoblet og det samme er maten. Etter en kort rusletur begynte vi å lengte tilbake til bilen og landeveien. Vært her, sett det, men byen havner ikke på listen over steder vi har lyst til å se mer av, dessverre.

DAG 4 SAN FRANCISCO – YOSEMITE (CALIFORNIA)

Så utrolig deilig å endelig sette kursen østover. Det var stor overgang fra byen til dette landskapet. Selv etter mange år med hest har jeg aldri i hele mitt liv sett så tørt gress. Tok man gresset i hånda ble gresset forvandlet til støv!

Måtte ta et bilde av bilen mens den ennå var fin og hvit. 36 varmegrader og vidunderlig deilig å kjøre med taket åpent. Første vi måtte kjøpe på bensinstajon var capser og solkrem. Og selvfølgelig toppe tanken og fylle på med vann. 36 grader her er utrolig nok behagelig temperatur.

Det går kuer på jordene og det finnes ikke annet enn tørre strå så langt øyet kan se. ikke et vannkar, ikke en bekk, alt er helt uttørket. Helt umulig å forstå hva de lever av og hvordan de får i seg drikke. 

Typisk amerikansk, postkasser med vimpel som skal varsle at det er post i kassa. Den ene mer sliten enn den andre. Ja, måtte kjøpe meg en sånn når jeg kom hjem. 

Det skremmende syn som møtte oss på vei inn i Nasjonalparken Yosemite. Det brant overalt! Og overalt stod det skiltet, ikke ring brannvesenet, vi vet det brenner. En brann kan kan gå som en vegg i 80 km i timen. Med en mann som har vært brannmann i 20 år så visste vi altfor godt hvilken risiko det er i kjøre i et så tørt område. 

Etter mange mil gjennom tett skog åpenbarte de seg foran oss, de fantastiske granittfjellene som folk kommer fra hele verden for å se. Yosemite er en fjellkjede i Sierra Nevada, California. Yosemite står på verdensarvelisten og ble nasjonalpark i 1890. Det er et enormt biologisk mangfold her, spektakulære fossefall og klare elver. 89 prosent av parken er regnet for å være villmark. 

Veggene her er opptil 900 meter høye og dette området er et eldorado for fjellklatrere fra hele verden. Målene er Half Dome og El Capitan, de mest kjente av fjellene. 

Overalt i fjellveggene henger det klatrere. Og folk klatrer også opp her helt uten tau. Om nettene sover de hengende i fjellsidene. De enorme fossefallene hadde dessverre tørket inn så de fikk vi ikke oppleve denne gangen.

Utrolig vakkert vann her og det gikk fint an å bade her. 

Bildet er tatt av Fotograf John Aavitsland. Vakrere kan det vel ikke bli. 

Var ikke mye vi rakk av Yosemite i kveld, nå måtte vi finne veien til Oakhurst hvor vi hadde bestilt overnatting. Men strekningene her er såpass lange og øde at det holdt akkurat tilbake til nærmeste bensinstasjon. Denne gangen var vi veldig glad vi hadde lastet ned bensinappen og at det var litt dekning.  

Sjekk den kule lysende hesten under bilen. Lekker bil, og utrolig behagelig å sitte i selv med min opererte rygg. Tilbrakte 550 mil i dette setet uten å få noen problemer. 

overnatting i oakhurst på typisk amerikansk rom igjen med 2 dobbelsenger og stort kjøleskap. Så husk å handle med mat fra matbutikken og dropp frokostene, de er stort sett elendige. 

DAG 5 – MARIPOSA – YOSEMITE NASJONALPARK (CALIFORNIA)

Dagens viktigste gjøremål, toppe tanken uansett hvor full den er. Tungvint system man må gjette seg til hvor mye man skal ha, betale først og fylle etterpå. Det man ikke får fylt for, får man i retur i kassa eller inn på kortet igjen. Husk kontanter, masse kontanter, mange steder de ikke tar kort. 

På veien tilbake til Half Dome og de andre granittfjellene stoppet vi på The Mariposa Grove of Great Sequoias for å se de enorme og mektige skogen som inneholder noen av verdens aller største – og eldste trær.

Takket være president Lincoln ble skogen fredet allerede i 1864. Området skulle være friluft og rekreasjonsområde.  Mange av de over 500 kjempetrærne er over 2000 år gamle. Trærne har utrolig nok overlevd branner i over 2000 år, men menneskene holdt på å ta livet av de både med forurensing og skjæring av tunneller som de har gjort her. 

Parken har nå vært stengt i 3 år og det har blitt brukt 350 millioner på å flytte parken 100 år tilbake i tid. asfalten har blitt fjernet, våtmarker opparbeidet igjen og parkeringen har kommet langt unna. Det går skyttelbusser fra parkeringen opp i parken. Sett av god tid til dette besøket. Treet bak meg var det største i hele skogen men det gikk overende på 1800 tallet engang og vil bli liggende her i mange hundre år til.  

Utsikten av brente trær var det overalt. 

Skremmende å tenke på at bare 38 dager etter at vi var der opplevde California tidenes dødeligste brann. Selv om det er båltønner overalt så er det rart at man i det hele tatt får lov å fyre opp her. Små branner var det overalt. 

Amerikanerne elsker å campe og de elsker utstyr! Her er alt superorganisert med leie av telt, tønner til bål, kiosker og selvfølgelig to kjørefiler inn i ødemarken. Fantastisk fascinerende og stor kontrast til fjellheimen her hjemme. 

 Du har to type amerikanere her. De kommer i digre biler, henger ut av vinduet med mobilkamera, kjører rundt i stort fart for så å forsvinne igjen. Og de som kommer i landrovere, har et hav av utstyr og som bor på leirplassene her. 

Men til tross for at det ser komisk ut med 2 fils veier med like høy standard som motorveiene i Norge så er de utrolig flinke til å ta vare på nasjonalparkene sine. Her er laget platting for at folk ikke skal tråkke på våtmarksområdene. For her snakker vi ikke om noen fotturister, her er tusenvis av dem i høysesong. 

Granitten er fantastisk vakker når lyset treffer på forskjellige timer av døgnet. Så sammen med en fotograf så ble det å tilbringe veldig mange timer her denne dagen. 

Så kom solnedgangen i Yosemite og la seg som et vakkert teppe over alle fjelltoppene. Det var ikke lett å få min mann til å dra videre fra dette stedet, han hadde nok blitt her en uke om han fikk muligheten. 

Og vi var der helt til mørket senket seg og vi fikk oppleve alle fjellklatrerne som gikk til ro for kvelden. Høyt hang de og vakkert var det med alle lyskasterne rundt i fjellveggen. Vi kom i prat med en pensjonert klatrer som fortalte oss mange historier om fjellet og menneskene og kvelden ble helt magisk. 

DAG 6 YOSEMITE – BEAR OF VALLEY- CARSON CITY – VIRGINA CITY (NEVADA)

På veien over fjellet passerer vi store skianlegg. Du merker på pusten at vi er veldig høyt oppe. Vi er oppe i høyder på 2400 til 3500 moh Nedover igjen på andre siden er det opptil 26 prosent helling. Akkurat der var jeg glad for at jeg ikke hadde en diger bobil. Overalt er det fantastisk natur med svært vakre skogområder. 

Denne utsikten åpenbarte seg når vi kom over fjellene og ut av skogene, sånn utsikt tar nesten pusten fra deg. 

En veldig fornøyd sjåfør i en fortsatt veldig hvit bil og en helt fantastisk utsikt!

Endelig fikk vi se en ekte prærieulv, en coyote. 

Veldig svingete, veldig bratt og ekstremt smalt. Noen ganger er man glad man ikke har bobil. Man kan lettere forestille seg kaoset her med snø og kjettinger i vintermånedene. 

Her kommer vi ned til Bear Valley. Må innrømme at jeg så meg godt rundt og denne gangen ikke etter slanger, men bjørner før tissepausen ble utført. 

Så for dere som synes det er trivelig å campe blant skogens ville dyr, husk å ta med langt tau og kjøleboks til maten. Her er det nemlig påbudt å heise maten opp i et tre så ikke bjørnene får tak i den. Jeg ville nok foretrukket at de tok maten fremfor meg jeg da men. 

Ikke vet jeg, men dette ser ut som et megakvessebrett for dyr som er større enn en katt ihvertfall. Så enten så har bjørnen vært her eller den forvokste katten pumaen som holder til i trærne her. Så ta en titt opp etter puma og en titt ned etter rattle snake før de letter på trykket. 

Om du vil oppleve en ekte cowboyranch fra den riktige tiden så er et besøk på Ranchen Danberg home ranch fra 1857 et absolutt «must». 
Her har de gjennom åresvis med frivelig arbeid holdt denne historiske gården ved like og det er åpent for publikum. Her er en enorm stor samling med gamle hestevogner. 

Dette flotte huset ble bygget av en familie som spilte en stor rolle i Carson Valleys historie. Heinrich Friedrich Dangberg var bare 18 år når han kom til Amerike i 1848. Han kom hit i 1856 hvor han bygget seg en tømmerhytte, giftet seg med en datter av amerikansk familie og fikk 5 barn. Hytta ble til et hus og etterhvert en av de største ranchene i Vest-Nevada. Det skal finnes en fantastisk samling foto her helt tilbake fra begynnelsen av 1800 tallet men det var dessverre lukket når vi var her. 

I 1902 stiftet familien Dangberg Land og Livestock Co., og i løpet av de neste tiårene ble gården av andre generasjon utvidet til nesten 50 000 hektar hvor de drev med storfe og sauer og dyrket landjorda. I 1905 etablerte familien byen Minden, og der etablerte i samarbeid med andre ranchere flere bedrifter med fokus på landbruk, bank og hotell. I dag eier Dangberg Home Ranch Historic Park dette viktige kapittelet i nevada historie. 

DAG 7  VIRGINA CITY (NEVADA)

En gammel prærievogn ønsker oss velkommen til Virgina City, en av turens virkelig store høydepunkt, en ekte cowboyby! Vi fikk leid et rom for to netter men måtte flytte etter en natt pga manglende internettdekning noe vi er avhengig av både for å få jobbet og for å få bestilt neste overnatting. 

Virgina City er en by i Storey County i delstaten Nevada.  I 2010 hadde byen 855 innbyggere. Virginia City vokste fram som en gruveby på 1800-tallet, etter funnet av en lang sølvåre. I årene etter ble det åpnet flere gruver i området, og på det meste hadde byen 25 000 på midten av 1870-tallet. Noen år sener minket uttaket fra gruvene, og folk flyttet ut fra byen.

Mange små artige hus i denne byen. De fleste godt inngjerdet, noe som ikke er så rart i en by som har så mye turister. Men disse har ihvertfall skjønt hvor viktig turistene er for byen og man blir mottatt med stor glede overalt. Spesielt på denne tiden av året hvor det er litt stille. 

Virgina City er en lang gate med butikker på begge sider. Ikke lang men så mye å se på at man må nesten sette av tre timer til tusling og et par timer til å oppleve stemningen i saloonen. Anbefaler også en togtur og min mann hadde en fantastisk historisk tur i turistvogna som trekkes rundt i traktor. 

Her kunne kjøpe med deg et bilde av gamle cowboyhelter og en masse andre snurrepiperier. 

En historisk gammel togvogn fra en svunnen tid. Ikke vanskelig å leve seg inn i historien i denne byen, her er det historie overalt. Det er rett og slett en tidsreise. 

Et enda eldre lokomotiv. Rart å se hvordan alt oppbevares ute i dette landet uten fare for at det blir helt ødelagt av vær og vind. 

Plakatbutikken og det er selvfølgelig James Deans siste film Giganten og Humprey Bogart som pryder inngangen.

Overalt her er det butikker fulle av historie som man har lyst til å ta med hjem helt til man innser at den sannsynligvis gjør seg bedre her enn hjemme i Norge og at man har leid en bil som ikke gir rom for mer bagasje enn den man har med seg. 

Her kan man glo i timesvis, ta bilder og nøye seg med bildene. Men ble noen små gaver til ungene herfra da. 

Akk så vakre men stygge på en gang. For en togelsker som meg (jeg har faktisk Harry Potter Marklintoget hjemme) så var disse veldig fristende. Men hadde nok ikke tatt seg så veldig bra ut hjemme i Norge. 

Alle klær er svært så fargerike og fulle av cowboyer, indianere, tog og hester. Vi holdt oss til fotograferingen her også. Hadde nok ikke blitt favoritten i klesskapet her hjemme. 

Artige indanersuvernier men hadde nok ikke gjort seg like bra hjemme i en norsk stue. En titt under og du vil se det står made in Taiwan på alle. 

I USA bruker man bil hele tiden og alltid helt til døra. så umulig å ta et bilde uten at det står en lang rekke med biler foran. 

Endelig et sted å handle!! Elsker julepynt, spesielt den glorete amerikanske. Juletreet vårt er tettpakket med pynt fra hele verden og her fikk vi kjøpt både cowboyer til hest og cola-bilen med nisse. Kom ut med en hel bærepose herfra gitt. 

Red dog saloon er en ekte saloon. En med jukebox og spillebord, restaurant og bar. Her er livemusikk i helgene og de selger verdens beste og største gulrotkaker her. Så stor at vi fikk den servert med kniv og gaffel. 

Nam, her lager de fantastiske fugde karameller i alle smaker. Så mektige at mange av de fikk ble med helt hjem til Norge. 

Her er den tøffe jukeboxen fra Red Dog Saloon. Lett å leve seg tilbake i denne flotte saloonen og kjenne litt på den ekte gullgravertiden her. 

Husker ikke hva denne bilen heter men min mann var så fascinert at jeg tok med et bilde av den. Jeg har null peiling på bil, men denne var flott da. 

Her kan du få kjøpt alt av cowboy utstyr eller turiststæsj vil jeg heller tro at det er. 

Dette fantastiske huset kunne man få kjøpt. Men blir litt vel lang reisevei. Men nå var det på tide å forlate Virgina City og sette kursen videre østover. 

DAG 7 VIRGINA CITY -AUSTIN (NEVADA)

Jeg har lest flere bøker om byggingen av den transamerikanske jernbanen. Et fascinerende stykke amerikansk historie. Denne jernbanen gikk tvers over nordamerika og . Tusenvis av kinesere ble brukt som slaver og de døde som fluer og ble begravet underveis. Anbefaler Henning Mankells bok «kineseren» som forteller det meste om denne historien. 

Det er langt mellom kvegflokkene, men godt å se at det fortsatt er noen som går ute. Disse blir nok foret med høy for her var det ekstremt tørt.  I 1870 årene var det nedgangstider i sølvindustrien og det ble da satset på kvegdrift. Da inntjeningen i begge disse næringene senere viste seg å ikke være gode nok, ble mange byer forlatt og en rekke spøkelsebyer ble resultatet.

Dette ørkenfjellet dukket brått opp i landskapet. Det så ut som noen hadde hentet en bøtte sand i ørkenen og bare helt den utover sletta. Vi ble stående å se på alle som kjørte firhjuling i sandfjellet, så veldig moro ut. 

Nå begynner landskapet å endre form. Nå skjønner vi at vi er på vei inn i ville vesten og det landskapet vi kjenner fra alle westernfilmene. 

Endeløse strekninger og masse plass til å få testet en mustang skikkelig. Min mann var veldig glad for at jeg ikke visste forskjell på miles og km/t. 

Helt fantastisk natur. Vi har sletter rundt oss så langt øyet kan se og rundt dette igjen er vi helt omkranset av en enormt lang fjellkjede. Det er nå jeg skjønner hvor enormt langt det kan være til havet for mange mennesker. 

DAG 8 AUSTIN (NEVADA) – DELTA (UTAH)

Nå reiser vi et lite stykke nordover og over i delstaten Utah. Hovedstaden her er Salt Lake City, men dette ble så langt nord at vi måtte droppe det i denne omgangen. Vi kjørte opp til Delta og over til Green River.  

Klar for ny dag! Men venner seg fort til dette signøynerlivet og man blir fryktelig rastløs om man må tilbringe mer enn en dag på samme sted. Rommene er kun for å sove og spise. Det fine på disse motellrommene er at alle har store fine kjøleskap, så mat handler vi på veien. Eneste vi savnet var norsk kaffe, kaffen her ser ut som du har forsøkt å trakte 2 ganger på samme pulver. Grusom! 

Skal du virkelig oppleve og se noe så sett GPS på neste destinasjon og ta hovedveien så fort du kan. Mil etter mil på grusveier i en åpen cabriolet er bare en helt fantastisk opplevelse. Bare husk caps, solkrem og masse drikke.

Disse er så vidunderlig vakre mot det grå slettelandskapet. de hadde to typer blomster her som het mormonerblomst og indianerte, men husker ikke hvem som het hva. 

Her ser man godt hvor ekstremt tørt det er. Skremmende å tenke på hva som skjer om det plutselig skulle komme masse regn her, det blir nok et stort gjørmebad. 

Mil etter mil rett frem. Ny overveldende utsikt etter hver bakketopp. Vi er stort sett på 2000-3000 meters høyde hele tiden. Vi var ikke klar over at Nevada lå så høyt. Nå er det kurs rett mot Utah, turens største høydepunkt!

Et falleferdig hus, en historie om en svunnen tid. Kanskje en som gav opp gårdsdriften og ville prøve lykken et annet sted.

Her ser man den store forskjellen på dyrehold i Norge og dyrehold i andre land. Mil etter mil er dyrene forsvarlig gjerdet inne, godt beskyttet fra store bilveier. Vi har noe å lære når det gjelder gjerding i Norge. Selv Island med sine enorme sletter har også gjerder overalt hvor det beiter dyr. 

Steppene i ville vesten. Tørt slettelandskap, grønne frodige trær og vakre gule blomster. 

Et landskap i stadig endring. Vi kjører og kjører og ser og ser…

Vi kjører til solen går ned i horisonten…

Og kjører vi cabriolet så kjører vi cabriolet. På med dunjakkene hver kveld.
Idag har vi tilbakelagt 290 mil!!

DAG 9 DELTA – GREEN RIVER (UTAH) 

Nasjonalparkene og naturen i Utah er det vi har gledet oss mest til så håper du fortsetter å følge bloggen nedover for landskapet blir mer og mer fantastisk! 

Gult og tørt men det er jo fantastisk vakkert da. Her har det nok gått dyr en gang for veldig lenge siden. Dessverre ligger piggtråden igjen. De er lite flinke til å rydde opp etter seg i dette landet. Er vel derfor de har høye bøter

Det er ikke så mye kveg å se lengre, så dette var et flott syn. Det er noe med ville vesten og kveg. Så her måtte vi stoppe å ta noen bilder. 

Dette er bare så utrolig kult. Amerikanerne elsker bobiler og svært mange bor i bobiler året rundt. Men bobil er upraktisk å kjøre rundt med i hverdagen, derfor har de også en vanlig bil. Så dette er et helt vanlig syn, en bil som er hengt opp i fester på bobilen slik at man elegant kan forflytte seg over hele amerika uten å bruke diesel til mer enn en bil. 

Nå begynner landskapet virkelig å forandre seg. 

Nå begynner man virkelig å se at man er på vei inn i westerfilmenes kulisser fra virkeligheten. Sandstenformasjonene her er fantastiske!

Ingen hester her akkurat nå, men et typisk leskur for hester som trenger skygge. Lykken var å finne en velbrukt hestesko i sanden her og den fikk bli med hjem i kofferten. 

Huset på prærien. Nok et forlatt hus hvor det nok har levd noen generasjoner med familier som har forsøkt å skape seg et leverbrød her ute på det golde slettelandskapet. 

I Utah var mye gruveaktivitet med kobber, sølv, gull og uran funn og der det var gruvevirksomhet der bosatte folk seg. Og der det var folk var det alltid en kirke. Kirken i byen Utah ble bygget i 1898 og dette er det eldste religiøse bygget i hele Utah. Ta en tur rundt i det lille tettstedet, det er som å gå 100 år tilbake i tid.

Her er vi på The San Rafael Swell. Lag på lag av sanddyner forteller oss mye om jordens historie.

Her er vi altså tilbake til dinosaurustiden. De har faktisk egne dinosaurusparker her for dere som har barn med dere. Vi bare passerte forbi parker med plastdinosauruser langs veien. 

Brått forandre fargen seg og naturen rundt oss blir rødere. 

Vi ble veldig usikre på dette fjellet. Om det er sandfjell eller en stor lavaformasjon. Det så mest ut som lava. 

Nå blir landskapet mer og mer fantastisk, sandfjellene blir bare mer og mer enorme. Man blir helt trollbundet av fargene og det spesielle lyset. 

Utah’s midtvestlige del mot Nevada ser ut som Mars og minner veldig om store deler av Island. Med unntak av noen små tettsteder så er det nesten ubebodd på grunn av den store mangelen på vann. Så pass på å toppe tanken og ha med nok vann og mat i bilen. Uten mobildekning så er ikke dette det beste stedet å få motorstopp. 

Dette var et fantastisk syn! Så tør så tørt og ikke en bekk så langt øyet kan se og så dukker dette frodige partiet opp midt i ørkenlandskapet. 

DAG 10 GREEN RIVER -MOAB (UTAH)

Måtte jo ta et skikkelig bilde av meg og den fine bilen, så her ble det min mann fotografen som måtte trå til med hasselbladkameraet sitt. Når man skal få en naturfotograf til å ta bilde så er det viktig å presisere at at jeg skal i fokus, og det ble jo bra tilslutt da. 

Mill Canyon er for dere som har tid til å gå dere en tur, det har ikke vi tålmodighet til. Men her kan dere altså gå på jakt etter fossiler og andre spor etter Juras-tiden. 

Wow! Der dukket jernbanesporet opp igjen. Må være helt fantastisk å ta toget tvers over Nord-Amerika. Noe å sette på Bucket-lista.

Store sandsteiner i den fantastiske røde fargen. Fargene er akkurat slik du ser det på disse bildene. 

Tusenvis av sandsteinfjell og det er vanskelig å velge ut hvem man skal vise frem her. Alle er unike, alle er vakre på hver sin måte. Dette må bare oppleves! Og fargekombinasjonene rødt og gult er fantastiske!

Enda et vakkert rødt fjell. Har dere PC så se på bildene i stor skjerm. Jeg tar aldri mobilbilder så de tåler å blåses opp. 

Flott utsikt og artig å se hvordan veier sirkler seg frem mellom fjellene. 

Selv om de er fantastisk flinke her med offentlige toaletter så er det ingen hemmelighet at det i varmen går med mye drikke som medfører mye «sette rumpa nedpå» aktivitet. Og man lærer seg fort å se etter slanger……..

Dette er naturens helt egen og aller vakreste fargepallett! Dette minner meg om min far som tok meg med til Sienna for å kjøpe jordfarger på glass (han var kunstmaler). Vi kjøpte Sinober, Sienna og mange andre fantastiske farger som jeg idag har gleden av å se på veggen i alle hans malerier. 

GREEN RIVER (COLORADO RIVER)

Så var vi endelig fremme ved berømte Green River. Fjellveggen langs elven er fantastisk. 

Trenger ikke si så mye om hvorfor det heter Green River her. Grønnfargen er helt intens og innbyr ikke akkurat til bading. Men var godt å se litt vann igjen etter timesvis i ørkenlandskapet. 

Her er mer av fjellveggen langs Green River. Kunne stått her i timesvis og sett på alle disse fantastiske fargene. 

Nå har vi ankommet Canyonlands nationalpark og nå kommer vi virkelig inn i kremen av Utah. Hit kommer det fotografer fra hele verden for å ta bilder av fantastisk natur. Her burde man bli et par tre dager for å se og oppleve en av verdens vakreste naturparker. 

Vi nærmer oss nå Moab og fjellene blir rødere og rødere. 

Dette er bare en liten del av parken. Med bil begrenser det seg alltid hva du får sett. Det er enorme turområder her for de som tar seg tid til å vandre rundt i nasjonalparken og det er nok virkelig verdt det.  

Det blir mer og mer spesielle formasjoner og i alle fjellene har naturen gravet seg huler. 

Hvordan er det mulig at disse «veggene» kan stå i tusenvis av år uten å kollapse.

Dette synes jeg var det mektigste og flotteste fjellet på hele turen!

Nå blir det bare flere og flere «vegger» med sandfjell innover. Legg merke til den fantastiske veien vi kjører på. Men nå skal det være sagt at her slipper man både piggdekk og telehiv så litt lettere med vedlikeholdet. 

Når man ser dette så er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at dette er paradiset for min mann som elsker å ta naturbilder. Han kunne gjerne ha blitt her en uke eller to, og det skulle jeg også. Det er altfor mye å se her til å rekke det på en dag eller to. Anbefaler å sjekke ut på Google hva man bør få med seg her. Akkurat dette området krever endel planlegging for å få max ut av reisen. 

Arches National Park og Capitol Reef

Vi kjørte opp i fjellet for å se Delikate Arch med det berømte hullet i sandfjellet som tusener av fotografer har tatt bilde av. Der var det hundrevis av kinesere med selfiestenger så vi droppet hele «hullet». Så dro vi for å se det Hickman Brigde og fikk sett den berømte broen på god avstand da det var like mange turister der. Så endte med å dra til dette «hullet» med den berømte trerota hvor det ikke var en eneste turist å se.

Nærbilde av veldig fin sand, veldig rød sand og veldig vakker sand. Måtte bare ta et fint bilde å vise dere. 

Avsluttet dagen her sammen med en masse fotografer som ventet på kveldslyset. De fleste var som vanlig altfor utålmodige, tilslutt var det bare vi igjen som fikk dette fantastiske synet i det solen kastet fra seg dette lyset før den forsvant ned i horisonten. Det var magisk.

Og vi fikk med oss dette magiske lyset i den majestiske utsikten. Skal man drive med fotografering så krever det tålmodighet. Det vil si at du alltid må være der til det er helt mørk…

En lang dag var over og vi skulle videre neste dag. Sjekke inn, jobbe, spise og sove. For jeg har alltid kontoret med meg og det blir mange arbeidstimer på hotellrommene. 

DAG 11 – MOAB-VALLEY OF THE GODS – MONUMENT VALLEY,  INDIANERNES LAND (UTAH)

Vi er nå fremme i Indianernes land og ikke minst Hollywoods land. Alle stedene her har indianerne satt navn på og her har utallige filmer blitt spilt inn. Du vil garantert kjenne deg igjen i «Tilbake til fremtiden», «Billy the kid», » Familien Machan» og hundrevis av andre filmer. Dette er Hollywoods eldorado gjennom flere generasjoner. 

Dette synet møtte oss når vi kom ned fra høyden (har nå kjørt i 7000 fots høyde hele veien). Det var så bratt og langt ned at jeg priset meg lykkelig over å ikke ha bobil akkurat da. Vi krøp nesten ut av bilen med hjertet i halsen når vi nærmet oss kanten til utsikten. Her er det min mann som har tatt panoramabildet med Hasselbladkameraet. 

Når vi kom ned i bunnen så vi et bittelite slitent skilt og en grusvei inn til venstre. Det var bokstavelig talt guds lykke at vi valgte å svinge av på denne bittelille grusveien for da skjønte vi hvorfor indianerne kalte dette Valley of the god…Gudens Dal..

De må jo ha trodd at de kom til himmelen når de fikk se denne spektakulære naturen. 

Det ene sandfjellet vakrere enn det andre åpenbarte seg på denne vanvittig lange grusveien. 

Vakrere og vakrere jo lengre inn vi kom. Veldig spennende å kjøre inn på en sånn grusvei når de få vi møtte hadde enorme suver. 

Det er mange rotløse i USA. En bobil og et leirbål er alt du ser og vi så flere av de i denne dalen. Jeg vet at neste gang vi skal kjøre i USA så skal vi ha bobil. Bare kjøre rundt og tilbringe natten der solen går ned i horisonten. 

Denne veien kombinert med en Mustang krever enorm tålmodighet. Noen steder var det skikkelig berg og dalbane og vi var spent på om vi i det hele tatt kom over. Men det var virkelig verdt det. Den mest magiske turen på hele reisen. 

Det gikk oppover og det gikk nedover og jo senere ut på kvelden det ble jo mer magisk ble lyset. 

Det ble mørkt før vi kom oss ut på en asfaltvei igjen og kunne finne veien til hotellet. Middagen ble fortært på en Burger King, vanlige restauranter gav vi opp her. Det blir ekstremt dyrt og hadde mattilsynet vært her så ville de fått sjokk. Det ble faktisk 4 dager med hamburgermat på oss, billig og rent! 

DAG 12 OG 13 MONUMENT VALLEY – VÆRFAST

Nå har vi forskanset oss på hotellet i 3 dager. CNN har meldt ekstremvær, nedbør og orkan og den har fått navnet Rosa. Etter en ekstrem tørke i ørkenen kan man lett forestille seg scenariet med et eneste stort gjørmebad og hotellene ble fort fylt opp av nervøse turister. 

Vi kom oss ut litt utpå dagen etter at verste regnet gav seg. Men idag måtte vi holde oss på asfalten. Alle som driver med fotografering vet at ingen ting er kjedeligere enn sol uten skyer. Så når tåka lettet nå kom det mest vidunderlige lyset man kan tenke seg. 

Mange steder er det heste utleie. Så lurt å ha med en ridebukse eller ihvertfall en lett tights og gjerne en hjelm. Sistnevnte finnes ikke å få tak i her. 

Etter en dag med regn blir fargene helt intense! Men akk så glatt,var som en skøytebane og jeg måtte jo tryne i sanda..

Turistsesongen er over og alle Salgsboder ligger øde og forlatt igjen. Noen av disse bodene var åpne, men det var ikke fristende å kjøpe noe av juggelet som garantert ikke var herfra. 

Kommer brått på da det ikke varsles med skilt så her er det fort bråstopp av biler midt i veien. Denne berømte veistrekningen fra Forrest Gump var ikke vanskelig å kjenne igjen. Kjør forsiktig, her står folk midt i veien for å ta bilder. 

Vi tok idag turen til Goosenecks state park og fikk se hvordan San Juan River hadde gravd sin egen vei rundt i terrenget. Et fantastisk skue! Hit ville jeg ikke tatt med barn, ingen sikring og mange løse farlige kanter. 

Da fant vi en berømthet her, «Mexican Hat» altså en stor flat stein som er hele 60 meter i diameter som ser ut som en altfor stor hatt. Et mektig syn. 

Turte omsider å bevege oss ut på grusveiene igjen og fikk oppleve dette maleriske fjellet etter å ha passert Mexican Hat. 

Mektig natur overalt og man blir aldri lei av sandformasjonene. Ingen er like og alle er unike på sin måte.  

Som de fleste vet, det er ingen god historie, historien om indianerne. De forente stater slaktet ned bisonen for gjennom sult å tvinge de amerikanske indianerne inn i reservater under amerikansk kontroll. Det aktive jegerfolket ble tvunget til å ta imot bearbeidet mat og fikk store helseproblemer. Enda idag lever de under veldig dårlige forhold og de har enorme alkoholproblemer. Dette fikk vi merke når vi skulle kjøpe med oss en flaske vin til å ha på hotellet, det var totaltforbud mot all alkohol.

Idag besøkte vi Monument Valley Navajo Tribal Park. 
Denne parken som driftes av indianerne selv er et ikonisk symbol på det amerikanske ville vesten og er det hellige hjertet i Najavo-Nasjonen. Vi fikk oppleve denne vidunderlige utsikten i både sol og tåkevær og for en fotograf er det dette som lager de mest fantastiske bildene. Vannet som har gjort sanden glødende rød og tåken som sakte løser seg opp. 

 De solgte utrolig mye som var laget av indianerne men også mye jalla. Greit å sjekke om det står made in china. Handlet endel kort her, det er alltid hyggelig å ha til fremtidige bursdager. 

Det går en vei ned i dalen man kan enten kjøre selv eller man kan være med på en av mange private turer med minitog. Ikke prøv å kjøre ned med en Mustang, det er det ikke vei til. Veien går gjennom blant annet Mitten Buttes, Three Sisters, Yei-bi-chai, North Window og den berømte Totemen.

Nok en dag er over over og vi har lært at Amerikansk TV lager stort «drama» ut av alt som heter vær. Alle turistene forskanset seg og de som bodde her hadde ikke fått med seg at det var uvær på vei engang. 

DAG 14 MONUMENT VALLEY (UTAH) TIL GRAND CANYON (ARIZONA)

Damen på hotellet synes synd på oss som hadde forskanset oss forgjeves i 3 døgn så vi fikk tilbake penger for siste natten på hotellet. Dermed kunne vi sette kursen for neste mål nemlig Grand Canyon! 

Denne bobilen er en amerikansk drøm for veldig mange. Dette er de berømte Airstreambobilene et ikon blant bobilelskere. Airstream har vært designmessig tro mot sine tilhengere helt siden de første bilene ble produsert på 30 tallet. 

Første tegnet på at vi nærmer oss Grand Canyon. Ikke noe særlig å komme ridende over her i mørket..

En av utallige boder hvor alt av krimkrams kunne kjøpes. Ønsker du deg en drømmefanger så er dette rette staten. Vi kjøpte svært lite, det er mye artigere å ta bilder. De fleste ting ser best ut i sitt rette element. 

Sørg for å få kjøpt dette kortet allerede i første nasjonalpark. vi var ikke klar over dette før vi kom til den siste. Kortet gir deg gratis adgang et helt år så vi skal nok få brukt det en gang til. 

Første møte med utsikten var svimlende og fantastisk! Japanske Nuri på 21 år satte seg med bena utfor kanten og mistet balansen når hun skulle reise seg og stupte skrikende 100 meter rett ned. Ville bare nevne det i tilfelle du ble fristet til å sette deg på kanten. 

Grand Canyon er en nasjonalpark i delstaten Arizona og er en av de eldste nasjonalparkene i USA etablert 26 februar 1919. Parken er 4927 kvadrat kilometer stor. Selve Grand Canyon er et juv i elva Colorado som er er en av de viktigste underverkene i verden og den er derfor på UNESCOs verdensarveliste. 

 Når man kjører inn i parken får man følger man en bred asfaltveg og man får et kart som viser alle utsiktspunktene man kan stoppe på. Alle punktene har navn. Vi stoppet på de fleste. Utsikten kan jo ikke beskrives her, det er jo bare helt enormt. 

Her er vi inne i Grand Canyon Desert View Watchtower som er vakkert dekorert innvendig av indianerkunst. Men å gå opp i et utsiktstårn her er helt unødvendig. Det er stup rett ut overalt og mer enn høyt nok. Jeg ville aldri tatt med meg barn opp hit, det er stup overalt.  

Vakker og farlig. Greit å vite at denne kløfta i løpet av 56 år har tatt 750 menneskeliv. 400 mennesker mistet livet i fly og helikopterstyrter, det er urolige vindforhold her. Mange har dødd av fall. Ikke nødvendigvis fra kanten her, men også nede i selve kløften og i Coloradofloden i bunnen. Folk har druknet, dødd av heteslag, klapperslanger og drukning. 

Det er mange måter å oppleve Grand Canyon på. De guidede turene hit er visst helt fantastiske. Du kan kjøre egen bil rundt her slik vi gjorde. Du kan ta en helikoptertur om du føler for enda mer høyde eller du kan ta den historiske togturen. Tripadvisor har mange forslag til turer, enkleste er å sjekke det ut der.  

Det er nok magisk å vandre på tur nede i denne kløften, men kan sverge på at jeg aldri har sett så slitne mennesker før som de som kom krabbende opp stien igjen. Mange som overvurderer sin egen form til slik fysisk anstrengelse. Prøv å zoome bilde og se om du ser stien i bunnen. 

Flotte busser fra Maverick som frakter folk rundt til de forskjellige utsiktstoppene. Man lærer alltid mest om man er med en guide, men da begrenser deg seg veldig hvor lenge du kan være her. Vi var her som vi alltid gjør helt til solen var gått ned og alle hadde gått hjem. Eller alle med unntak av hotellgjestene for du kan faktisk bo på hotell ute på tuppen her. 

Her ser dere hvor elegant det er med bagger på de amerikanske hotellene. Du finner nesten alltid en tralle ved resepsjonen som du kan bruke i heisen og opp til rommet, supersmart system. 

Denne peisen er den meste fantastiske jeg har sett noengang. Hele hotellet her var utrolig flott. Damen ville gjerne flytte seg så jeg kunne ta bilde, men jeg synes hun passet så godt inn der. Den amerikanske drømmen <3 

DAG 15 GRAND CANYON (ARIZONA)TIL NELSON GHOST TOWN (NEVADA)

Når vi hadde kjørt langt om lenge og lengre enn langt på snirklete veier i ødelandskap kom vi omsider frem til berømte Nelson Ghost Town. Et helt fantastisk museum med en enorm samling av gamle biler.  

Nelson Ghost Town forvaltes av Eldorado Canyon Mine Tours og er et historisk sted i Eldorado Canyon utenfor Las Vegas, Nevada. Etter å ha betalt en symbolsk sum på et par hundrelapper og lovet at vi skulle se ned pga ørkenslangene (rattlesnake) fikk vi omsider lov til å bevege oss rundt på området. 

Jeg er så gammel at jeg kjenner igjen dette setetrekket fra barndommens utslitte biler. Bilen til min far var så sliten at vi måtte bruke tau for å holde dørene sammen og man var alltid redd for å trå igjennom gulvet. 

Fant denne stua oppe på låven. Utenfor hang et skilt «ikke opphold deg her i mørket» nei kan love at det overhode ikke fristet. Dette er Twin Peaks». 

En historie jeg aldri fikk oppleve annet enn på på film. Idag er de som opplevde biler og rock`n roll historien gamle og bilene er rustne.

Det var spanjolene som gjorde de første gullfunnene i Nelson. Byen var stedet for en av de første store gullangrepene i Nevada og en av de største gruvedriftene i statshistorien. Gull og sølv ble oppdaget her rundt 1859.

En gammel skolebuss som sikkert har fraktet hundrevis av skolebarn. Dette er svært populært område å ta bryllupsbilder i etter et Las Vegas giftemål. Det er egne firmaer som arrangerer fotograferingen her. 

Gammel lastebil, utslitt etter åresvis i tjeneste. 

Hvilket syn dette må ha vært når de første campingvognene ble trillet ut på veien for 100 år siden. Til Norge kom den ikke før 1960 tallet. 

Den velkjente folkevogna fra 70 tallet, følte meg brått veldig gammel. 

Noen bilkjennere som kan gi meg navn på disse bilene? Skulle vært artig å fått lagt de inn her. 

Et veldig gammelt bilverksted. Utrolig å ha et museum hvor alt bare kan stå ute hele året rundt.

Dette flyet ligger der det styrtet. Piloten skjøt seg ut og kom seg fint ned med en fallskjerm. Men har ikke funnet historien bekreftet noe sted. 

Kaktushage om man kan kalle det hage. To minutter senere kom en mann ut med en bøtte med mat og jeg hadde brått hundrevis av kaniner rundt beina. Et lite kaninoppdrett har nok tatt litt av ja. 

En veldig kul og veldig gammelt verksted. Ser ikke ut som noen har rørt noe der siden det ikke lengre var bruk for det. 

Den amerikanske drømmen <3 

DAG 16 OG 17 LAS VEGAS

Her tok vi inn på Stratosphere hotel and Towers. Det var lurt, tårnet var lett synlig fra byen og hadde grei parkering og lå fint i hovedgata. Her kan du gå opp i tårnet og få fantastisk utsikt over byen. Ikke mye aktivitet i selve sentrum, alt foregår langs den syv kilometer lange gaten Las Vegas Boulevard South, bedre kjent som The Strip.

Las Vegas er en by i delstaten Nevada, USA. Byen er et av USAs største handels- og turistattraksjon og er mest kjent for alle kasinoene og for sine mange bryllupskapeller. Hver dag gifter 150 mennesker seg i Las Vegas. 

Når du kommer til Las Vegas så trenger du ikke snu på døgnet. Her er det like stor aktivitet hele døgnet. Ingen bryr seg om det er dag eller natt og blir ikke mindre kaotisk av at det er lørdag her i hovedgaten The Strip. 

Dette var det eneste jeg synes var flott i denne byen, det fantastiske fonteneshowet på Bellagio. Mange ganger om dagen kjører de et vanvittig lysshow til musikk. Vi ble stående å se på flere av showene. Verdt hele turen til Las Vegas! 

Ikke mange vinner på casinoene i Las Vegas, de fleste taper og svært mange får store rusproblemer. Byen er ekstrem varm om sommeren og den er ikke særlig trygg å sove i, derfor har mange hjemløse laget et samfunn under The Strip i kloakksystemet.  Vi så spillehallene og tragediene side om side.

Alt her lyser som gull også kopien av Triumf-buen i Paris. 

Det tar minst 10 minutter å krysse gata her. Her er 6 felter med fullstendig bilkaos og dette løses med enorme overganger. Her kjører store dieselslukende biler rundt og rundt hele døgnet med enorme plakater på taket. Stor kontrast til dagens Oslo. 

Først tar du rulletrappen opp…eller går opp om du vil ha litt trim. 

Deretter krysser du gaten over denne overgangen før du tar rulletrappen ned igjen på andre siden. 

Det kryr av folk i gatene hele døgnet. Et vanvittig kaos av biler, fulle folk og man stå og går som sild i tønne. Byen og lysene er skuffende. Man ser ikke lysene pga av alle bilene. Trafalger Square NY er mye flottere. 

Hotellene her er enorme! Rommene er bittesmå for å få samlet og det er enorme innsjekkingskøer. Store matsaler sørger for effektiv spising hele døgnet. Mange barn i spisesalen til frokost, Resten av dagen sitter de på rommene og ser på TV. Det er 70 000 hotellrom på the Strip! 

The Venetian er et enormt 5 stjerners hotell, men en fæl glorete kopi av Venezia. Gjør litt vondt i sjelen å se dette. 

En glorete kopi av takmaleriene i det Sixtinske kapell i Vatikane. 

Det eneste du trenger passe på her er å ha betalingskortet klart til spilleautomatene. Hvor er det blitt av glamouren og stilen, dette minner mest om spillehaller på i syden. 

Las Vegas havner ikke på listen over byer jeg har lyst til å oppleve igjen. Veldig artig å ha vært der og sett det, men utover the Strip var det ingen steder å gå utenom et enormt kjøpesenter. Dessverre mistet kanskje det viktigste, oppleve et Vegas Show. Det var utsolgt.  

Da kan vi også skryte av å ha kjørt legendariske route 66! Da er vi på retur tilbake til LA. Klar for Hollywood, walk of fame og Universal!

DAG 18 OG 19 LOS ANGELES- BEVERLY HILLS- WALK OF FAME

Da var vi endelig klare for rikmannstrøket Beverly Hills! For meg og andre som vokste opp på 80 tallet, best kjent fra filmen «Beverli Hills Purk» med Eddie Murphy. Svært mange filmstjerner bor i denne byen som grenser til West Hollywood og Los Angeles. Vi starter turen på Sunset Boulevard. 

Deilig å cruise gate opp og gate ned i en åpen mustang og se på lekre hus, men bilder ble det ikke så mange av da min mann synes det var en veldig lite anstendig oppførsel haha. 

Ingenting er overlatt til seg selv i denne byen, alt er pyntet og stelt. Kan nevnes at her bor Jessica Simpson, David Beckham og kona Victoria.

Disse rålekre husene var det mange av i denne byen og videre innover i Hollywoodområdet. Hollywood er en del av Los Angeles. 

Hollywood er et distrikt i Los Angeles og har vært basen for amerikansk filmproduksjon siden tidlig 1900 tallet. Sannsynligvis pga gunstige lysforhold, stabilt vær og utrolig variert landskap. 

I hele LA og i Hollywood kan du møte på stjernene om du bare oppholder deg der lenge nok. Du ser de på barer hos frisørene, i klesbutikkene og på treningsrommene. 

Synd det ikke står dørskilt på portene «her bor Paris Hilton» det hadde gjort det lettere å være turist. Men forståelig nok, man må bare nyte synet av de flotte inngangspartiene for husene er ofte godt gjemt bak store hekker. 

Så flott kan det bli når trær får stå i fred for ivrige landskapsgartnere. Nå er vi på vei opp til det kjente utsiktspunktet Griffith Park Observatory. Reisen opp tar ca 30 min fra byen og man parkere et stykke fra parken og tar gratisbussene opp. Ikke forsøk å kjøre opp, veldig kaotisk. 

Herifra har man en fantstisk panoramautsikt over hele Los Angeles! Skulle gjerne vært her om kvelden og se alle lysene fra byen.  anbefaler å besøke utsiktspunktet etter at det har blitt mørkt for å se det vakre lyset fra byen nedenfor. Men akk så langt borte skiltet var! 

Her fikk vi zoomet det godt inn med kamera. Men etter litt googling fant vi ut hvor vi skulle kjøre for å finne det berømte skiltet, det avslører jeg lengre ned her. Skiltet er laget av 9 meter brede og 15 meter høye bokstaver!

Så var det tilbake til hotellet, få parkert og tusle ned på Walk of Fame på Hollywood Bouleward. Gaten med 2500 stjerner som har utmerket seg nedfelt i terazzofliser. 193 av stjernene har mer enn en stjerne og ville vest stjernen Gene Autry har fått hele 5 stjerner. Alle i forskjellige kategorier. 

Alle stjernene viser et symbol, sånn som her på stjernen til Fred Astaire kan man se film-symbolet. De andre symbolene står for TV, musikk, radio og teater. 

Tro det eller ei, men dette var mitt store forbilde i barndommen. Trylling var stort på 70 tallet og man kunne få kjøpt eget tegneseriemagasin om Houdini. Litt klaustrofobisk bilde med tanke på at dette karet ble hans død.

Det kryr av turister på Walk of fame. Så mange at man får problemer med å se stjernene og heller må konsentrere seg om å passe på lommeboken. På sånne steder er det greit å få puttet kortet i lommene foran istedet. 

Midt på Walk of fame ligger det berømte TCL Chinese Theatre. Ble litt overasket over hvor lite det ser ut men inni er det enormt svært og  overdådig. Kinoen ble åpnet i 1927. Skal du se film her må du huske pass.

Teateret ble bygget i 1926. Her inne kan du sitte i ekslusive røde skinnseter og trykke på en knapp om du vil ha drinkene servert. Her har vært  utallige premierer, overdådige fester og tre Oscar-utdelinger.

Foran kinoen finner du de berømte betonghellene med signaturer og hånd/fotavtrykk til filmstjernene fra 1920 tallet og frem til idag. Her blir man gående og se og se, en flott opplevelse!

Julie Andrews, både barneskuespiller og sanger og en av Hollywoods aller største stjerner fra storheter som My fair lady og Sound of music. For den yngre generasjon kjent fra Shrek-filmene. 

El Capitan Theater har en lang, lang historie men er idag en fullt restaurert kino som drives av et selskap under Walt Disney Studios Motion Pictures. Det er her de har premiere på de aller fleste Disney-filmene som gis ut. 

Det kryr av både hyggelige og langt mer innpåslitne gateselgere her. Kjøper du en ting står det straks 10 selgere rundt deg og skal selge det tilsvarende. Med litt ekstra omtanke for musikere så endte jeg opp med en CD plate uten å eie en CD spiller engang. Dyr var den også. 

De fleste belive it or not med unntak av den i London har en tendens til å skuffe. Så vi tenkte oss om et par ganger før vi betalte en halv formue for å gå inn her. Heldigvis var det litt her som virkelig var verdt å se. Star Wars!

Jeg var en av de som kjøpte alle supermannbladene som ble gitt ut så det å se orginaldrakten til min store helt Christopher Reeve som så tragisk ble lam etter en rideulykke i 1995 og døde allerde i 2004. 

Og brått senket mørket seg på og vi måtte tusle til hotellet i mørke bakgater fulle av hjemløse med et hasselbladkamera hengende over skulderen. Kan være greit å planlegge å gå hjem før det blir mørk her. 

Skal du reise hit så bestill rom på Best Western Plus Hollywood Hills Hotel  Dette hotellet har vært en del av Hollywoods historie siden 1920 tallet og er som et museum fylt med bilder og autografer av hundrevis av Hollywood-stjerner samlet inn av hotellets eier. Noen har vært gjester andre har han skrevet høflig  til og bedt om bilde og autograf. 

Det er 4 etasjer fulle av historie så sørg for å besøke alle etasjene. På rommet hang autografene til John Lennon og Janis Choplin

. i heisen fant jeg min store helt James Dean. 

Mange av blankettene er utrolig flott laget med masse bilder fra filmene. Her fra den udødelige klassikeren «Gone with the wind» med Clark Gable og Vivien Leigh.

DAG 20 UNIVERSAL OG HOLLYWOOD

Litt rart å være i en park uten barn, men målet for dagen er selvfølgelig Universal Studios
. Så her er et turistbilde av meg foran den berømte kloden. Tirsdager er ifølge google en dag uten kø og det stemte godt, kom greit inn.

Jeg har aldri lest Harry Potter eller sett filmene men jeg har tilbrakt timesvis med Lego Harry Potter. Min sønn var helt HP frelst og han er fortsatt eier av hver eneste Harry Potter legokloss som er laget. Derfor følte jeg meg helt hjemme her i Harry Potter landet. 

Hele byen her er utrolig flott laget og det er veldig koselig å tusle rundt her og titte inn i butikkene. 

En herlig samling pakker på Galtvang Postkontor, måtte bare ta et bilde av det. Bedre kjent som «amerikapakker» for den eldre generasjon. 

Lite vits å ta med kappe hjem til sønn som har rundet 20 år, men vi er så heldig å ha et barnebarn. Hun rakk bare såvidt å bli kjent med Harry Potter før hun fikk både kappe, skjerf og tryllestav herfra til jul.

Og her selveste Galtvortborgen! 

Jeg elsker tog og ihvertfall dette toget, Galtvortekspressen. Vi har faktisk dette som Marklintog hjemme og det blir tatt frem til jul. 

Etterpå gikk vi å så et fantastisk stuntshow som ble vist på en av scenene hver time. Utover dette var det ikke så veldig mye spennende. Jeg hadde ikke tatt med meg unger 12 timer på fly for å se dette, da har vi bedre parker hjemme. Men ble mye julegaver her da, fra alle mulige filmer.

Universal Studios Hollywood er et filmstudio med tilhørende temapark i Universal City i San Fernando Valley, eid av filmselskapet Universal Studios. Her har jeg tatt et oversiktsbilde over en liten del av området. 

Bussene finner du ned et par lange rulletrapper. Belag deg på lang ventetid så har du med barn så sørg for drikke, toalett osv før du stiller deg i køen. Men det er virkelig verdt det, ihvertfall for oss voksne. Var noen barn med og det ble litt for skummelt underveis i tunnelene hvor de kjørte show. 

Et av veldig mange Hollywoodscener. Guiden forteller mye underveis om hvilke filmer show som er spilt inn hvor. Helt magisk å kjøre inn her og vite at her har det blitt spilt inn store filmer siden 

Universal Studios har en lang historie i å la offentligheten få komme inn og se hva som foregår på settet. I 1915 fikk folk komme inn og se på stumfilmskuespillere jobbe. Det kostet 25 cent i inngangspenger. Idag kan du fortsatt melde deg på å være med på innspillinger men dette må forhåndsbestilles på Universal sin egen nettside. 

Underveis i studiobesøket ble vi utsatt for voldsomme møter med dinosauruser fra Jurassic Park, haier og selveste King Kong og vi fikk være med Bruce Wills på ville biljakter i NY underverden, men det fikk vi ikke tatt bilde av. Men her er ihvertfall bilen fra Jurassic Park. 

Hva gjør man når det skal regne og solen skinner, jo da trykker man på regnværsknappen. Vipps så fosset regnet ned. vi ble møtt av mye overrasket vann underveis på turen. 

Ikke akkurat mine favorittfilmer så glad som vi er i å fly, så bedre å se her hvordan det egentlig ser ut. 

Mye kan ha skjedd her i mange filmer. Fascinerende å se at her venter visst aldri noen regnvær, uansett hvor vi er så ligger alltid alt ute. Stor kontrast til Norge, hvor ingenting kan ligge ute. 

Det var altså her det skjedde. Filminnspillingen som fikk en hel generasjon til å tenke seg om før de stakk tærne i havet,  Haisommer! Dette er de orginale rekvisittene fra en film hvor haien var så dårlig kunne vise hele fisken og det var nettopp dette som skremte livskiten ut av oss den gangen. 

Litt selvkomponerte effekter på dette bildet med svart/hvitt visning. 

En gammel restaurant står klar til bruk. 

Vi passerer den ene oppbygde byen etter den andre her ute og kan se for oss actionfilmer hvor de hopper fra tak til tak, dramaer og komedier i hundrevis som er filmet her på denne lille plassen. Hollywood leverte. 

DAG 21 HOLLYWOOD-SKILTET OG SANTA MONICA

Idag var en ny jakt på Hollywood-skiltet, vi kunne da ikke gi oss så lett. Lite ante vi hvilken strabasiøse tur det skulle bli på smale svingete veier opp igjennom sandfjellene i selveste Hollywood. 

Men det ble mange flotte hus å se på veien da. Det var litt som å kjøre på tur oppover holmenkollåsen. 

Jo lengre vi kom oppover i åsen jo trangere og mer svingete ble det, tilslutt begynte vi virkelig å lure på om vi var på rett vei. 

Og enda smalere skulle det bli. Målet for kjøreturen var Beachwood Canyon, et nabolag som har kjempet en lang kamp mot turistene. Men nå var turistsesongen over og de tittet såvidt på oss der vi sneglet oss oppover  bakkene. 

Men der! Omsider åpenbarte det seg foran oss! Skiltet som egentlig var plassert der i 1923 for å promotere et nytt byggefelt og var dekket med store lyspærer. Skiltet hvor skuespillerinnen Peg Entwistle tok sitt eget liv ved å hoppe fra bokstaven H i 1932. 

Det gamle skiltet er borte. I 1978 ble det donert nok penger til at alle bokstavene kunne lages i stål og males hvite. I 2005 ble det skrapt helt ned og malt på nytt. Idag kunne jeg endelig selv stå foran denne berømtheten.

Santa Monica markerer slutten av den legendariske motorveien Route 66 som var den første motorveien i Amerika og går fra øst til vest. Stranden med 325 soldager i året. Her har blitt spilt inn utallige film og TV-serier opp igjennom hele filmhistorien. 

Klatrestativer, volleballbaner, huskestativer, bading, soling, sykling, skating,en fornøyelsespark med en karusell fra 1920 og USA`s eneste pariserhjul som går på solceller – her går det ikke an å kjede seg. 

Og det er balanseliner for de som ønsker litt større utfordringer. 

Det kryr av folk på den populære badestranden og vi rakk en herlig dukkert i vannet før vi tok turen ut på piren for å se og spise litt. 

På Santa Monica Pier kan er det gateselgere, kunst, gjøglere, musikere og alt som gjør en sånn pir til en utrolig livlig og hyggelig plass å spasere. Piren er åpen døgnet rundt og det er mange steder å spise her. 

Helt ytterst på piren gjorde denne selen alt den kunne av kunster for å få oppmerksomhet. En helt herlig avslutning på en helt fantastisk reise i et helt fantastisk land! Vi kommer tilbake veldig snart! 

                                                   _________________________

Noen greie tips å ta med seg om du nå sitter å planlegger en tur:

• Sjekk ut denne pakkelisten, her står alt du må huske å ta med. 
• Bestill første hotellnatt i nærheten av flyplassen. Kjipt å sitte 12 timer på flyet uten å kunne ta et glass vin. Hent heller leiebilen dagen etterpå, de holder gjerne til i nærheten av hotellene og shuffelbussen slipper deg av på rett sted om du spør. 
• Husk å pakke kofferten selv, du må faktisk ha full kontroll når du blir intervjuet i køen på Gardermoen. 
• Det er mye rart på flyplassen ved ankomst men det er ikke noe stress. Du sjekker selv inn på automatene hvor det tas bilde og du tar alle fingeravtrykkene. (køen skiller mellom de som har vært der på Estaen sin før og de som er der første gang) Deretter må du gjennom samme en gang til men denne gangen manuelt hos vakta, tilslutt leverer du fra deg bilde av deg selv ved utgangen.
• Husk å vise frem eventuelle medisiner, putt de aldri i selve kofferten. .
• Det går shuffelbusser till hotellet ved flyplassen.
• Kjøp eget simkort. 1000x billigere eller bare dropp simkort som vi gjorde, du kan fint bruke litt av ditt eget nett.
• Ikke la noen fylle bensin for deg, du betaler dobbel pris og får halvparten på tanken, spesielt dumt i LA om du skal levere bilen. Anbefaler at du betaler for full tank på forhånd og leverer bilen som den er.
• Lei aldri en bil med begrenset kjørelengde her i USA.
• Glem alt som heter koffert, bil med plass til 5 kofferter = håndbagasjekofferter. Og du kan ikke ha med koffert i en cabriolet.
• Bag er et must når du har leiebil. Den kan stappes og tilpasses, du slipper styret med en koffert å pakke ut av når det er snakk om en natt. Glem bag med hjul, de er som en koffert.
• På alle hoteller er det bagasjetraller, så parker på utsiden og hent tralle så slipper du å bære bagene. 
• Moteller er helt supre. De har store rom, som oftest to store dobbeltsenger, store kjøleskap og mikroovner. Amerikanerne er nemlig glad i god plass og mye mat. 
• I Arizona koster bensinen 2,89 dollar pr gallion = 4 liter i Arizona. I California koster det 4 dollar pr. gallion. 
• En mustang bruker 0,9 liter på mila
• Ikke alle bensinpumpe tar kort. I Grand Canyon var det bra å ha cash. Ha med deg 20000 i casch! Ikke alle hoteller tar kort heller. 
• Kjøp kort som gjelder for alle nasjonalparkene i et helt år eller pass på å ta vare på kvitteringene så får du pengene i retur i Grand Canyon om du kjøper kortet der. 
• Det finnes ikke smilefjes i USA, Vi spiste alle måltider i bilen etter å ha stoppet på et storsenter og det ble mye mat på MC Donalds (selv om det er noe jeg aldri gjør hjemme). Du vil ikke tro hvor lite krav de setter til hygiene her. Dessuten er det veldig dyrt å spise ute, omtrent som i Oslo. 
• Frokost består av cornflaks, syltetøy i bokser, søt yoghurt, kalde kokte egg, hvitt brød omelett og vaffel på de dyre hotellene. Så etterhvert endte vi opp med å heller ha egen frokost i kjøleskapet. 
• Kaffen her går det ikke an å drikke. Så ikke glem å ta med kaffepulver hjemmefra. Ikke engang den du får på butikken går det an å drikke.
• Ved bestilling av hotell – Skriv alltid ønske om utsikt etc til hotellet. Gjør du ikke det får du bakgårdsrom el rom i 1 etg. Og det er standard prosedyre at man får dårligste rommet, de beste er satt av til de som klager – så orker du, så klag. 
• Pris leiebil mustang 21167 Inkl forsikring for 21 dager. Men ikke regn med å få beste Mustang som vi fikk, du kan like gjerne få en Cameron. Tror det hjalp at min mann hadde alle bokstavene på førerkortet, ungdommene så langt etter oss når vi kjørte ut av leiebilparkeringen.
• Stopp på stor matbutikk og kjøp noen grønnsaker, frukt og nøtter å knaske på i bilen og stor dunk ekstra med vann, dette er ørken! Grønnsaker kan forhindre magetrøbbel, det er nemlig ikke-eksisterende på restaurantene.  
• Hold øye med værvarsel, brått er alle hoteller fylt opp. Du kan ikke kjøre i ørkenen ved mye regn, da er det fort unntakstilstander her.
• Jeg anbefaler virkelig å bruke booking.com. De er billigst og er det noe tull med hotellet, du har booket feil dato el.l de har kjempeservice. Vi booket feil dato to ganger og vi måtte avbestille to overnattinger i Venice (forferdelig sted) og booking ordnet opp så fort jeg ringte de. De har hovedkontor i NY. 
• Du trenger ikke nett for å bruke bare kartet i Google.Ta med egen GPS i kofferten (husk laste ned kart) eller bruk mobilen. Vi leide GPS og fikk utdelt en mobil. Husk å ta med type sugekopp om du skal bruke mobilen, så du får festet den i vinduet. 
• Glem tripadvisor, det finnes ikke annet enn nødnett. Alt av hotellbestillinger gjorde vi på hotellet dagen før. Veldig bra å følge med på veien istedet for å sitte med nesa i mobilen. 
• Pass på at hotellet har nett. ihvertfall nok nett til å kunne bestille hotell neste dag. 
• Ta med en amerikansk kontakt og en lang norsk for flere kontakter. Da kan du plugge alle ladere til mobiler, kamera, pc osv i den ene lange norske kontakten som du deretter setter inn i den amerikanske. Da slipper du å glemme igjen noen kontakter/ladeledninger på hotellet. 
• Heng aldri klær inn i et skap på et hotell, du reiser garantert fra det tilslutt. 
• Ikke kjør motorveien! Du mister all opplevelse! Vi tok rute 1 og rute 50
• Husk at alle skilt viser miles ikke km/t! og blir du stoppet så sitt helt stille i bilen!!! 
• Planlegg på forhånd alle parker du vil se og legg de inn på en liste så du kan legge de inn på GPS. Det er ikke nett til tripadvisor!!
• Dropp shopping. Her er super kommersielt og alt er made in Taiwan. Det meste kan bestilles på nettet hjemme. Vindusshopping funker umerket, dvs ta et bilde istedet. Billig og du sparer plass i bilen.
• Sett GPS på målet ditt/hotellet. Kjør alt du finner av småveier. Det er da du får sett ting og ikke minst ser du hvordan folk bor og lever. 
• Dette er bilens land. Dvs at du kjører helt frem til restauranten eller butikken, bilen parkerer du rett på utsiden. Amerikanerne går ikke en meter når de skal gjøre et ærende. 
• Ikke glem å se før du tar bilder. Fotograferingen gjør deg god på å oppsøke motiver, men en opplevelse følger ikke med bildet hjem. 
• Du forhåndsbetaler alltid bensin. Dvs at du betaler for det du tror du kommer til å fylle. Betalte du mer enn du fylte for så går du inn på stasjonen og får penger igjen. 
• Diesel har helt egne pumper. Får ikke tatt feil.
• Dunjakke, ullgenser, bukse et must ved kysten i sept okt. Surt og kaldt. Dunjakke var også veldig godt å ha om kveldene i ørkenen. 35 grader i Utah er ikke som 35 grader i syden. Det er bare helt perfekt men kaldt om kvelden. 
• Veldig viktig! Begge må kunne kjøre leiebilen. Ting kan skje og da er det greit å vite at begge kan kjøre. 

For de med Cøliki, matallergi og intolleranser

Frokost består av cornflaks, syltetøy i bokser, søt yoghurt, kalde kokte egg, hvitt brød omelett og vaffel og det finnes ingen glutenfrie brød eller vaffler, selv ikke på de dyre hotellene. Ta med brød og knekkebrød og evnt kornblanding i kofferten og et papir på at du har cøliaki. 

Handle maten på de store supermarkedene. På alle moteller er det både kjøleskap og mikrobølgeovn. 

Spis på MC donalds og be om hamburgere uten brød og spis Pommes frites, det funker. 

Litt typisk amerikansk 🙂 

De har samlemani, det flyter av ting og søppel utenfor de fleste hus.

Veldig møkkete kjøkken, smilefjes er ikke funnet opp her. 

Kaffen smaker som hovmesterens «i kill that cat»

Iskrem i bøtter!! akkurat som du har sett det på film ja. 

Du får regningen før du har spist opp maten din. 

De serverer loff med syltetøy til hamburgeren

Man glemmer alltid skatten når man handler, det var ikke så billig som du trodde nei. 

Det er ikke innafor å gå fra maten. Enten spiser du eller du tar den med deg i doggy bag. 

Vannnivået i doene er så høyt at det er risikosport å tørke seg bak.

De har verdens kuleste viktorianske hus, norske hus blir som brakker i sammenligning.

Sheriffen biler er hvite, det samme er resten 50 prosent av vanlige folks biler også, så vær obs. 

De eier ikke fargesans, hotellrommene har hele fargekartet.

Hundene har ikke haler, de kapper de av for de tror ikke de er til noe. 

Medisinreklame på tv hele døgnet, helt uvirkelig for oss. 

snittpris hoteller er kr. 1400 pr. døgn

Vi har vært i 17 stater i USA så langt. Bærer du på en drøm om å reise eller bare har lyst til å være med oss på tur her på bloggen så ta en titt på disse blogginleggene:

New England – fra New York til Bar Harbor!

USA med bobil i 31 dager – en fantastiske reise gjennom historien

New York på 8 dager!

Jul i New York

Hjelp det er juleferie! Dyker heights christmas lights

Spøkelsesbyen Nelson Ghost Town – Nevada

Gjerne del innlegget mitt!