USA med bobil i 31 dager – en fantastiske reise gjennom historien

Dag 1 -reisen til Denver i Colorado

Har du drømt om å reise med bobil og tenkt at dette er bare noe for folk som har bobil? Glem det. Vi hadde aldri eid en bobil før når vi tok vår første runde rundt på Island og siden har vi leid mange ganger. Bobil er for alle og spesielt i USA hvor du kan leie bobil på størrelse med buss uten å tenke på hvilke bokstaver du har på sertifikatet.

Etter en lang tur med mellomlanding på Gatwick landet vi ganske så forsinket i Denver pga «thunderstorm», takknemlig for at vi ikke visste dette. Vi tok inn på et fælt flyplasshotell, besvimte og våknet heldigvis ikke før 4 takket være liten dose melatonin.

Vi tilbrakte 31 dager og 1252 norske mil i bilen på denne ruten. Vi fikk med oss 9 stater. Colorado, Wyoming, Nebraska, Sør Dakota, Montana, Idaho, Utah, Arizona, New Mexico

Dag 2 – henting av bobil i Denver Colorado

Road Bear i Nevada var et fantastisk hyggelig sted å komme til. Ikke en bil er over 2 år gammel og alt er godt organisert.

Endelig var det vår tur å få utlevert drømmebilen ♥️ eller min manns store drøm er mer korrekt. 31 fot og med slide i stua og på soverommet. De fleste biler her borte har slide enten de er små eller store

Ved hjelp av appen KOA som er en den største campingkjeden her så fant vi raskt en campingplass ved en vakker innsjø. Betalte 350 kroner og fikk full full Hookups. Det betyr at du bare kan koble på vannslangen, skru inn tv-antennen, koble på din egen kloakktank og koble på strøm . I tillegg er det badebasseng, vaskerom, tennis, restauranter, ridning, bilutleie og masse andre aktiviteter.

Alle campingplasser har hytter som er et flott alternativ til hoteller når man leier bil. Telt kan du også ha med, alt er tilrettelagt for det med flotte fasiliteter og egen bålplass. En hytte koster ca 800 kroner i døgnet.

Fikk en flott tur rundt dette vannet og kunne nyte solnedgangen sammen med et enormt gresshoppekor. Colorado er mest kjent som en fjellstat og den vestre halvdelen er dominert av fjellkjeden Rocky Mountains. Østre delen er dominert av høysletter.

Dag 3 Colorado – Wyoming -Sør Dakota – vi utforsker prærien

Fordelen med bobil er at man kan kjøre etter været. Med meldt temperatur opp til 40 grader i Yellowstone valgte vi å heller sette kursen mot Sør Dakota. Siden det er så flatt her så valgte vi å bruke motorvei 25 nordover til vi kom til Cheyenne og måtte ta av til vei 85.

WYOMING

Dette området var opprinnelig bebodd av flere indianerstammer. Navnet Wyoming betyr ved den store flodsteppe. Indianerstammer som bodde her var crow, arapaho, lakota og shoshone. Det var disse de hvite oppdagelsesreisende møtte når de kom første gangen i 1807.

Vi er nå midt på prærien i ville vesten. Det var her innvandrerne bosatte seg i tro og håp om en bedre fremtid engang på midten av 1800 tallet. Det var hit til indianernes land de kom våre forfedre.

På veien passerer vi ranch etter ranch. Det er lite dyr å se, bare noen få hester og noen flokker med kveg. Men her er det mulighet for å få med seg rodeooppvisninger i turistsesongen. Vi kom litt for sent.

Endelig dukket det opp noe kveg. Håper på å se noen større flokker når vi kommer til kvegstaten Montana.

Det er en endeløs prærie overalt rundt deg. Rart å tenke på hvor kort tid det egentlig er tilbake til at våre besteforeldre/oldeforeldre reiste til dette ukjente landet på 1800 tallet.

Brått endrer landskapet seg og resultatet av jordplatenes bevegelser dukker opp.

Sør Dakota

Plutselig er vi på grensen mellom Wyoming og Sør Dakota. Er ikke mye som skiller statene her enn et statelineskilt og et «welcome to South Dakota».

Vi tok inn på en enorm campingplass midt i hjertet av black Hills. Etter at prisjokket har lagt seg, 800 pr døgn! så er det bare å få koblet på TV-antenne, vannslange, kloakk og strømledning.

På campingplassene i USA kan du leie ATV, bil til utflukter og hest. Det er badebassenger, frokostservering, restauranter og ikke minst får alle sin egen lille bålplass. Amerikanere elsker å fyre bål. Så regn med bållukt inn gjennom alle glugger.

Dag 4 – Sør Dakota – en full dag med monumenter og parker

Med Black Hills som utgangspunkt så var vi nå midt i smørøyet for en masse spennende attraksjoner. Google map er et fantastisk verktøy for å finne ut hva man skal se på. Man går inn på google, søker etter attraksjoner i nærheten, lagrer de på en favorittliste og så er det bare å følge ruta.

MOUNT RUSHMORE NATIONAL MONUMENTS

Vi startet dagen på Sør Dakotas største attraksjon, Mount Rushmore National monuments. Etter først å ha utryddet hundrevis av indianere i Wounted Knee laget de 5 stykk 50 meter høye hoder av seierherrene i Indianernes helligste fjell Paha Sapa – Black Hills som den endelige ydmykelsen.

Monumentet av George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt og Abraham Lincoln ble hogget inn i fjellet mellom 1927 og 1941 i forbindelse med landets 150 års jubileum. Arbeidet ble utført av den dansk-amerikanske skulptøren Gutzon Borglum og 400 andre arbeidere. Skulpturene som er hogget inn i granitt er 18 meter høy.

Vi var så heldige å treffe på eneste gjenlevende av de arbeiderne som var med å bygde monumentet Nick Clifford . Han er nå 98 år. Vi kjøpte en bok han signerte.

BLACK HILLS CENTRAL RAILROAD – JERNBANE MUSEET

Det fantastiske gamle toget går 3 ganger om dagen og tar 2 timer. Det arrangeres også turer som tar 7 timer. Turen går gjennom skog og mark så vi droppet dette. Dessverre var toget ute når vi var her så fikk ikke tatt noen bilde. Men fikk kjøpt endel tog-effekter i den store suvernirshoppen på stasjonen.

REPTILE GARDENS – EN TUR TIL REPTIL PARKEN

Nydelige blomsterdekorasjoner møtte oss i denne reptilparken.

Å få se kjempeskilpadder var en stor drøm som gikk i oppfyllelse. Det stod respekt av alderen når de var 31, 57 og 130 år gamle. Så da har vi fått klødd en skilpadde på hodet også.

Svart mamba er verdens raskeste slange med en toppfart på ca 19 km/t. Den er også en av de giftigste slangene i verden, og den nest lengste giftslangen etter kongekobraen. Den lever i Afrika sør for Sahara, og liker seg best i åpent landskap som på savannen.

Rattle snake som trives godt i ørkenen i disse områdene. Så seg deg godt for når du tråkker rundt eller selskapsblæren svikter og du setter rumpa nedpå..

Må innrømme at jeg synes slangene er penest sånn som dette. imponerende mange ribbein..

Krokodillene er det dyret i verden som dreper mest mennesker. De kan løpe like fort som et menneske men de klarer heldigvis ikke løpe langt.

En av USA`s nasjonalfugler hvithodehavørn. Dette er en fugleart i haukefamilien, en kraftig rovfugl som kan bli opptil en meter fra hode til stjert. Den fanger fisk i elver og innsjøer og klarer fisk på sin egen størrelse. Den er ofte å finne i amerikansk litteratur og symbolikk og er på USA`s riksvåpen (Great seal of the United States).

Skilpadder er verre enn haner i en hønsegård. Det kom mange artige forklaringer fra foreldre og besteforeldre når ungene lurte på hva de drev med.

Her er det fint å fiske eller bare nyte roen. Skyene over oss begynte nå å bli urolige og det kraftige uværet som var meldt kom akkurat når vi fikk parkert på plassen igjen. Aldri noengang har vi sett en så opplyst himmel og den eksploderte hele tiden. Vi var da veldig takknemlig for å stå på fire gummihjul.

DAG 5 Sør Dakota – Crazy Horse og enda flere parker

CRAZY HORSE – INDIANERNES EGET MINNEMONUMENT

Idag startet vi med å dra til Crazy Horse hvor vi fikk se og høre om den fantastiske historien om monumentet i indianernes land.

De hvite hadde fått sine 4 presidenter hogget inn i fjellet til indianerne så indianerne bestemte seg for å lage et monument av sin egen helt, høvdingen Crazy Horse.

Og billedhoggeren som fikk i oppdrag av indianerne å lage Crazy Horse på hesteryggen var Korczak Ziolkowski, utrolig nok en hvit mann født og oppvokst i Boston. Bare hodet ble ferdig under Korczak sin levetid, hånda som peker jobber de med nå. Arbeidet startet i 1948 og de vet ikke når de blir ferdige.

Inne på verkstedet kan man se hvordan det hele begynte, og hvordan arbeidet utføres idag. Du kan lese om familie som viet livet til dette og som fortsatte jobben etter at kunstneren selv var død. Det er også et lite museum her fra livet deres.

Sett av god tid til det fantastiske museet om indianernes liv og virke og handle gjerne i turistshoppen her. Det meste som selges er laget av indianerne selv og alt går til å støtte til senteret. Du kan lese mer om Crazy Horse på deres hjemmeside.

BEAR COUNTRY – DYREHAGEN

Neste besøk på ruten vi la inn på google map var dyreparken. Vi har ikke for vane å besøke dyreparker lengre men vi hadde lyst til å se brunbjørn og grizzlybjørn og da var parken en bedre mulighet enn skogen. Brunbjørn fikk vi se, men grizzlyen derimot hadde søkt seg inn i varmen og godt var jo det egentlig.

En rastløs ulv i parken gav oss en påminnelse om hvorfor vi foretrekker dyr ute i den frie natur og ikke i en park.

THE MAMMOTH SITE – MAMMUTUTRAVINGENE

Dette mammuteventyret startet med en mann som i 1974 kjøpte en tomt han skulle bygge ut. Det var når de satte igang utgravingen at det første mammuthodet dukket opp. Gravearbeiderne ble stanset og en stiftelse som jobbet med utgravinger fikk kjøpt tomta til kostpris. Senere har det blitt bygget et stort forskningssenter på området som idag er åpent for publikum.

Historien starter noen hundre tusen år tilbake i tid. Grunnen på dette området bestod av sandstein som gjennom tid ble vasket bort. Det oppstod da et enormt synkehull som mammutene tragisk nok falt i og druknet. Gjennom flere tusen år falt de ned i dette hullet og idag vet man ikke hvor mange som ligger her.

Å komme til en ekte utgravingsplass med mammuter var en helt fantastisk opplevelse. Denne babyen ble funnet i Sibir i 2007, hun var en 1 måned gammel jente som ble født for 42000 år siden. Du kan lese mer om Mamot Site her.

DAG 6 Sør Dakota – Wounded Knee og Badlands Nationalpark

Idag hadde vi to mål. Legendariske Wounded knee, et stor sår i amerikansk historie nasjonalparken Badlands. Veiene er uendelig lange….

Og omgitt av den vakre prærien så langt øyet kan se…

helt til landskapet domineres av maisåkre og solsikkeåkre så vakre at de nesten tar pusten fra deg.

Rundballer! Tusenvis av rundballer ligger pakket på jordet uten plast uten at noen ser ut til å bry seg om regnværet som er meldt.

Brått er vi inne i indianer reservatet Pine Rigde Indian Reservation som starter et stykke før Wounded Knee og går helt opp til Badlands Nationalpark. Vi blir like satt ut hver gang vi kjører inn i et indianerreservat. USAs tristeste historie, er fortsatt like trist. Det er som å komme til et annet land. Her preges området av brakker og søppel.

Det var her i Wounded Knee 29 desember 1890 det grusomme skjedde – » slaget ved Wounded Knee» som ikke var noe slag men en massakre!!. Den amerikanske hæren bruke fire Hotchkiss M1875 geværer, lakotakrigerne hadde knapt våpen. 153 kvinner og barn og 4 menn av de 350 som var i stammen ble slaktet ned.

Det er en veldig sterk opplevelse å være her på denne plassen som med sin lille gravlund. Den forteller en grusom historie som ikke bare omfatter denne historien men også alle grusomhetene indianerne ble utsatt for av den hvite mann.

Vi vandrer rundt på denne enkle kirkegården og ser at historien ikke har tatt slutt. De fleste som ligger gravlagt her i nyere tid er mellom 16 og 50 år. Alkohol og psykiske problemer har preget et folkeslag som aldri klarte å reise seg ordentlig igjen og som aldri har fått den oppreisningen de burde hatt.

BADLANDS NATIONALPARK

Litt preget av dagens opplevelser setter vi kursen videre inn i indianerreservatet mot Badlands Nationalpark.

Brått endrer landskapet seg til noen former og formasjoner vi aldri har sett maken til før. Det skal vise seg at dette er ganske så unikt for Sør Dakota.

Badlands Nationalpark er enormt vakker og enormt stor så vi bestemmer oss for å parkere bilen på en av toppene og heller nyte parken imorgen.

Og nyter heller solnedgangen ikveld..

Og noen fantastiske skyer…

..før uværet braket løs og vi priser oss lykkelig for at vi står på 4 gummihjul. På toppen av Badlands ble vi omgitt av lynnedslag 360 grader rundt fjellet som lyste opp himmelen hvert sekund. Vinden kastet bilen fra side til side og vi måtte tilslutt vende nesa på bilen mot vinden. Det var godt å endelig sovne og våkne til den vakreste soloppgang og dette eventyrlige landskapet.

Dag 7 Sør Dakota og Badlands Nationalpark

FANTASTISKE BADLANDS NATIONALPARK

Brått kommer disse dyrene tuslende. Med sine 1000 kg er bison er største landpattedyret i USA. Det finnes to typer præriebison og skogsbison. Å møte disse oppå vidda her var en enorm opplevelse. Man skal ha respekt for disse som kan være litt hissige, så vi holdt god avstand.

Historien om bisonen er grusom. Indianerne var helt avhengig av bison for å overleve. Den gav de mat, klær, varme, brensel og teltmateriale. På 1800 tallet startet de hvite jakten på den og skjøt den for skinnet. I krigen mellom indianerne og de hvite beordret myndighetene utrydding av bisonen for å overvinne indianerne . På slutten av 1800 tallet var den nesten utryddet.

Vi fortsatte vi vår ferd inn i det fantastiske landskapet i Badlands nationalpark.

Badlands er en nasjonalpark som ligger i den sørlige delen av Sør-Dakota. Parken ble etablert 29 Januar 1939 og ble offisielt en nasjonalpark i 1978. Parken er på 4046,85 km²

Det er når man kommer til slike steder at man virkelig forstår hva som skjedde på jorden for 50 millioner år siden når erosjonen på jordplatene skapte dette landskapet.

Man kjører hele veien fra den ene enden av parken til den andre enden. Langs veien er det mange utstiktspunkter, så sett av hele dagen til denne turen.

Så kommer vi ned i andre enden og får en utsikt som tar pusten fra oss. Mil etter mil med eroderte jordplater og præriegress som duver lett i vinden.

Endeløse veier og hundrevis av rundballer i grøftekantene. Her blir kantslåtten til mat til dyrene. Vi kjørte videre til Rapid City. Fikk handlet litt mat og tok inn på en KOA campingplass like ved. KOA koster litt men da får du koblet på vannet direkte, du får strøm og du får din egen kloakkslange.

Dag 8 Wyoming – Devils Tower

DEVILS TOWER NATONIAL MONUMENT

Idag satte vi kursen for Devils Tower og vi kjører nok engang inn i Wyoming.

USAs jernbanenett består av totalt 293 564 kilometer med skinnegang. Det er verdens mest omfattende jernbanenett målt i total sporlengde og mesteparten er eid av private. Den transmerikanske jernbanen gikk tvers over Nord-Amerika og ble bygget fra 1863 stil 1869.

Vei etter vei vi knapt nok ser enden på, men utrolig vakkert. Vi ser mye kveg og rundballeproduksjon langs veien i denne delstaten.

Woyming er kjent for sitt grønne bølgede slettelandskap og på jordene kryr det av hjort.

Dette er et skikkelig Cowboy- område hvor først bisonen, deretter kvegdriften var det aller viktigste livsgrunnlaget de hadde.

Endelig var vi kommet til Devils Tower som rager 300 meter rett opp over oss. Dette var opprinnelig en stor vulkan, men vulkanen ble tatt av jorderosjonen og magmaen ble stående igjen som et vanvittig monument. Det går en flott turløype på 2 km rundt hele monumentet, anbefales for alle.

Gjennom hundrevis av år har dette fjellet vært et hellig sted for indianerne og senere et yndet sted for fjellklatrerne. Her har vi tatt turen tilbake om kvelden i et forsøk på å få noen solnedgangsbilder.

Her har det blitt tent tusenvis av bål gjennom generasjoner og skogbranner er en svært viktig del av økosystemet her. Det tar ikke mer enn 5 år før et nytt tre har kommet opp igjen der det gamle brant.

Dag 9 i Montana og little Bighorn

LITTLE BIGHORN

Idag kjørte vi til Montana og målet var plassen der det siste slaget mellom indianere og hvite stod. Vi kjørte forbi mange rancher på veien og det var mange fantastifulle ranch-porter å se.

Da er vi endelig kommet til Montana. Montana grenser mot Nord-Dakota i øst, Sør-Dakota i sørøst, Wyoming i sør, Idaho i vest og mot Canada i nord.

Det er prærien som preger halve delen av Montana også selv om vi nå nærmer oss veggen til den mektige fjellkjeden Rocky Mountains.

Dette er en stat med mye kvegdrift. I alle statene blir man mektig imonert over alle gjerdene mot veien, ikke bare for kuene men også for at andre ville dyr ikke skal forville seg ut på veien. Man ser sjeldent påkjørte dyr her.

Så kom vi inn i indianerreservatene igjen. Først Cheyenne Indianernes reservat, deretter igjennom Crow indianernes område. Sammen som gjentar seg her. Brått flyter det av søppel i veikanten og brakker og søppel viser hvilke problemer de sliter med.

«Here we remember the Fallen» Custer National Cemetery som også ligger i Litttle Bighorn er en kirkegård for flere generasjoner som har tjenestegjort under den  amerikanske hæren.

Her ligger menn som var med i 1 og 2 verdenskrig, vietnamkrigen, spanskekrigen og koreakrigen sammen med koner og barna deres. Her ligger også indianerne etter det store slaget.

Side om side ligger de alle sammen, uavhengig av rase og religion. Alle har de fått en æresgrav på denne plassen. På kvinnenes gravstøtter står det «hustru til …»

Her oppe ligger massegravene etter siste slaget mellom de hvite og indianerne. Dette var det største slaget under krigene mot indianerne og indianerne gikk seirende ut denne gangen.

I selve slaget møttes hundrevis av Siouxindianere og Cheyenneindianere det amerikanske 7. kavaleriregiment. Det amerikanske kavaleriet var ledet av oberstløyntnant George Armstrong Custer og indianerne ble ledet av Sitting Bull og Crazy Horse.

Dag 10 Montana og Gallatin National forrest

GALLATIN NATIONAL FORREST

Vi fulgte nå vei 90 langs Yellowstone river før vi bestemte oss for å ta en liten avstikker inn i Gallatin Nationalforrest. Vi fortsetter gjennom bølgedaler av grønt gress mens vi i det fjerne kan skimte veggen til Rocky Montains. Fjellkjeden som strekker seg fra New Mexico i sør langs de vestlige deler av USA og Canada til Alaska i nord.

Hvis dette er hans tilhengere så forklarer det jo mye. Litt usikker på om han ville vi skulle ta bilde her eller la det være. Budskapet er ikke bra, så dere trenger ikke zoome inn bildet.

Nå har vi kommet inn i et landbruksområdet hvor jordene oftere er rundere enn de er firkantet. Årsaken er vanningsmaskinene som går i ring.

Planen var nå å kjøre inn til en kjent foss, men vi tenkte vi ville se litt i de dype skoger før vi kjørte videre og tok derfor sjansen på en grusvei langt innover i skogen.

De fleste har vel sett amerikanske skrekkfilmer hvor man få motorstans eller kjører seg fast i snøen inne i skogen og eneste man finner er en mørk tømmerhytte langt inne i skogen og det var ikke rette sted å oppsøke hjelp…akkurat sånn ser det ut her.

Deilig når det endelig dukket opp en helt vanlig farm med det jeg vil gjette er en flokk med ekte amerikansk Quarterhorse. En hest som kommer opp i rask fart mye raskere enn noen andre raser og derfor egner seg best til rodeo, gjeting og innspilling av cowboyfilmer.

Amerikanere elsker villmarkslivet og bålplasser finner du overalt. Gjerne også bålpanner som forhindrer brann i de ekstremt tørre skogene.

Og om du lurte på kloremerkene på treet over….Advarsler er det overalt. Ha med bjørnespray og vit hvordan du bruker den. Lag lyder og løp for all del ikke om du støter på bjørn, bare rygg rolig bakover.

Turen vår endte lengst inne i skogen hvor enestemulige fremkomstmiddel var ATV. Godt man har en lastebilsjåfør av mann når vi så og si kjørte oss fast her inne. Så 4 timer senere var vi tilbake til den fossen vi egentlig kom for å se.

Dag 11 Wyoming og Yellowstone Nationalpark

YELLOWSTONE NATIONALPARK

Yellowstone er en enorm nasjonalpark i Rocky Montains. Det er en såkalt supervulkan, det betyr at den består av hele 3 vulkaner. Siste utbrudd var for 600 000 år siden og man går bare å venter på det neste.

Det er masse turløyper rundt omkring i Yellowstone og mange ligger i telt. Bare husk å ta med Bear spray og et skytevåpen. Obs på at våpen ikke er tillatt å bruke inne på visitorsenteret eller på kafeene. Det er masse ufarlig brunbjørn i parken, men Grizzlybjørnen er ikke til å spøke med. Det finnes 350 av de her i området.

Dette kortet er et must når du skal i Nasjonalparkene eller så blir det veldig dyrt. Kjøpte det for snart et år siden og har brukt det mange ganger. Du får kjøpt det i inngangen eller infoen til de fleste parkene.

Det koster mye penger i mange av parkene, du ryker fort på et tusenlapp her og der. Heldigvis kjøpte vi oss årskort sist vi var her og det er spart inn mange ganger alt. Ved inngangen får du utdelt info og kart over alle sløyfene du kan kjøre. Og sløyfene er lange, så sett av flere dager.

Dette er er som sagt vulkanområde og området er som Island, det bærer preg av varme kilder og geysirer. Men det som er så unikt her er jo at alt rundt her er grønt og frodig og tilholdssted for en masse ville dyr.

Mange av veiene bør det helst ikke ha høydeskrekk og bruk for all del motorbremsen. Det er dobbel sperrelinje overalt men folk tar ikke det så nøye når de får øye på noe fantastisk , så kjør våkent.

Skogsbranner er noe av det aller viktigste i økosystemet her. Skog brenner ned og vokser opp hele tiden. Asken er full av mineraler som jorda her så sårt trenger så uten brannene ville det ikke sett så fantastisk ut som det gjør.

Bisonflokken i Yellowstone er den eldste og største bisonflokk i USA og er også det største dyret USA har med sine 900 kg i vekt. Flere har blitt angrepet i parken her så lurt å holde god avstand. Bisonkjøtt er utrolig godt, det er selvfølgelig testet. Smaker litt som elg.

Dette er fra plassen Mamut, en av de første du kommer opp til. Helt ubeskrivelig å se dette flyter utover kanten med et basseng ytterst og fjellet i bakgrunnen i 2800 meters høyde. Legg merke til størrelsen i forhold til menneskene som befinner seg på landgangene på høyre side.

Et bilde til fra Mamut. Sånn blir det seendes ut når magmaen finner veien opp av bakken.

Å ta bilder på dagen er nesten håpløst, både på grunn av lyset og alle turistene. Derfor så er vi i parken til solen senker seg og man kan da også glede seg over alle dyrene som kommer frem etter en lang dag i skyggen.

Og vi fikk heldigvis både vakre skyer og fantastisk solnedgang. Så var det å finne et sted å sette bilen og det var da vi oppdaget at det ikke var lov å campe med bil utenom plassene i parken som selvfølgelig var stappfulle. Det tok ikke lange tiden etter parkering før sheriffen kom med fullt blålys. Siden vi hadde tatt en øl fikk vi ikke kjøre og vi fikk tillatelse til å bli over natten. Så ikke glem å bestille på forhånd på utsiden av parken.

Dag 12 – Wyoming – Idaho og Montana Vi setter kursen nordover langs Rocky Mountains.

Idag var vi naturlig nok veldig tidlig oppe og fikk oppleve Yellowstone i det magiske morgenlyset. Dampen rundt bisonen som beiter så fredelig her er ikke tåke eller dis, nei det dampen fra de varme kildene.

Over hele fjellet syder og koker det så greit å holde seg på avstand. Ekstra vakkert blir det i morgenlyset.

Veldig spesielt syn når røyken velter ut av skogen og det er hverken brann eller tåke, men igjen varme kilder og det kommer rett opp av bakken.

Små geysirer med damp fra jordens indre. Man vet aldri hvor varmt vannet er i en geysir så greit å holde fingrene unna.

I dag er det lørdag og vi fant fort ut at dette ikke var rette dagen å hverken se eller ta bilder her. Det kokte av folk fra morgenen og på veien ut var køen på utsiden 3 kilometer lang. Med så mye folk får du ikke mulighet til å stoppe engang og det er bare kaos så vender tilbake hit senere.

Brått var vi inne i Idaho som grenser til Yellowstone West.

Så setter vi kursen nordover inn i et fantastisk område med fjellkjeder på begge sider av veien. og nei, vi kjørte ikke denne grusveien med bobilen, den hadde fått nok juling.

Vi passerer byen Hennis og mange andre små byer på veien, den ene mer sovende enn den andre. Litt will vest henger igjen her og der og gir litt assosiasjoner til en tid som var.

Toget som av en eller annen merkelig grunn tuter til alle døgnets tider, prærien og fjellene

Det var mange gamle småbruk å se på veien. Mange var nok tilbake til den tid våre besteforeldre/oldeforeldre trodde på drømmen om å bosette seg her. Og alle vi møter her har en slektning i Norge eller Sverige.

Dag 13 – reisen videre nordover

Etter en overnatting på en KOA i Montanas hovestad Helena fortsatte kursen videre mot vårt store mål, Glacier Nationalpark. Det ble mange flere gamle gårder. Dette er en veldig typisk låve her.

Så bar det rett oppover. Med en veldig tørst V10 motor kunne vi se nåla falle nedover etterhvert som vi nærmet oss toppen for så å oppleve at det stupte ned igjen på andre siden. Det ble en veldig dyr utsikt.

Du ser du mange av disse falske saloonene langs veien. De selger suvernirer og antikviteter, eller søppel vil jeg si etter å ha tittet litt nærmere.

Kan ikke bli mer nasjonalistisk enn dette. En ranch, noen hester flagg og vakker natur bak. Elsker dette bildet.

Fantastisk gammel godt bevart hus eller muligens en låve fra svunnen tid i ville vesten.

Alle tenner bål på campingplassene i USA. ved får du kjøpt i kiosken og alle har sin egen vedtønne. Røyken ligger som et lokk over hele plassen og lukta tyter inn gjennom alle kanaler. Men her elsker de leirbålene sine og vi andre får bare snu oss rundt og forsøke å sovne med øyne som svir av all røyken.

Dag 14 – Flathead Lake og Glacier Nationalpark

FLATHEAD LAKE

Jeg er veldig svak for tog og ble overlykkelig over å finne dette gamle lokomotivet selv om det ikke lengre stod på skinner.

Flatehead Lake er en fantastisk vakker og enormt stor innsjø med et yrende liv. Her står folk på vannski, kjører båt og vannscooter eller de bader.

Ved havna finne du denne flotte restauranten. Her kan man også leie båt eller være med på organiserte båtturer.

GLACIER NATIONALPARK

Endelig er vi fremme i berømte Glacier Nationalpark hvor den ene halvparten ligger i USA og den andre halvparten i Canada.

Du kjører et område av parken selv og resten må du ta med disse bussene. De går nonstop fra en bussholdeplass inne i parken.

Parken består av enorme mengder med skog, vakre bekker og vakker utsikt til fjellene i Rocky Mountains og den står oppført på verdensarvelisten. Her kan vi faktisk se over til Canada.

Endelig muligheten til et bad, var bare å stupe uti. Helt herlig vann her oppe i fjellet på 2500 meters høyde. Omtrent som i Oslofjorden hjemme.

Vi tenkte vi skulle ta veien over til Canadia, da Eta var i orden og bobil var klarert for Canada men måtte gi opp. Vi hadde ikke hatt en skrue igjen i hele bilen om vi hadde kjørt den grusveien over grensen.

Økosystemet i USA er fullstendig avhengig av skogsbranner. Her tennes det bål, skoger brenner ned, ny skog vokser opp og sånn fungerer økosystemet som det skal. Vi observerte stadig skogsbranner på turen vår.

Dette er bjørnen og ulvens rike og det må menneskene forholde seg til. Sånn er det overalt i USA, rovdyrene blir godt beskyttet mot oss mennesker.

Fant en nydelig foss inne i skogen.

Med noen fantastiske jettegryter!

Og her er selvfølgelig alt vakkert tilrettelagt for turistene.

avslutte kvelden her i nydelig solnedgang. En helt grei park, men litt skuffende for oss fra norge. Kjøreturen sydover igjen derimot var verdt hele turen opp hit.

Dag 15 – Glacier til Helena

Siden vi kjørte den vestre siden opp til Glacier valgte vi nå den østre veien tilbake til Helene HW287. Og hvilket lykkevalg det skulle bli. Med utstikten til Rocky Mountains nesten hele veien og et slettelandskap som tok pusten fra oss så var dette denne flotteste kjørebiten vi har hatt så langt.

Blackfeet indian reservat grenser til Rocky Mountains. Man trenger ingen skilt for å se at man er kommet inn i indianerreservatet…

Vi kjørte deretter gjennom den heftigste naturen jeg noengang har sett, det bølget seg i gult så langt øyet kunne se, men dessverre var det helt umulig å finne stoppeplasser til å få tatt ordentlige bilder.

Legg merke til de «runde» jordene. Dette er for å forenkle vanningen. Alt her nå vannes hele tiden, det er ekstremt tørt.

Gammel vakker butikk hvor tiden har stått helt stille.

Plutselig kommer vi inn i et helt annet landskap. Sånn er det å kjøre i USA. Du kjører fra det ene vakrere enn det andre og du kan ikke ta øynene vekk fra veien. Og det herligste av alt, ingen søppel, ingen hundemøkk å se.

Dag 16 – Helena til Yellowstone

Fra det gule slettelandet kommer vi plutselig inn i skogene igjen.

Måtte stoppe å se litt på disse familiene som hadde en fantastisk raftetur i Yellowstone River.

Og måtte stoppe å hilse på disse vakre sølvgrå hestene. Frister med en ridetur snart.

Vi rakk akkurat å få en tur til opp i parken før mørket senket seg og vi måtte finne campingplassen.

Denne karen koste seg helt alene ved siden av veien. Parringstid for bisonen nå så ikke godt å si om han var utstøtt fra flokken for en liten stund.

Slik senker natten seg i Yellowstone og vi må kjøre forsiktig så vi ikke får en elg, bison eller grizzly i fronten på bilen. Så var det bare å komme seg til nærmeste KOA igjen for natten.

Dag 17 – Yellowstone

Idag startet vi litt tidligere i håp om å få med oss de største attraksjonene uten for mye folk. Det er torsdag formiddag og sesongen er på hell men akk så mye folk likevel.

Å parkere var sjanseløst så vi tok noen av attraksjonene på avstand. Etter 3 turer på Island så kom vi ikke hit for å se geysirer, så det var ikke noe problem. Vi kjørte nå i 2558 meters høyde med over 30 grader i luften som også begrenset vår lyst til å traske for mye rundt.

Feil linse for fuglefotografering men fikk ihvertfall fanget denne vakre falkefuglen som fløy over hodene våre. Mange hundre fuglearter har sitt tilhold i parken.

Noen varme kilder fikk vi da med oss, som denne som viser oss jordens indre på sin vakreste måte. Bading anbefales ikke i dette bassenget som holder 100 grader.

Dette var veldig spesielt å se, to små varme kilder helt nede i vannkanten. Hold godt på søppla her, bøter på 40 tusen norske kroner for å kaste søppel oppi de varme kildene.

I Yellowstone lever skogen sitt eget liv. Den brenner, den detter ned, den brukes som kløpinner for både bison og bjørn, den vokser opp. Dette fantastiske økosystemet fungerer 100 prosent.

Yellostone Lake! Advarsel i brosjyren om at vannet aldri holdt mer enn 4 grader stemte veldig dårlig. Her var helt fantastisk å bade og vannet holdt i hvertfall 20 grader. Alle båter som skal brukes her må sjekkes for AIS, en type bakterie som dreper alt av økosystem i vannet.

Vi har endelig funnet dragens hule! Lyden var ikke til å misforstå. den prustet og blåste hele tiden.

Mens de fleste turister ikke kommer seg gjennom halve parken engang i jakten på varme kilder, dro vi motsatt vei til bisondalen sammen med de lokale kikkerne.

Her satt de på rekke og rad langs veien og ventet på at flokken skulle dukke opp. Nå solen går ned kommer bisonen i store flokker. Kommer aldri til å glemme lyden av Klauver som stamper i bakken og prustingen fra de hissige hannene.

Bruk kveldene til å se etter dyr, det er da når solen har gått ned at de kommer frem fra skyggestedene sine. Dette er Elk som en spesiell type elg kalles her. Amerikanerne og kineserne er helt elleville når en elg dukker opp. Noen Grizzly eller brunbjørn fikk vi dessverre aldri se.

Dag 18 og 19 – Teton Nationalpark

Etter en dag med regn var det disse fjellene i tåkehavet som møtte oss. Utrolig vakkert. Vi var nå i 3000 meters høyde så høstfargene var kommet for fullt her oppe.

Midt inne i fjelltoppene kunne vi se denne fantastiske isbreen.

Teton Nationalpark er naboparken til Yellowstone og du kommer dit ved å kjøre sørover direkte fra Yellowstone Nationalpark. Denne ravnen ville gjerne bryske seg litt foran oss.

Dagens møte med denne flokken ble en store opplevelse. De var i brunst og det var slossing og prusting overalt. Det var en stakkars beiler som hadde forsøkt seg på feil dame og ble jaget av de andre oksene rundt og rundt i vill fart. Parring fikk vi også med oss her.

Begynner å bli vant til alle bjørnesikringene. Alle amerikanske turfolk har store stålkasser i bilen med mat. Det er ulovlig å ikke sikre maten mot bjørnen her av en enkel grunn, en tam bjørn er en død bjørn.

Dette var nok ikke fullt så normalt. Hele området var gjerdet inn med skilter og parkvokternes biler var parkert rundt i området. Kunne se ut som om de lette etter en mindre trivelig bjørn.

Teton er kjent for å være en av verdens vakreste nasjonalparker.

Nydelig sandfjell og en flokk med vakre hester.

Min mann fant det han lette etter, et vann med speiling så her tilbrakte vi de siste 2 timer før solnedgang.

Jeg valgte å beundre fjelltoppene istedet og holde et lite utkikk etter bjørn. Vi var ikke utrustet med pepperpray som de andre her.

Slike sitterplasser med bålplass finner man overalt. Her elsker de bål og det skal være med ekte ved. Engangsgriller er ikke engang funnet opp her. Den gule lappen er selvfølelig advarsel mot bjørn.

Hyggelig å se noen hester på veien. Lysende tavler fortalte oss at det var bjørn i området og at vi ikke kunne forlate bilen så holdt oss inne i bilen. Idag har vi nådd 720 mil i kjørelengde!

Dag 20 – Bear Lake Utah

Det ble overnatting på en KOA i den lille byen Dubois i Wyoming og det ble tid for litt shopping på morgenen før vi skulle videre. Dette er en jackalope, en kanin med horn som visstnok skal finnes her.

Lettelsen var stor når vi møtte på denne kaninen som ikke hadde antydning til horn på hodet.

Giant Jackalope Exxon Country Store er fylt til randen med snurrepiperier både nytt og gammelt og jackaloper i alle fasonger.

Nå satte vi kursen rett syd mot Bear Lake i Utah og kjørte gjennom Wind river indianer reservat i vakkert grønt landskap med en fantastisk rød fjellvegg i bakgrunnen.

Indianernes eget steppelandskap. Den som hadde hatt sin egen quarter horse og bare kunne ridd inn i solnedgangen.

Solsikker finner vi overalt. Jordsmonnet er ikke det beste så er vel bare denne planten som klarer å få feste overalt.

Brått forandrer landskapet til til store flotte bølgende åser og vi fikk oppleve en ny liten flokk med bison.

Måtte stoppe for denne fantastiske utsikten og fargene. Her ser man virkelig hvor store avstandene er og er takknemlig for at man har full tank med bensin.

Denne cowboyen var klar for tur og selvfølgelig med to hester. Om det er for å avlaste hestene eller sørge for å ha en ekstra om en skulle bli halt vet jeg ikke. Men i dette ødelandskapet hadde nok jeg også tatt med en hest ekstra.

Vi legger inn en stopp i Atlantic City, en ekte 150 år gammel cowboyby hvor hele byen er fantastisk godt bevart og hvor folk lever og bor idag.

En 150 år gammel Saloon som fortsatt serverer mat til turistene.

Et av alle de snodige gamle husene som lå i den lille gaten.

Uvær her borte er både flott og litt skummelt på en gang og nå kom vinden og regnet og vi måtte holde fast i rattet. Man føler seg da litt liten på de uendelig lange veiene. Denne strekningen var 6 mil lang!

Flere kilometer lange godstog er det som preger jernbanen her borte. Jernbanen er viktig for industrien her, folk kjører bil.

Vi kjørte nå i 2000-2300 meters høyde og det er like kaldt som fjellet hjemme om høsten. Langt om lenge så kom vi frem til Bear lake og fikk parkert på en ny KOA.

Dag 21 – South Lake City Utah

Verdens vakreste innsjø heter Bear Lake og det var vidundelig å bare hive seg ut i dette vannet som er så blått at du ikke tror det når du ser det. En fantastisk start på dagen.

Måtte stoppe på veien å bli litt fascinert igjen av denne merkelig laftingen de driver med her. Legge stokkene oppå hverandre og stappe leire i mellom. Laftekunsten tok de ikke med seg fra Norge.

Det ble det en stopp på grensen til Utah og en tur opp til den fantastiske utsikten ved parkeringen her. Vi ble litt små her vi står midt imellom alle de digre truckene.

Her ser vi nedover mot Utah. Vi gleder oss til å se igjen alle sandsteinformasjonene etter at vi var her for et år siden også.

Litt rart for oss nordmenn å møte på skilter med ski blant disse sandfjellene, men jo vi er da i skisportens rike. De har faktisk en utrolig tøff vinter her.

Omsider kom vi frem til Great salt Lake og Salt lake City. Her ble det både bading og camping for natten. Temperaturen viste 29 grader og livet var herlig.

Dag 22 – Bryce Nationalpark

Turen sydover nå er veldig preget av gamle gårder og mye historie. En veldig flott rute som gav oss et utrolig innblikk i hvordan det har vært og er å leve her.

Nå gikk turen videre gjennom de gamle historke småstedene Salinas. One day up near Salinas, Lord, I let him slip away.. -Me and Bobby Mc Gee-.

Stablene av høy og halm her er vanvittige og ingen ser ut til å bry som om at det regner litt på det. Varmen er så ekstrem så det tørker opp igjen veldig raskt.

Varmen er så voldsom at du får ikke et grønt strå om du ikke vanner jordene dine.

Et flott gammelt ranchskilt som måtte med i minneboka.

Så var vi her endelig,Bryce Nationalpark. En park vi ikke fikk med oss sist vi var her men som er den mest berømte av de alle.

Fantastiske formasjoner tett i tett. Jeg synes det var helt fantastisk, min mann var mest opptatt av at det var feil lys å fotografere i så skjønte fort det måtte bli en til senere på kvelden.

Parken er som de andre parkene veldig organsisert. Du kjører oppover fjellet og stopper på alle de merkede plassene. Parken ligger på 2500 moh.

Dettte er veldig spesielt å se. Fantastisk utsikt over alle de enorme sandsteinstatuene som har trosset vær og vind i hundrevis av år. Resten av fjellet får vente til solnedgangen imorgen.

Herefordoksene her har det ganske så bra, så kjøttet smaker sikkert fantastisk!

Blinkskudd! Endelig fikk jeg drømmebildet mitt!! Villhestene på prærien.

Dag 23 – Kodachrome basin state park og solnedgang i Bryce

Vi fikk Sjekket inn på en KOA i Bryce og tilbrakte natten der. Damen i resepsjonen var helt i hundre over å få besøk av oss og påstod vi var de første nordmennene som campet der. De var stort sett bare svensker og dansker og tyskere der. Damen hadde norske foreldre fra Bergen så veldig stas.

Siden vi skulle oppleve solnedgangen i Bryce Canyon var det greit å starte dagen i Kodachrome Basin Park. På veien dit passerte vi denne flotte gamle farmen.

Gamle bygninger holder seg utrolig godt her med så lite regn og tørr luft.

Kodachrome er kalt opp etter den populære fargefilmen med samme navn som kom ut i 1948 og av alle 67 steinspyd i parken så er nok denne den mest berømte.

Disse bildene ble tatt i parken i 1949 og viser hvor lite sandformasjonene har forandret seg på 70 år.

Den geologiske historien her er ufattelige 180 millioner år.

Husk at det er fantastisk å gå vandreturer i disse områdene om du har god tid. Husk bare nok vann, mat, solkrem og tursko med sokker mot slangene.

Endelig var tiden kommet for å oppleve Bryce Amphitheatre i solnedgang. Det er ikke lov med egen bil der oppe. Man må ta buss eller venstre til etter kl 2045, da var det fritt frem for alle og man får solnedgang til siste stråle.

Man kunne også gå turen helt ned til bunnen. Helt magisk stemning og lyden langt der nede. Man trenger ikke gå helt ned om man ikke følger behovet for en ekstrem-tur.

Selv om solen var på vestsiden og vi på østsiden så ble fargene sterkere jo mer solen gikk ned. Ofte står vi alene igjen og tar bilder etter at alle fotografene har forlatt plassen, de går glipp av det fineste lyset.

Dag 24 – Escalante og Boulder

Velger du vei nummer 12 nordover så vil du få oppleve et landskap og noen høyder du garantert aldri har sett maken til. Hele turen er fra 1800 til 3000 meters høyde.

Brått ble alt det røde erstattet av vakre gule og hvite fjell. Vi er på vei inn i vakre Boulder.

Om du her oppe kjenner prikking i huden og kvalme eller uvelhet så er det ikke så unormalt og et tegn på høydesyke. Da er det greit å komme seg ned igjen av fjellet etterhvert.

Husk å fylle drivstoff, her er enorme lange øde områder. Escalante er mest kjent for «The canyons in the Grand Staircase » som er sandfjell i fantastisk fargespill i buer og huler. Men vi så fort at dette var utilgjengelig uten terrengbil.

Så var vi kommet til Escalante Nationalpark. Jeg synes det er så utrolig flott å kjøre igjennom alle disse trange passene med ruvende fjell på begge sider.

Helt oppe i 3000 meters høyde fant vi disse kuene og en en helt ekte cowboy i kanskje mer tidsriktig hettegenser. Hjelmen er ikke funnet opp her ennå.

Det var helt ufattelig vakkert nede i dalen. Bekker, grønne oaser og gamle gårdsbruk.

Har du med telt så er Dixie Forrest et fantastisk sted å telte. Vi valgte å kjøre til Capitol Reef Nationalpark for å finne en campingplass der vi skulle tilbringe morgendagen.

Dag 25 – Capitol Reef, Moab og Arches Nationalpark

På vei opp mot Capitol Reef passerte vi denne gamle vakre låven. Alle låver her er bygget på denne måten, svært praktisk med tre rom. Et for dyra, et for maten og et for redskapen.

Disse to Twin rocks finner du på veien ut til Capitol Reef.

CAPITOL REEF

Rødfargen i Capitol Reef er helt ekstrem og vakker på en gang.

Ikke til å tro at naturen kan lage noe så vakkert helt av seg selv. Ut av dette leser historikerne kloden vår millioner av år tilbake i tid.

Her er røde fjell så langt øyet kan se.

Og et lite tre klamrer seg fast i livet her ute i ørkenen hvor det knapt nok finnes vann. Ikke bare må det tåle tørken men også hordene av turister som synes det er litt artig der det står.

Plutselig dukket denne helt enorme glattskurte veggen opp.

Her ute i den golde ørkenen dette lille huset bodde det en familie på 13 mennesker. Vinteren kunne være så hard her at de var fullstendig isolert i måneder om gangen.

Sannsynligvis har de overlevd på bisonkjøtt og noen få husdyr. Om sommeren kunne det være så store nedbørsmengder at de måtte flykte fra huset. ufattelig hvordan mennesker klarer å overleve.

MOAB

Nå kjørte vi den fantastiske turen over til Moab for å avslutte dagen i Arches nationalpark. Vi kjørte opp alle de vanvittige bakkene og passerte de ekstreme røde og høye steinformasjonene.

Jeg elsker Moab og alle «veggene» her. De er bare så spektakulære!

ARCHES NATIONALPARK

Dagens høydepunkt. Solnedgangen I Arches Nationalpark.

Det var fullmåne og stjernehimmel. Man kan egentlig se melkeveien veldig tydelig her om det ikke er fullmåne.

Dag 26 – Monument Valley

Idag gikk turen fra Moab til Monument Valley, min manns favorittplass i Utah. Der skulle vi selvfølgelig tilbringe kvelden og booket derfor plass på en KOA i nærheten.

Vi stoppet i Bluff Fort på et fantastisk museum som ligger der. Museumet handler om innvandringen i USA og er veldig spennende for alle oss med aner her borte.

De fleste hyttene her er ikke orginale, men bygget som en kopi. Men innredningen er både gammel og alt er laget slik det engang sannsynligvis så ut.

Dette er den eneste ekte orginale laftehytta som er igjen i den lille landsbyen.

Og slik ser den ut på utsiden. Brønnen her ute i ville vesten med all sin tørke var livsviktig for å overleve her.

Mil etter mil dro de disse vognene med seg for å finne seg et nytt land. Og vi må huske på at det var ikke alltid varme som møtte disse menneskene, det kunne også være ekstrem kulde og snø. Svært mange døde underveis.

Alt de eide hadde de i disse prærievognene. Vognene var svært smale for det var ingen veier der de kom, ofte bare stier. Og noen ganger måtte vognene heises opp flere meter for at de skulle klare å komme videre.

Vi fortsatte turen videre til Monument Valley og tok av mot Mexican hat. Dette fjellet forteller oss kanskje hvorfor indianerne er så glade i disse mønstrene.

Mexican hat i egen person. Lett å kjenne igjen på lang avstand.

Et veldig kjent sted for alle oss som har sett Forrest Gump. Ja dette er stedet fra siste scene hvor alle løper. Stedet her er ikke merket, men du skjønner hvor du er når det står folk midt i veibanen med selfiestenger.

Vind, regn og sand har formet dette 260 millioner år gamle landskapet og gjort Monument Valley utenomjordisk vakkert.

Monument valley er et indianerreservat og den største gjenlevende stammen her er Navojoindianerne. Dalen har vært kulisser for utallige westernfilmer gjennom tidene så man føler nesten at man kjenner seg igjen.

OLJATO

Det store målet for dagen var Oljato i Monument Valley. Her finner du verdens flotteste utsikt med verdens fineste solnedgang. Det er en fantastisk camp her oppe for de som telter.

Oljato er Savajoindiandernes viktigste inntektkilde. Hvert år kommer det rundt en halv million mennesker hit til for å se disse fantastiske fjellene.

Her er utsikten andre veien. Man kan være med en av bussene inn i dalen på veien dere ser i bildet. Monument Valley er forøvrig verdens mest fotograferte sted.

Her er alle bilene og turistbussene på vei tilbake fra turen inne mellom fjellene. Vi foretrakk å se solnedgangen fra toppen.

Dag 27 – Fourth Corner

Idag satte vi kursen mot Fourth Corner. 4 stater på en gang var forlokkende å få med seg.

Mange flere mektige fjellformasjoner og ikke minst lange veistrekker på vår tur gjennom Monument Valley.

Noen steder er fjellene mer intens røde enn andre steder. Ikke rart folket her elsker denne naturen.

Sjeldent vi møter på hester, men noen sankingsplasser er det fortsatt her. Og er nok mye ridning her i turistsesongen.

Brått endrer fjellene og fargene seg, fra røde til grågrønne og kvasse fjelltopper.

Endelig fikk vi øye på et par hester. Utrolig at de kan leve av så lite mat.

På veien mot fourth corner ser vi flere flotte store boligområder som må ha være veldig eksklusive når de ble bygget. Men nå er alt et trist syn, det er flyter søppel overalt.

Selv ikke her i monument Valley klarer de å holde det fint rundt seg. Det er fullstendig alkoholforbud her men mengdene flasker som flyter i veikantene tyder på at det hjelper lite.

• 

• 

Fire hjørnemonumentet markerer der delstatene Arizona, Colorado, New Mexico og Utah møtes. Det er det eneste punktet i USA som deles av fire stater, noe som fører til at området får navnet Four Corners-regionen

Legg gjerne igjen litt penger på suvernirer her, her er alt håndlaget. Vi kjøpte kjøleskapsmagneter og pilspisser.

Vi får stadig påminnelser om sårbart livet er. En 20 år gammel jente sovnet ved rattet og drepte en 9 år gammel gutt. De hadde stoppet på rasteplassen 30 fot inn men hun hadde kjørt rett ut og traff han. Hun var et øyeblikk uoppmerksom.

Kan være greit å styre unna noen grusveier, noen er uendelig lange ut i ødemarken. Vi fant ut at det var best å la det være med vår 33 fots RV. Det blir mye risting på disse veiene.

Dag 28 – San Juan og Rio Grande

Fra intens rødt til intens grønt. I dag satte vi kursen mot Denver. Vi har blitt helt frelst av disse amerikanske bobilene og bestemmer oss for å ta en titt hos forhandlerne byen.

Vi fulgte derfor vei nummer 160 gjennom San Juan National Forrest. Mye vakker natur og deilig å se masse vann igjen. Man begynner å forstå følelsen av å finne vann etter reisen gjennom prærien.

Dette er amerikanernes skrekk, en bakterie som sprer seg fra vann til vann med båtene som folk har på hengere. I Australia har denne tatt livet svært mange innsjøer allerede. Overalt er det kontroll av båtene.

RIO GRANDE OG CREED NATIONALPARK

Vi tar av på vei 149. Alle som har sett på cowboyfilmer vet hva Rio Grande er. Det var her de red de etterlyste for å komme seg over til Mexico. Da var de reddet fra galgen. Vi setter kursen mot Creed.

Ble bråstopp her, endelig et vinmonompol eller Liquors som utsalgene heter her.

Da er vi høyt oppe i Creed i Rio Grande nasjonalpark. Vi skulle nå virkelig få kjenne på Colorados enorme fjell. Vi har til nå stort sett vært i 2000 meters høyder og nå kom vi brått opp i 3300 meter og naturen var bare helt fantastisk!

Rio grande Southern Railroad Company var en jernbaneselskap i Colorado. Det ble etablert i 1889 og nedlagt i 1952. Dette var et smalspor-nett på 277 km. Det gikk i det vanskelige fjellterrenget vest for San Juan fjellene og var forbindelsen mellom Denver og Rio Grande. Hele strekningen ligger på 2000 meter med høyeste punkt 3116 moh.

Godt å kjenne at det gikk litt nedover igjen. Det prikker fælt i kroppen i denne høyden.

Her har vi kommet frem til «downtown» i Creed. De aller fleste byene her i colorados fjell har sitt livsgrunnlag i sølvgruvene og byen her var den siste som gav seg. De holdt på fra 1890 til 1985

Ingen tvil om at dette er en yndet skøyebane om vinteren. Antall gjenglemte skøyter på veggene sa sitt om det.

Utrolig flott å kjøre opp å se på de gamle gruvene. Heldigvis ble vi stoppet av en bil før vi kom for langt, det var ingen mulighet til å snu igjen lengre opp.

Artig å se alle de gamle bildene som var utstilt her som viste gruvedriften i gamledager.

Natten tilbrakte vi på denne flotte campingen høyt oppe i fjellene med fantastisk utsikt.

Dag 29 – Creed Nationalpark

Ferden fortsatte videre over Creedfjellene med spektakulære fjelltopper overalt.

Og nedbrente åssider som skapte de mest fantastiske grønne oaser. Brann er som oftest bare godt for naturen og mangfoldet, og ikke minst for å holde lyngheiene åpne .

Denne flokken vakre småfugler koste seg i en liten busk nede på bakken og brydde seg lite om oss.

Det var ikke noen småhytter her lengst oppe i fjellet på nesten 3000 meters høyde. Alle var laftet og de fleste var prydet med et gevir på veggen.

Plutselig gikk det rett opp i 13383 fot dvs 4200 meter. Det kjentes godt på pusten og vi ble begge plutselig veldig uvele og hendene prikket som om de dovnet bort. Men utsikten var enorm da.

En gjeng med veteranbiler var på vei over fjellet. Ingen problem med fortenningen her nei til tross for høyden.

Veldig vakkert fjell og nydelig grønt. De svarte trærne er det som er igjen etter brann, kontrasten blir enorm.

Spektakulær utsikt over Lake San Cristobal før vi kommer ned til Lake City.

Lake city er en koselig fjellby hvor sølvgruver gjennom historien har vært viktigste levegrunnlag.

Masse gamle historiske bygninger og koselige små butikker å shoppe i. blir mye prat i butikkene, alle har en slektning i norge og en jeg traff hadde bodd hele barndommen i Bergen.

Mange av husene var dekort med planketter som fortalte oss noe av historien og årstall. Dette var byens gamle skolestue.

Hele byen var et levende museum hvor folk idag lever mest av turistene.

Et helt normalt fremkomstmiddel her i fjellene. Disse får du leid på en del av campingplassene.

Tanken er fylt opp og vi er klare for et nytt strekke. Colorado er usa`s høyeste punkt og det går opp i fjellet og det går ned fra fjellet hele tiden.

Vi kom omsider frem til byen Montrose hvor man finner en flott samling av de gamle Rio Grande togene.

Så bar det oppover og oppover igjen og det ble etterhvert mye skog, veldig mye skog.

Vi fulgte vei 50 videre mot Denver og nok engang måtte vi over høyfjellet. I Monarch kjørte rett opp til 11800 fot altså 3600 moh. Det var veldig høyt.

Her passerte vi nok en gruveby. Hele veien har det vært mye mexicanske navn langs veien, litt underlig da vi ikke er i Mexico.

Og her fant vi igjen det berømte jernbanesporet. Det var litt lugubre og dårlige campingplasser her men fant tilslutt en i Buena Vista.Det er første gang vi har følt det ubehagelig å stoppe for natten, veldig øde.

Dag 30 – tilbake til Denver

Idag var vi klare for siste etappe inn mot Denver og nå var det bare å nyte siste turen over disse fjellkjedene som er endel av Rocky Mountains.

Fjellene er enorme og spektakulære hele veien.

Og plutselig så dukker dette vakre grønne teppe av nyutsprugne løvtrær opp.

Og fantastiske isbreer

Et lite nyskjerrig ekorn.

Brått kjenner jeg en intens lengsel etter skogen hjemme. En skog hvor du ikke trenger å se deg for hele tiden eller ha med pepperspray.

Fantastisk utsikt overalt!

I dag skulle vi være i nærheten av Denver og gledet oss veldig til å komme ned på litt mer normal høyde. Så etter å ha kjørt opp i 3500 meters høyde og ned igjen 2 ganger så ble vi mildt sagt overrasket når vi skjønte at vi skulle opp igjen på campingen.

Det gikk rett til værs nok engang. Og som dere ser av advarselen på bildet så er vi høyt, veldig høyt igjen. (bildet av kan bli syk i høyden). Men internett hadde de i hvert fall.

Og det beste av alt, levering av pizza på campingdøra. Har aldri trodd jeg skulle bli så glad for en pizza. Min mann lager fantastisk mat men blir jo mye pølser og mos innemellom. Pizza var savnet.

DAG 31 – Drømmen om bobil fra USA

Blogg dag 31 måtte forlate campingen pga høyden selv om vi hadde booket for 2 netter. Det prikket i armene og vi ble høydesyke. 2800 meter ble for høyt for oss. Dro i stedet til Denver for å se på bobiler, nå var det på tide å kjøpe seg egen bobil og det var greit å ta en titt på de mens vi var her. Fikk sagt farvel med bobilen som hadde fraktet oss 1100 mil gjennom USA. Tok inn på hotell siste natten og fløy hjem dagen etter hjem via London.

Flere reisetips om camping i USA kommer i eget innlegg…..

Litt fakta

Grizzlybjørnen veier normalt omkring 180-410 kg, men ekstremt store hanner kan nå en vekt på nærmere 640 kg.^[1] Hannen blir gjerne ca. 1,8 ganger større enn binna.og de blir nesten 3 meter høye når de strekker seg, noe som synes godt på trestammene.  Det er ca 350 grizzlybjørner i dette fjellet.

Vi har vært i 17 stater i USA så langt. Bærer du på en drøm om å reise eller bare har lyst til å være med oss på tur her på bloggen så ta en titt på disse blogginleggene:

New England – fra New York til Bar Harbor!

Roadtrip USA -21 dager i mustang!

New York på 8 dager!

Jul i New York

Hjelp det er juleferie! Dyker heights christmas lights

Spøkelsesbyen Nelson Ghost Town – Nevada

Gjerne del innlegget mitt!