Nyttårsfeiring i Lofoten

Har du lyst til å prøve noe morsomt og annerledes på nyttårsaften, så reis et sted du aldri har vært og ikke kjenner noen. Å oppleve andres tradisjoner, enten det er i Norge eller i utlandet kan virkelig anbefales. I år valgte vi å reise nordover til Lofoten! Det ble en nyttårsfeiring vi aldri har sett maken til!
Turen startet med fly til Evenes, leiebil og rorbu på Svinøya i Svolvær. Vi dro på morgenen og rakk akkurat se Lofoten åpenbare seg foran oss med alle sine spisse fjell før det ble mørkt. Men hva gjorde det når det skulle vise seg at Norges vakreste landsdel var dekket med hvit snø som lyste på vår vei utover mot Lofoten. Mer fakta om selve turen finner du nederst i innlegget.

Dag 1 – ankomsten tll Lofoten

I Svolvær kan du velge en av de praktfulle hotellene eller bo i en rorbu på Svinøya, vi valgte rorbuene. Det var her ute på Svinøya fiskeeventyret startet og virksomheten som Svinøya Rorbuer driver her er som en kulturhistorisk samling å regne. Her kan du overnatte i de samme rorbuene som fiskerne bodde i under Lofotfiske og her kan du handle i den gamle kramboden, Svolværs første butikk. Her har du en fantastisk utsikt, praktfullt turområde og gåavstand inn til byen.

Etter en god natt på en av Svinøyas rorbuer våkner vi til dette fantastiske morgenlyset fra solen som ikke har tenkt til å vise seg for oss ennå. Den kommer tilbake om noen dager. Så med disse korte dager, så her nytter det ikke somle om morgenen. Med brødskiva i hånda er det bare å komme seg ut. Husk brodder. Her i Lofoten strør de ikke. De bruker spark og brodder.

Dag 2 i Lofoten – på fotojakt i majestetisk vinterlandskap

Fra Svolvær kjører vi kongeveien utover Lofoten. I Kabelvåg passerer vi den vakre Lofotkatedralen. Nord-Norges største kirke speiler seg majestetisk i det stille vannet. Vågan kirke som den egentlig heter, er en korskirke i nygotisk stil som ble innviet 1898.

Vi kjører det vi finner av stikkveier og brått troner Vågakallen med sine 943 meter over oss. For de som kan klatre, så kan man komme seg opp fra denne siden av fjellet. Vi som ikke vil henge i et tau kan følge stien fra Henningsvær. På toppen venter en spektakulær utsikt utover lofotfjellene. En tur for de mest erfarne.

Gimsøy kirke står godt tjoret fast og klar til å ta i mot de heftigste stormer. Kirken har klort seg fast her siden 1876 og har vært reparert flere ganger etter stormkastene fra fjellet. En kirke her blir nevnt i en tekst allerede i 1432. Man anslår derfor at dette er kirke nummer 3 eller 4 som står på denne plassen.

Utsikten fra Gimsøya mot Lofotfjellene på Austvågøya er overveldende. Skal du se nordlyset ordentlig uten for mye lysstøy, så er dette plassen å dra.

Havet gir og havet tar og dette har det gjort i alle tider. Det er mye historier å lese på disse gamle gravstøttene.

Isen har begynt å fryse på og havet ligger som et blankt speil foran oss. Ikke rart at fotografer fra hele verden kommer hit om vinteren for å ta de mest fantastiske bilder.

Plutselig kommer blåtimen og gir fjellene den vakreste blåfarge. Blåtimen eller tussmørke som den som oftest kalles, oppstår når sola har gått under horisonten. Den kan oppleves rett etter solnedgang eller rett før soloppgang. Den varer i 20-40 minutter avhengig av været og lokasjon. Det som skjer er at lyset fra sola fortsetter å treffe atmosfæren høyt over oss en stund etter at solen har gått ned.

Nå blir det fort mørkt selv om de hvite fjellene fortsatt viser seg en stund til.

På veien tilbake over Gimsøystraumen brua må vi stoppe et kort øyeblikk og bare nyte dette synet av solen som såvidt har klart å karre seg over horisonten idag.

Når vi er tilbake i Svolvær har mørket tatt over. Vi kan endelig nyte Svolværs julegata i det vakre vinterlandskapet. Vi mangler bare en spark eller hest og slede, så hadde dette vært et levende eventyr.

«Byen ville seg en kirke». Svolvær kirke med sine hvite kalksteinsvegger forsvinner aldri i mørket. Denne kirken bærer på en historie som sier noe om hva mennesker kan klare å få til selv under den største fattigdom. Etter flere tiår med dugnad og innsamling stod kirken gjeldfri og ferdig i 1934.

Folk bor fantastisk her på bryggekanten i Svolvær, men panoramautsikt til havet og lyset. Jeg hadde aldri blitt lei av å nyte utsikten herfra.

Jeg går igjennom de stille gatene og jeg nærmer meg min mormors barndomshjem. Det er så rart å tenke på at idenne gaten tråkket kanskje hun også for snart 100 år siden på vei til et eller annet sted i byen. Dette vakre huset på hjørenet har sikkert også en historie som så mange andre hus her i Svolvær og det fikk meg i skikkelig julestemning.

Hver kveld er det en glede å spasere over brua til Svinøya og se denne utsikten til Svolværgeita i majestetisk lys.

Dag 3 i Lofoten – Ny dag, nye opplevelser

Fra Austvågøya kjører vi over Gimsøya og videre til Vestvågøya. Spisse, majestetiske, hvitkledde fjell stuper loddrett ned i havet overalt rundt oss i skarp kontrast til den brune tanga i fjæra. Vi finner fotomotiver overalt. Lofoten er virkelig en plass man må oppleve til alle årstider.

I Valberg finner vi vakre Valberg kirke. En trekirke fra 1889. Her har det vært kirke siden 1660 tallet. Man kan ikke la være å tenke på hva kirken har betydd i dette samfunnet på godt og vondt. Her fartet men til kirken i all slags vær med nyfødte som skulle døpes så fort som mulig i tilfelle de ikke overlevde så lenge. Her begravet de sine døde menn og sønner om de ikke ble slukt av havet. Her gikk man i gudstjeneste hver søndag med et håp om at gud skulle beskytte de alle i det tøffe livet de levde her nord.

Stamsund

Veien ut mot Stamsund er isete og glatt. Sørg for ordentlig bil om du drar til Lofoten om vinteren. Vi valgte en Toyota RA suv med firhjulstrekk. Helt ypperlig å bruke her nå.

Det begrenser seg hvor langt utover Lofoten man kan kjøre når dagene er så korte. Men et fiskevær vil vi jo besøke så valget falt på Stamsund. Stamsund var som så alle fiskevær den gangen eid av en væreier. J.M Johansen var den om bygget opp Stamsund. Herr Johansen sparte ikke på noe og var eneste væreier med tennisbane, svømmebasseng og egen gravplass.

Skjærbrygga er samlingspunktet i Stamsund. Om sommeren kryr det av turister på denne brygga som i 1845 ble bygget for fiskemottak. Her er det stor flott restaurant som serverer herlig lokal mat som hvalbiff og fiskeburgere. Her er det også mulighet for et bad i en vedfyrt badestamp kanskje kombinert med et havsbad.

Unstad

Helt på yttersiden av vestvågøy, ligger den lille bygda Unstad. Hit kommer surfere fra hele verden for å leke seg på storhavet. Hit kommer også folk fra hele verden for å oppleve den fantastiske mot storhavet og midnattssola. Vi rekker akkurat ut hit før blåtimen er tilbake igjen.

Vi får en praktfull blåtime på vår vei østover igjen.

Kabelvåg

På veien inn til Svolvær stopper vi innom gamle vakre Kabelvåg, Lofotens eldste og tidligere også det største fiskeværet. Det var her den kommersielle delen av lofotfiske startet for over 1000 år siden.

Konjakkgata -Å gå i gatene her er en vandring i historien. Kong Øystein skal ha bygget kirke og rorbyer her allerede på 1100 tallet.

Hospitset har en lang hotellhistorie her i Kabelvåg. Det ble opprinnelig bygget på 1860-70 tallet av væreier O.M Schøning og het hotel Tryggvason. Hit kom folk fra Trondheim, Kristiana og til og med helt fra Berlin. Det fikk nye eier og navnet Jespersens hotell. Flere nye eiere kom til og Ermegaard Burchhards drev hotell Vaagakallen i mange år før det fortsatte å skifte eiere helt til det brant ned til grunnen i 1991. Bygget ble reist igjen, men det ble aldri noe mer hotell her.

Svinøya og Lofotens beste måltid

Væreiergården er Svinøyas stolthet Bygget i 1828. I min barndom ble sjøguttskolen som lå ved siden av lånt ut gratis til kunstnere som ville til Lofoten for å male. Min far var en av malerne som fikk låne huset og vi bodde her i 4 uker. Bygget brant ned og idag ligger Gunnar Berg galleriet der. Væreiergården har gått igjennom en enorm rehablitering og er idag Lofotens mest eksklusive og historiske overnattingsted.

Tvers over veien ligger krambua og jeg minnes meg selv som 4-åring som fikk lov å gå over veien alene og handle her. For den gangen for over 50 år siden fikk du kjøpt alt her, ikke suvernirer som idag. En gang var Krambua her på Svinøya sentrum av det som etterhvert ble til Svolvær. Det var her det startet når Gunnar Berg i 1828 kjøpte Svinøya og bygget våningshus, brygger, rorbuer her.

Her solgte de alt fiskerne og tjenestefolket ute Svinøya trengte. I dag er det resepsjonen til Svinøya rorbuer og de selger flotte ofte håndlagde suvernier her. På bryggen ligger den berømte restauranten Børsen.

Og det er her vi skal spise i kveld, på berømte Børsen spiseri.

På menyen valgte vi kortreist mat fra øyas eget fiskemottak. «Tørrfisk royal med gulrotstuing, eggesmør og bacon». Jeg å innrømme at jeg var meget skeptisk til å innta tørrfisk på denne måten, men man kan ikke gå på Børsen uten å ha prøvd dette. Bare etter første bit var lykken fullkommen. Vi var enige om at dette var det beste vi noen gang hadde smakt. Det er også uten tvil den aller hyggeligste restauranten vi har vært på med en helt fantastisk betjening. Terningkast 12!

Hurtigruta liggger til kai i Svolvær i kveld. Folk kommer fra hele verden for å være med hurtigrutenes nyttårsturer hvor man få oppleve både nyttårsfeiringen og himmelens egen feiring, selveste nordlyset. Over 10 hurtigruteskip feirer nyttår langs hele norskekysten idag.

Svolvær by night – Svolvær er en eneste stor lysfest i mørketiden, veldig vakkert!

Dag 4 i Lofoten – Nyttårsaften!

Det sies at det var Gunnar berg som brakte Lofoten inn i norsk billedkunst. Han bygger ateliè her på Svinøya og holder en stor separatutstilling i Oslo bare to år senere. Dessverre dør han så tragisk i kreft bare 30 år gammel. Hans største mesterverk «vintermorgen i Svolvær» ble solgt på auksjon for 1,6 millioner. Nå står han å skuer utover det havet som var hans største inspirasjon.

En annen inspirasjonskilde til ufattelig mange fotografier og malerier er Geita. Geita er en 150 meter høy topp som rager 356 moh på sørsiden av fjellet Fløya. At man kan hoppe mellom hornene er verdenskjent og faller man ned så er det kort vei til kirkegården bokstavelig talt. Den ligger rett under.

Min egen far var en av mange kunstnere var inspirert av Lofotens lys og ikke minst den berømte Geita. Han malte mange bilder her fra Lofoten. Bildene hans kan du se her

I dag, på selveste nyttårsaften skal jeg besøke kirkegården, men først innom mormor-huset. Det brune huset på høyre side ble bygget i 1920 når mormor var 4 år gammel. Her bodde smedmester Julius Arnt Solem Sivertsen (Andøya) og Oline Rebekka Rasmusdatter Sivertsen (Trondenes/Grytøya). Det var her han hadde smia si og over hele Lofoten kan man finne spor etter han i form av smijernsporter og annet i smidd stål.

Havna ligger badet i vakkert lys og mange er ombord for å måke bort noe av snøen som stadig blir tyngre på båtene.

Her ligger min slekt begravet. Med en meters snø var det ikke mulig å komme frem til gravene, men det var uansett fint å besøke kirkegården.

Om du er dyktig på slalom eller har lyst til få en unik langrennski-opplevelse, bør du absolutt få med deg skiene nordover. Kongstind alpinsenter er kjent for sine bratte bakker og løssnø-løyper. Du kan også ta med deg langrennskiene på skitrekket opp og gå innover på fjellene til Setra og Svolværvannet tilbake.

Kl 1900 er det rakettoppkyting for barna i sentrum og det er hyggelig å få med seg. For å komme fra Svinøya til Sentrum må man over Svinøybrua. Denne brua fra 1964 er 359 meter lang og det kan blåse godt oppå her på vindfulle dager.

Utsikten fra brua er virkelig spektakulær.

På torget i Svolvær kommer folk traskende fra alle kanter. Noen har spark, andre har barna på akebrett. De koker av forventninger hos store og små som teller ned til klokken blir 7.

Så braker det løs ute på Svinøya hvor oppskytingen foregår. Jeg kunne hatt panoramautsikt fra rorbua og brua, men å oppleve barnas forventning her på torget er jo en stor del av gleden.

Klokken 12 får vi et syn vi ikke hadde ventet oss. Det ser ut som hver eneste båt skal kvitte seg med de gamle nødrakettene sine. Hele himmelen er er rød. Det smeller og lyser fra nødraketter og fyrverkeri over hele byen i nesten en time før røyken legger seg. Dette overgikk virkelig alle andre nyttårsfeiringer vi har opplevd.

Dag 5 – Første nyttårsdag

Det er fantastisk å vandre rundt på svinøya mellom gamle rorbuer, historiske hus og ikke minst alle tørrfiskhjellene. En veldig god grunn til å besøke denne delen av landet i mars i skreisesongen er å se all fisken når den henger her.

Første nyttårsdag sier solen hei og takk for sist med denne fantastiske lysstrålen som bare varer og varer. Og lengst ute på piren står Fiskerkona og hilser solen velkommen tilbake. Dette vakre monumentet er laget av Per ung og ble avduket 3. juli 1999.

Vår siste dag her blir til kveld, og endelig skjer dette vidunderet som vi så inderlig hadde håpet på. Vår reise til Lofoten er komplett, vi får oppleve alt vi drømte om.

Reiseinformasjon:

• Vi leide rorbu på Svinøya. Det er to aktører der ute som har rorbuene ved siden av hverandre. Rorbuene er kjempestore, med hele 4 soverom og 2 bad i hver rorbu så er det plass til hele familien. Vi var bare 2, men prisen er den samme. Vi betalte 10K for 5 døgn.
• Vi har best erfaring med å leie AVIS på evenes lufthavn. Det er super-enkelt å leie uten masse tillegg og vi har alltid fått den bilen vi har bedt om. Pris leiebil kr. 6000. Husk at du har egenandelforsikring på de fleste mastercard.
• Husk å forhåndsbestille bord på børsen nyttårsaften. Da får du ikke med det barnefyrverkeriet kl 1900 men det er mer enn nok raketter ved midtnatt.
• Flybilletter, leiebil, rorbu og middag på børsen kostet tilsammen kr. 22000 for 2 i nyttårshelgen.

Gjerne del innlegget mitt!