Badebyen Drøbak
Drøbak er byen med høy kosefaktor! Det er hit vi drar når vi vil rusle en søndagstur, ta en lunsj på bakeriet og titte litt i småbutikker. Samtidig som Drøbaks trange smågater og hus fra 1700 tallet vekker vår nysgjerrighet. Denne byen ser nesten identisk ut som den gjorde på 1700 tallet og har utrolig mange historier å fortelle.
Badebyen – Allerede i 1855 anløp dampskipet «Bjørn Farmand» denne lille byen tre ganger i uken for å bringe alle badelystne til Drøbak. Drøbak ble allerede i 1860 omtalt som badebyen Drøbak og gjestene strømmet til byen for å oppleve alle de flotte badeplassene. Lokalavisen skrev hver gang de fikk fasjonable gjester og Drøbakingene flyttet ut i uthuset for å leie ut hjemmet sitt til de badende. Flere hoteller og pensjonater ble etablert. Mange forelsket seg i byen og kom flyttende. Spesielt kunstnere så på Drøbak som et godt sted å utøve sitt arbeide.
Drøbak Kirke – Vi parkerer bilen på Bankløkka og starter turen ved vakre Drøbak kirke. Drøbak kirke er en praktfull tømmerkirke fra 1776, bygget av forretningsmannen, trelasthandleren og skipsrederen Niels Carlsen og hans hustru Martha Zachariasdatter.
Niels Carlsen – Drøbaks borgere viste sin takknemlighet ved å reise en statue av kirkens giver. Fortsatt mangler fruen ved hans side. Inne i kirken finnes det en stor rund losje. Det var Niels Carlsens familiestol, og den kalles fremdeles for «Carlsestolen». Den har faktisk samme plass som kongestolen i Oslo Domkirke.
Lekeplassen – Vi spaserer tvers igjennom Badeparkens og får se byens flunkende nye stolthet, lekeplassen. Et eldorado for ungene.
Drøbak Varmbad – ble oppført i 1902. Varmbadet fikk fort status som en perle langs kysten. I reklamebrosjyren kunne man lese «varmbadet har helt ut svart til sin hensikt og har vært besøkt av tusener, som her har fått lekedom for revmatiske og andre plager». Badet ble på 40 tallet erstattet med en stor dukke og teddybjørnfabrikk. Idag er det Drøbak Kunstforening som har overtatt lokalene og byr på fantastiske utstillinger.
Badeparken – er Drøbaks store perle og er høyt elsket av alle som bor her. Her er det vakre sandstrender, stupebrett, nydelige svaberg og de vakreste solnedganger for romantiske pikniker. Tvers over fjorden ser du flotte, historiske Oscarsborg. Den ligger bare en kort fergetur unna. Det kan du lese mer om her etterpå om du trykker her!
Om du fortsetter videre nordover her så kommer du til Vindfangeren. Her har båtpleiebutikken en liten kiosk med kaffe og sjokolade, veldig hyggelig å nyte solen i havna der.
«Visst fanden skal der skytes med skarpt!» Oberst Birker Eriksen var kommandant på Oscarsborg. Det valget han gjorde 9. april 1940 med å beordre senkningen av Blücher i Drøbaksundet skulle påvirke hele krigshistorien. Kongen, kronprinsen og regjeringen fikk den tiden de trengte for å komme seg unna. Statuen ble reist på hundreårsdagen for hans fødselsdag.
Badeparken bader i praktfulle høstfarger. Her kan man vandre rundt på flotte gangveier eller bare nyte roen og utsikten til Drøbaksfjorden fra en av benkene. Det var skipsreder Søren Parr som rundt 1850 bosatte seg og kjøpte grunnen for å lage en park i gammel engelsk stil.
Om sommeren er det et yrende liv her. Sommeren innvies alltid med stor St. Hans feiring som samler folk til bål og underholdning fra scenen. Så brukes parken gjennom hele sommeren av store og små.
Drøbak båthavn og havnegata- het i gamle dager Fiskerstranda. Den var som navnet sier opprinnelig en strand hvor båtene ble dratt på land. Moloen fikk sin første stein i 1918 og deretter både toll og handelssted. Her var det et yrende liv. I dag kan man nyte roen på benkene langs havna mens man spiser ferske reker rett fra fiskebåtene.
Skipperstuen – er for meg gode barndomsminner. Det var alltid her vi spiste når min far fyrte opp bilen og vi dro på årets utflukt til Drøbak. Skipperstua har en lang og krokete eierhistorie, men ble opprinnelig bygd på begynnelsen av 1700 tallet av Agda Dortea Hoff.
Sjøtorget – Drøbak Akvarium er uten tvil barnas favoritt i denne byen. Det er en stor opplevelse å møte de dyrene som bor i havet der man selv svømmer og leker på nært hold. Aller mest stas er det å kunne ta på de i berøringsbassenget.
Badehusgata(-en) – er oppkalt etter Larsens badehus, et enormt stort badehus bygget over flere av strandtomtene i sydenden av Sjøtorget. Der var det strømbad med sandbunn, stupebrett og badekummer, samt medisinsk bad med gytje og furunål. Det var et svært fasjonabelt bad.
På rekke og rad ligger de koselige gamle matroshusene og trehusene omringet av hvite stakittgjerder. Utenfor hvert hus finnes det en liten oase av vakre blomster som er plantet der det går an å få til en liten hageflekk.
Det er helt fantastisk hvordan det i de trangeste gater har blitt laget plass for både hus og driftsbygninger. Noen hus her er små og skjeve at det er et under at det går an å bo i de. Men med verneforeningen i ryggen og innbyggere som elsker de små rare skjeve husene sine så vil denne byen kunne leve i enda hundre år til.
Mens de fleste kystbyer langs Oslofjorden var hvitmalte så fremstår Drøbak som en svært fargerik by i jernoksidgule og jernoksidrøde. Hvitt har alltid vært et symbol på status, men det var en svært dyr maling så ofte ble bare fasadene malt. Kanskje fasadene her også en gang var malt hvite. Her er det så vi nesten føler lukten av lag på lag med linoljemaling.
Sjøtorget – her er det på tide å ta en liten pause og få i seg en matbit. Dessverre ble gulrotkaka og cappuccino altfor fristende og vi gikk på en liten kalorismell. Opplevelsen ble toppet med en fantastisk betjening som gjorde besøket til en utrolig hyggelig opplevelse.
Gjestehavna – Drøbak er lett tilgjengelig for båtfolket med denne store flotte båthavna. Bare husk å kjøre inn i havna. Å fortøye på utsiden av moloen kan by på overraskelser da dette er den trangeste plassen i skipsleden.
Trafostasjonen – ved Tollboden står trafostasjonen som et minne om når Drøbak fikk strøm til byen i 1912. Trafostasjonen og e-verket ble i 1990 tildelt verneplaketten av verneforeningen for godt vedlikehold.
Tollboden og Lehmannsbrygga – Tollboden ble bygget på denne siden av fjorden i 1856. Da hadde tollvesenet hatt tilhold på Hurumlandet siden begynnelsen av 1600 tallet. Det ble meget å gjøre her under forbudstiden (1921–26) da det ble smuglet sprit i stort omfang langs hele Oslofjorden. Mye av spriten som fikk passere havnet på Nesoddlandet og ble gravd ned i både gjødselhauger og gjemt i steinbruddene.
Lehmannshuset – Brødrene Lehmann hadde sansen for forretninger. De drev dampskipbrygga her på 1870 tallet og i 1889 kjøpte de opp konkurrenten Hamborgbrygga for så å legge den ned. På brygga var det lagerhaller og ekspedisjon og det var her «pappabåtene» og dampbåtene la til. Det vakre sveitserhuset ble bygget i 1894 og ble bebodd av familien Lehmann.
Fergekvinnen Jacobine – skuer utover Drøbaksundet hvor hun i 34 år rodde og seilet sin lille sjekte i all slags vær for å tjene til livets opphold. Historieforteller Rakel Pavels Smith var kvinnen som sørget for dette minnesmonumentet som til evig tid skal minne oss om alle de sterke kvinnene fra denne tiden. Jacobine 1831-1906.
Hamborgveien – På veien tilbake går vi i gjennom Hamborgveien for å finne den gamle lille stua til Jacobine. Jacobine giftet seg med Edvard Johannessen og de fikk 8 barn. Bare 38 år gammel ble hun enke i dette huset. Med 8 barn å fø på ble redningen å ro folk over fjorden. Blant de viktigste kundene var forretningsmenn, leger og jordmødre som som måtte krysse fjorden.
Storgata – Vi rusler oppover Storgata som folk har gjort i generasjoner før oss. Her ligger det gamle hotellet, spisesteder, kinoen og små koselige butikker. Drøbak by har unngått de store bybrannene og er derfor en godt bevart lade-by med bygninger fra 1700- og 1800 tallet.
Reenskaug Hotel – het opprinnelig Grand Hotell men byttet navn når Bolette Renskaug overtok hotellet tidlig på 1900-tallet. Det var hit Christian Krogh inviterte sine kunstner venner og hadde fester som ryktes over hele byen. Edvard Munch og Knut Hamsun kunne man også møte på i korridorene her. Et hotell som er så historisk at det bare må oppleves.
Britanniatorget – Det var flere hoteller i Drøbak. Dette var opprinnelig Britannia hotell om brant ned i 1980. Det nye bygget fikk navnet Britanniatorget.
Galleri Havstad og Abrahamsengården – Tar du en titt over døra til galleriet får du øye på en nydelig gullokse. Denne stammer fra tiden hvor det ble drevet slakteri i huset. Huset er av stor historisk betydning selv om det har blitt oppgradert flere ganger. Huset er fra 1700 tallet og ble i sin tid skilt ut fra Drøbak gård. Galleriet er et must å besøke i Drøbak!
Vimpelfabrikken – Drøbaks vakreste inngangsparti finner hos vimpelfabrikken. Det laftede huset har en historie helt tilbake til 1700 tallet og er en av de som har blitt tildelt den ærefulle verneplaketten. Mange husker nok de små gullfrynsede vimplene med bynavn på. De ble laget i denne bakgården.
Pavelstorget – er et svært hyggelig bittelite torg i Storgata. Her kan du nyte herlig kaloriholdige kremkaker på Pavels bakeri før du fyller handleposen med sunne grønnsaker på Grønthuset.
Telegrafen «Riks-telegraf og telefon»- er en fantastisk laftet bygning i rokokko- og empirestil fra slutten av 1700 tallet. Huset ble eid av telegrafverket fra 1915-1984 da plugget damene samtalene for siste gang. Telegrafen ble til restaurant og nattklubb. I 2015 ble bygget så tragisk rammet av brann, men brannen avdekket lag på lag med tapeter, linoljemaling og veggdekorering. Nå er huset tilbakeført til sin opprinnelse gjennom total renovering utført av husets eier.
Shopping – Drøbak har mange små koselige butikker som virkelig er verdt en titt. Her finner du klær, kunsthåndverk og flotte interiørbutikker.
Drøbak Kino – Det ble i Drøbak vist filmer allerede i 1910, før kinoen ble bygget og 2 år før strømmen kom til byen. I 1927 ble Drøbak Kino vedtatt reist. På 1930 tallet var det mangel på både bad og innlagt vann i byen. Da fant Røde Kors ut at de ville etablere romerbad i kjelleren. For å samle inn penger til dette, ble Kinoens første revyforestilling født. Pengene strømmet inn og det ble romerbad på byens innbyggere. Visste du at Kinoen ble tegnet av Arnstein Arneberg som også stod for arkitekturen på Oslo Rådhus og Vikingskiphuset.
Middelskolen/Hotellet – eller Konsul Parr Samuelsens residens som det opprinnelig var, ble bygget tidlig på 1800-tallet. Det var her Renskaug holdt til før hun kjøpte Reenskaug hotell. Senere ble det middelskolen som den gang ikke var gratis. Her måtte man betale både skolepenger og bøker. Hit kom folk med både hest og båt for å få gå på skolen.
Torget – er en herlig plass hele året. Her er det fylt opp med torghandlere vår og sommer med boder fulle av alle mulige rariteter og her står det flotte juletreet og lyser opp i hele desember. Torget har nesten ikke forandret seg siden det ble bygget på midten av 1700-tallet. Det er bare Grøn-Hansen gården og den gamle fontenen som er borte.
Julehuset – i julehuset er det jul hele året, for ryktene om at julenissen bor i Drøbak er nemlig sanne. Inne på julehuset finner du postkontoret med adressen Julenissen, 1440 Drøbak. Hit kommer det juleønskelister og brev fra hele verden hele året. Skulpturen foran heter «Fiskeren på torget» og ble laget av Arne Vinje Gunnerud. I snart 70 år har sjøen «skvulpet» rundt båten.
Det gamle bageri – ble er en av de eldste byggene i drøbak, oppført mellom 1735-1760 av Cristen Carlsen. Her var det stall, bryggerhus, vaktmesterbolig og bakeri. Huset ble i 1989 kjøpt og pusset opp av Drøbaks store kunstner, Jan Kåre Øyen. Ta turen inn! Opplevelsen i spiseriet inne blant disse gamle historiske tømmerveggene kan ikke beskrives, det må oppleves.
Cafe Drøbak – (tidl.Guri Malla) Dette er fast stopp for oss i Drøbak. De har Norges beste Iskrem! Savner du ekte hjemmelaget italiensk Gelato, så finner du den her sammen med utrolig mye annet godt.
Handelshuset Gastrobar – Det er ikke bare italiensk is på Torget i Drøbak, men også en ekte italiensk gastroopplevelse. Her får du fantastiske pizzaer med artisjokker, mascarpone trøffel og masse parmesan. Helt herlig for oss som elsker italiensk mat. Med glutenfri på menyen får de en ekstra stjerne fra oss.
Mærøe-gården – har navnet sitt etter kjøpmannen som drev forretning her en gang. På østsiden av bygget lå det staller for hester som kom på bytur. I 1990 fikk bygget tildelt verneplaketten for. Utestedet Molle lå her i flere år, men nå har Peppes pizza tatt over bygget. Til store glede for den litt yngre garde.
Egegården – Hans Ege, lærer, organist og bokhandler og hans fru Alvhild bosatte seg i Drøbak og startet en velrennomert bokhandel i 1895. Ege var kanskje en av de første i landet som startet med produksjon av postkort med bilder fra hele Follo. Bokhandelen ble lagt ned i 2011. De holdt til her i utrolige 120 år!
Handlegater – vi tusler videre opp Torggata hvor det kryr av små nisjebutikker på begge sider av gaten. Øverst i gata her er det et must å stikke innom Håndverksbageriet og skeie ut med byens beste skolebrød.
Frogn bibliotek – I dette huset bodde Christen Carlsen på midten av 1700 tallet. Han kjøpte flere eiendommer på Dyrløkke og i Hurum, og han drev også med reinsdyrdrift på Håøya. Her driftet kommunens allmueskole fra 1862 og etterhvert som folkeskole frem til 1970. Her var det klasserom, skolekjøkken, sløydrom og gymsal. I dag er det biblioteket som holder hus her.
Fredriks Stabel & avistegnernes hus – Fredrik Stabel (1914 – 2001) var kjent for sin originale strek og livsfilosofiske betraktninger gjennom sin egen spalte «Dusteforbundet» i Dagbladet. Avistegnernes hus er et galleri for ytringsbasert kunst. Her kan du se avistegninger, tegneserier, plakater, satirer osv. Et utrolig artig og viktig museum.
Åsheimgården – Dnne gården ble bygget i 1800 og i andre halvdel av 1800 tallet ble Drøbak Brændvinssamlag etablert her med utsalg og sjenkestue. Dette varte frem til brennevinsforbudet i 1919, da to Aasheim Manufaktur over. Her fikk damene i Drøbak alt de trengte av knapper og glidelåser, kjoler, kåper og hatter. I 84 fantastiske år holdt de hus her før de stengte dørene i 2013.
Velhaven – er en liten oase midt i sentrum. Her kan ungene boltre seg på lekeplassen i en hage blant bærbusker og spiselige blomster mens de voksne nyter medbrakt mat fra Kafè Teskje under epletrærne.
Niels carlsens gate – vi fortsetter vår vandring i denne gaten hvor spisesteder og småbutikker ligger som perler på en snor i disse gamle, godt bevarte husene i Drøbak. Her finner du hele Drøbaks fargepalett.
Kafè teskje – er spisestedet for deg som er glad i spansk tapas. Om sommeren kryr det av folk som stimler seg sammen på det smale fortauet for å ta en matbit når de er i Drøbak. Det var bakermester Johan Olaus Rasmussen fra Stavanger som etablerte bakeri i huset på midten av 1800 tallet og siden det har det blitt bakt her.
Kumlegården – Kumler, komper, raspeball, klubb, kløbb, potetball med eller uten flesk i midten, har en ting til felles, de er alle laget av potet og mel. Selv elsker jeg den sørlandske varianten med masse bacon og servert med kefir. Bygningene i kumlegården er over 250 år gamle og blant Drøbaks eldste. Her holdt skomakere til i flere generasjoner.
Det gamle apotek – I dette bygget fra 1800 hadde de Drøbaks første almennskole. Det Niels Carlsen og hans kone Martha Zachariasdatter som oppførte bygget som 66 år senere skulle huse byens apotek. De flotte søylene ble laget av treskjærer John Jul. Jensen.
Follo Sparebank – Nå ser vi kirken igjen og det er naturlig å følge kirkegata tilbake til parkeringen. Follo Sparebank har fått tildelt blå blankett så her kan vi lese at Sparebanken holdt hus her fra 1879-1921 etter å ha holdt til på «Hospitalet». Fra 1870-1873 holdt også Drøbak postkontor til her. Det gule huset ble oppført allerede i 1790.
Snekkerbua – på innsiden av denne porten finner du snekkerbua og en gjeng godt voksne menn i beste pensjonsalder som gjør det de kan best, enten det er å snekre leker, reparere gamle stoler og gamle lamper. Hit kommer folk fra fjern og nær for å få fikset på ting de er glad i.
Tamburbakken – I Tamburbakken 10 bodde hele Norges journalist Jahn Otto Johansen i sitt lille hvitmalte hus fra 1600 tallet. Hus og hage var fylt med maritime klenodier og sjarken hans lå alltid klar i båthavna.
Solberggården – Det staselige gamle huset fra 1700-tallet er nærmest dekket med vakre blomster. Drøbak er glad i titler. Badebyen, julebyen og ikke minst rosenes by har de tronet seg selv med. Og det er jo ikke uten grunn når man ser disse blomsterpraktene overalt.
Dette var bare et lite utvalg av Drøbaks fantastiske samling av hus med lang historie. En by med så med så mye historie og fantastiske sjeler som skulle bety enormt mye for så mange. En by full av sterke personligheter, historier, skjebner at det kunne vært skrevet bind etter bind om de alle. Det hadde ikke vært mulig å finne disse historiene uten de fantastiske sidene til verneforeningen Drøbak. Så nå håper jeg du har fått lyst til å lese mer om byen, du finner de her!
Kilder: Verneforeningen Gamle Drøbak, Akershus Amtstidende, Pensjonistnytt.
Drøbak er magisk i julen – det kan du lese mer om hvis du trykker her!
Eller har du kanskje lyst til å ta en tur på Oscarsborg i vakkert vintervær – da kan du trykke her!
