New England – fra New York til Bar Harbor!

Den store drømmen!

New England! Newport, Cape cod, Marthas Vinyard, New England style, hvite sandstrender, små maritime byer, lobster roll og ikke minst alle fyrtårnene langs østkysten! Det sies at det skal være 160 fyrtårn langs kysten fra NY til Bar Harbor. Min største drøm skal endelig gå i oppfyllelse!

Vår reiserute gjennom 5 stater på 14 dager, fra New York til Bar Harbor.

1. JF kennedy (New York)
2. Newport (Rhode Island)
3. Marthas Vinyard (Massachusetts)
4. Provincetown – Cape Cod (Massachusetts)
5. Plymouth (Massachusetts)
6. Bar Harbor (Maine)
7. Kennebunkport (Maine)
8. Boston (Massachusetts)
9. Norwalk (Connecticut)
10. Long Island (New York)
11. JF Kennedy airport (New York)

Dag 1 -New York til Newport

Etter en god natt på flyplasshotellet tar vi shuffelbussen inn til flyplassen igjen hvor vi fikk hentet leiebilen. Denne gangen falt valget på en Ford Tahoo med nok seter til at vi kunne tatt med et halvt fotball-lag.

GPS tar oss gjennom Østsiden av Manhatten hvor vi passerer Empire State building. Det er en opplevelse i seg selv å se New York fra en liten annen kant enn vi har gjort før.

Vi kjører gjennom byen videre til Bronx og Greenwich før vi dreier østover mot østkysten. Nå er det veldig viktig å sette google maps på den gamle postveien postroad 1 og ikke motorveien, for da går du glipp av det beste!

Stamford, Brigdeport, New Haven, Madison, Westbrook, New London, alle ligger de som perler på en snor langs den gamle postruten mellom New York og Boston «U.S. Route 1 Boston Post road» Love it!!

«Postroad one» er bevart under National Historic landmark og steinene langs veien med milesmerkingen er fra 1800 tallet. Ved Norwalk tar vi av og kjører et godt stykke på historiske Old Kings Hwy N.

Mellom småbyene ligger alle de fantastiske husene som østkysten er så kjent for. Delvis skjult bak stakittgjerder, steingjerder og frodige skoger ligger de på rekke og rad med alle sine vakre og delvis bortgjemte hager.

Vi passerer flere kanaler skapt av menneskene selv med flotte ferieboliger og båtplasser for de mest velstående.

Hundrevis av lyskryss senere og med 20 mil til foran oss, tvinges vi tilslutt til å ta det siste strekket opp på motorveien til Newport. Anbefaler en stopp mer enn vi lagt opp til på vår reiseplan.

Det begynner å bli sent. Vi rekker akkurat å komme frem til det berømte lilla havet i Newport før mørket faller på. Ikke ofte vi gjøre det, men valgte å forhåndsbestille rom her.

Reiseruten vår fra flyplassen til Newport.

Dag 2 – Newport

I Newport bor du eksklusivt enten du vil eller ikke. Men utenom sesongen slipper du unna med 2400 kroner for et rom som dette.

Cliff Walk – Idag starter vi dagen med en spasertur på berømte Cliff Walk.

Her har du havet og klipper på den ene siden og de imponerende, gamle sommerpaleene på den andre siden.

Ocean Drive (se kartet under) – Utforsk Newportområdet ved å la bilen rulle langsomt nedover den svingete Ocean Drive

. Helt utrolig å se sommerpalé etter sommerpalé fra gammel og nyere tid.

Dette er det rike USA og det føles nesten uvirkelig å stå å smugtitte over gjerder og hekker. Her kan du regne med at det bor mange berømtheter og rike forretningsfolk.

Vakre steingjerder og porter ser vi overalt og plenene er enorme. Ingen på østkysten klipper hekker og plener selv, det er egne firmaer som reiser rundt og gjør dette.

I Newport finner du også sommerhusene til berømtheter som Vanderbilt og Astor,og noen av deres fantastiske hjem kan besøkes etter avtale.

Gooseberry Beach er stranden ytterst på Newport. Den hvite sanden er gul etter alt regnværet, men på fine dager er dette stedet å stikke tærne i sanden.

Naturen lager motiver i de vakreste farger i sanden.

På vår runde rundt øya kom vil til dette fantastiske rekreasjonsområdet. Fantastisk utsikt, fascinerende velpleid plen og vakre benker.

Hekkene i Newport ser ut som de er klippet med neglesaks.

Folk har ikke båtplasser på Østkysten. De aller fleste ligger i en bøye og det kan være hundrevis av de! En liten båt frakter folk ut og inn fra båtene.

Skutene er en veldig viktig del av det maritime miljøet på Østkysten. Denne vakre skuta fant vi på havna ved Fort Adam.

Vi måtte stoppe og beundre dette vakre mandeltreet i full blomstring.

Jeg har som dere skjønner, en stor kjærlighet til hus. Ikke norske minimalistiske. Nei det skal være masse utspring, tårn og små vakre svalganger med hengebenker og gyngestoler i ekte victoriansk stil.

Å være medlem av en yacht club er selvfølgelig en viktig del av livet her i Newport. Dette er østkystens mest eklusive og maritime by.

Ikke alltid like nøye med å lese menyen, dette var ingen lobster-roll men en hel hummer. Så da var det bare å gyve løs på fyren uten hjelp av noen nøtteknekker.

NewportRhode Island, som i dag anses som USAs maritime by nummer én. Yachter og fiskekuttere ligger side om side i den langstrakte havnen.

Småbysjarm. New England skiller seg på mange måter ut fra resten av USA. Beliggenheten har ført til stor innvandring fra Europa, som har satt sitt preg blant annet i form av livlige irske puber og utallige italienske restauranter, og smale gater og hyggelige byhus i engelsk byggestil.

Det er litt av en blanding med butikker her. Alt er fryktelig dyrt og det er skuffende mye dårlig kvalitet, spesielt på klær.

Etter å ha drevet en maritim interiørbutikk i mange år var dette et eldorado for en som elsker New England Style.

Og selvfølgelig måtte vi innom byens julepynt butikk og endte opp med måker med nisseluer, seilbåter med glorete pynt i masta og hummer iført nissedrakter.

Newport har en av de beste og størst bevarte samlingene av hus fra kolonitiden. Legg merke til alle gyngestolene på utsiden, har selvfølgelig sånne selv hjemme i Norge, beste som finnes å nyte morgenkaffen i.

Sett av god tid og beveg deg inn i alle de små sidegatene vekk fra sentrum. Husene og gatene her er veldig spesielle og historiske.

• 

En helt normal båt i havna i Newport. Alle har sin egen inngang med påskriften «privat».

Her er kjøreruten for den berømte Ocean Drive Historic District.

Dag 3 til 4 – Marthas Vinyard – Presidentenes ferieparadis

Vi tar motorveien direkte fra Newport til Hyannis og til fergeleiet som ligger på Woods Hole. Obs obs! du må bestille billetter på forhånd om du har bestilt hotell og skal ha med bilen ut. Uten bil kommer du deg ikke til hotellene. Prisen er sjokkerende 2000 norske kroner.

Oak Bluffs Det er her ferjene kommer i land fra fastlandet. Det tar en time med ferge over til Oaks Bluff. Martha’s Vineyard er en 231,75 km² stor øy ved sørkysten av Cape Cod i Massachusetts.

Martha’s Vineyard har en fast befolkning på 15000 mennesker. Øya var hjem for et av de første kjente samfunn av døve, og er kjent for et helt spesielt tegnspråk som var med å legge grunnlaget for amerikansk tegnspråk.

 
Dette er øya hvor presidentfamilier kommer for å slappe av. Her tilbrakte Jacqueline Kennedy Onassis sine sommere. Familien Clinton har feriert her i en tjueårs periode. De senere årene har også President Obama gjerne lagt familieferiene hit. Det var britene som først slo seg ned på øya i 1642.

Det ligger flere fyr her ute på Marthas Vinyard, men flere krever lengre spaserturer eller de ligger i private hager. Mange fyr er altså helt utilgjengelige. Dette er vakre East Chop Light house.

Husene her ser dyre ut å bygge, men her har de en helt annen byggeprosess enn vi kjenner til. Det går i reisverk, sponplater og digre plater med plastpanel på utsiden.

På Marthas Vinyard passerer vi også mange gamle veldig slitne hus. Det eneste som gjenspeiler en storhetstid som en gang var under Kennedy perioden er dyre hoteller, mat og ferge.

Edgartown er et veldig klassisk New England område. Husene til de tidligere hvalfangere er velholdte og hagene er velstelte bak hvite stakitt-gjerder.

Etter å ha kjørt alle veier på kryss og tvers langs kysten går kursen ut mot Chilmark i håp om å få øye på sommerresidensen til Kennedy og Obama. Det lå selvfølgelig langt utenfor farbar vei.

Istedet kjører vi helt ut til The Gay Head Cliffs og The gay head lighthouse. Klippene er et majestisk syn og må oppleves!

Her kan du vandre på vakre sanddyner ut til klippene.

Eller du kan sette deg på stranden…

og beundre havet og bølgene.

På veien tilbake fant vi et gatekjøkken og tenkte vi skulle gå for et raskt billig måltid.

Og endte selvfølgelig opp med en «lobster roll» igjen. Så ble et dyrt gatekjøkkenbesøk, 17 dollar på hver lobsterroll. Men det er verdt hver krone.

Vineyard Haven -Sjarmerende liten by vel verdt et besøk. Du ser den fort, den består av bare noen få gater og en liten havn.

Her bygges båtene i høyden istedet for i lengden. Vet ikke om det er for å spare havneleie eller for at noen skal speide etter fisk, men tenker det ruller godt der oppe i litt sjø.

Nesten hele østkysten er beskyttet under navnet Cape Cod National Seashores. Her venter fantastiske sandstrender, vakre skoger og milelange turstier for vandring.

Kjøreruten fra Newport til fergeleiet Marthas Vineyard.

Kjøreruten vår på Marthas Vineyard. Du må bare ta alle stikkveier det går an å ta for å få sett havet. Øya er nemlig ekstremt frodig med tett skog overalt.

Dag 5 og 6 – Cape Cod og Provincetown

Tilbake til fastlandet setter vi nå kursen for Cape Cod og den berømte Pride-byen Provincetown. Vi tar raskeste rute til road 6A nordover. Det ble en bråstopp da denne tassen krabbet over veien, en liten skilpaddeunge.

Vi kjører et langst stykke gjennom et veldig frodig område med altfor mye skog og lurer litt på om vi i det hele tatt kommer til å få se noe annet enn trær på Cape cod.

Men endelig får vi se havet igjen og det blir en liten stopp i denne havna.

Så åpenbarer det seg foran oss, fantastiske Cape Cods hvite strender. Eller gule som de er her etter det heftige regnværet.

Litt lunsj og ble selvfølgelig en lobster-roll igjen.

Vi holder oss til småveiene langs kysten og ser mange vakre sumpområder og fantastiske turstier.

Det er veldig mye biler på østkysten, men vi har aldri sett så hensynsfull kjøring før. Her kjører man ikke forbi noen uansett hvor sakte bilen foran deg beveger seg. Om det skyldes redsel for saksøking eller høflighet vet jeg ikke.

Det kryr av folk på strendene men ser sjelden noen bade. Folk har respekt for hai her, det har vært mange angrep. Ungene vasser frem og tilbake i vannkanten.

Istedet koser folk seg under hver sin parasoll og de er flinke til å tilbringe både dagen og kveldene på stranden. De fyrer bål og de inntar middagen sammen med hele familien.

Jeg som er så glad i å bade har plutselig ikke så stort behov for å bade lengre. Tenker på hvor heldig vi er som har den trygge Oslofjorden og norskekysten. Ingen hai og ingen kubemaneter.

Alle båtene ligger på bøyer. Ingen brygger å se noen steder.

Chatham Light stod ferdig i 1808. Opprinnelig ble det bygget to store fyr av treverk som var flyttbare. I 1923 ble det ene tårnet flyttet og ble til Nauset beach light litt lengre nord på Cape Cod. Jakten på fyrene var igang igjen.

Den lange svarte kabelen. Det må ha vært helt magisk å stå her den 16 november i 1879 å oppleve for første gang å kunne kommunisere med Frankrike og Europa. Det som før kunne ta flere uker kunne formidles på minutter.

Nauset Lighthouse – Det er mange merkelige plasseringer av fyr her. Men det henger nok sammen med at det er flatt og man prøver å finne en topp å sette de på.

Mange er enten utilgjengelige i private hager eller de står inne i et boligfelt. Drømmen var å se flest mulig fyr, men ikke alle drømmer blir som man tror. Ingen tvil om at Norge har verdens vakreste fyr.

En utdatert redningsskøyte som har reddet tusenvis av liv fortjener en plass i hagen.

Cape Cod, den fantastisk vakre armeformede halvøya som egentlig er en øy fullstendig adskilt fra fastlandet av Cape Cod kanalen, strekker seg langt ut i Atlanteren.

Magiske Cape Cod! Her finnes ingen solsenger eller solbrilleselgere. hit drar du for å tilbringe timene i solnedgangene og oppleve fargene og stemningen om kvelden.

Kaniner ser du over hele verden og her i USA er det svært mange av de. Ser ut som de klarer seg fint selv på de mest værharde vinterstedene.

Husene på Cape Cod overgår alt annet vi har sett. De ser alle ut som eventyrlige victorianske dukkehus.

Tårn, svalgang, et ubegrenset antall takutspring. Her lager folk hus etter hjerte, fantasien og ikke minst pengene for å fremheve status.

Det er veldig mange hus og leiligheter å få leid her for en ferie. Da kan man fly til New York og ta buss eller kjøre til Cape Cod.

Så er det bare å finne innta plassene før solendgang med et pledd og litt godt i glasset, ihvertfall for den av oss som ikke skal kjøre.

Kvelden helt ytterst på spissen av Cape Cod blir helt magisk.

Folk tilbringer timesvis på stranden for å se solnedganger. Og det er ikke turister vi møter på denne tiden av året, men de fastboende. De elsker stranden sin. Det er møteplassen for hele slekta.

Det ble mørkt før vi kom tilbake til Provincetown hvor vi hadde booket inn på et rom med selvbetjenings innsjekking. Litt styr med parkering og å finne frem i mørket, men var et fint sted.

Vi er klare for en lang spennende dag på Cape Cod og starter dagen ved en uendelig lang molo som strekker seg ut i havet, lengre enn øyet kan se.

En typisk parkeringplass på Østkysten. Vaktbua er pyntet med det de tror turistene liker best og her tar de seg veldig godt betalt for en liten stopp i byen.

Provincetown eller homsenes by som den også kalles. Denne gamle fiskelandsbyen er nemlig de homofiles sommerparadis i USA. Denne byen med bare 3000 innbyggere om vinteren og av de 3000 så er 700 homofile par. Byen har besøk av 60000 om sommeren. Folk fra hele USA kommer hit for å bli viet i kirkene og regnbueflagget vaier overalt, også utenfor kirkene.

Dag 7 – Provincetown til Plymouth (Massachusetts)

Etter å ha kjørt alle kriker og kroker på Cape Cod, er det på tide å bevege seg inn på fastlandet igjen. På fastlandet kjører vi King road 6A til Brewster, det er den eldste delen av kongeveien.

Barnstable. På veien ut av halvøya finner vi denne fantastiske gamle historiske kirkegården. Vi blir gående her i lang tid og lese gravstøtter. Kvinner og menn, spebarn og barn, hele familier ligger gravlagt sammen her.

En hel familie, mor og far og to barn. Foreldrene født på 1700 tallet. Denne kirkegården er fylt med hemmelige sannsynligvis grusomme historier om hele familier som ble utryddet i sykdom.

Dette bygget fra 1805 er så vakkert rødmalt at vi må stoppe å beundre det litt. De er veldig glad i vakre brune og røde jordfarger her på Østkysten.

En vakker gammel kirke. Det er utrolig flinke til å ta vare på bygningene sine, alt er veldig velholdt.

Det varmer et hjerte å finne regnbueflagget på utsiden av kirken.

Et nydelig Victoriansk hus med søyler og utskjæringer i typiske østkystfarger.

Nasjonalismen er sterk overalt, selv hos veterinæren er det pyntet med flagg året rundt. Stor kontrast til Norge som bruker småflaggene sine kun to ganger i året, 17 mai og holmenkolldagene.

Neste stopp på turen, Sandwich. Også her selv om vi nå er lang unna Cape Cod, vaier regnbueflagget på utsiden av kirken.

Og ingen skal være i tvil om den liberale holdningen i landet hvor pilgrimene fra Myflower gjorde sin første stopp på reisen. «All are welcome»

Sandwich – Museum i Sandwich, en vakker gammel mølle drevet av elven som flyter forbi.

Kraften til mølla hentes fra denne vakre oasen av en elv.

Plymouth – var stedet hvor kolonien og New England ble grunnlagt i 1620 av Mayflower Pilgrims. Også kjent som Amerikas «hometown». Her finner du en tro kopi av pilgrimsbyen fra den tiden. Men lass på lass med turister og en kopi gjør at vi velger å kjøre videre.

Her stable båtene i høyden istedet for i bredden.

Båtutleie, hvalsafari, fisketur. Her ligger alt tilrette for å være ekte turist.

En grusom ulykke skjedde i New Hampshire samme dag som vi kom hit. Et motorsykkelfølge på ni personer på vei til et årlig stevne for krigsveteraner ble feid ned av en bil med henger som kom over i feil kjørebane. syv omkom. Overalt på hele østkysten hang flaggene på halv stang.

Plymouth er veldig kjedelig og vi fortsetter raskt videre nordover mot et hotell vi hadde bestilt rett uten for byen.

Tittet stadig etter lekre hus og her dukket et til opp langs veien.

Nok en yacht club å melde seg inn i om man vil være blant de celebre her i New England.

Reiseruten fra Provincetown til Plymouth. Vi kjører road 6 kystveien.

Dag 8 – Plymouth til Bar Harbor

Etter å ha reist i fotsporene til min aller største forfatterhelt helt siden vi forlot NY, er endelig dagen kommet for å finne den lille byen som har vært inspirasjon til så mange fantastiske bøker. John Irvings barndomsparadis, Exeter i New Hampshire.

Veien inn til Exeter er en god avstikker fra kystveien men med mange sjarmerende steder på veien. På veien gjennom New Hampshire passerer vi noen nedslitte salooner.

og noen kreative hester. På veien møter vi et haglevær med så kraftige isklumper at vi må stoppe bilen i redsel for å få ruta slått i stykker. Været på østkysten er ikke alltid til å spøke med.

Så er vi midt i John Irvings rike. Det var fra denne byen han hentet inspirasjoner til bøker som enke for et år, en bønn for Owen Meany, Garps verden, Hotel New Hampshire, Siderhusreglene, I en og samme person, til jeg finner deg og alle de andre fantastiske romanene.

Jeg har lest dem alle sammen og noen har jeg lest flere ganger. Tekstene hans er vidunderlige. Og her står jeg plutselig midt i hans egen lille gate og føler jeg står midt i «Enke for et år». Jeg bare speider etter fotobutikken…

Som superfan blir jeg skikkelig skuffet og nesten litt sint over å ikke finne alle bøkene til John Irving utstilt i butikkvinduene, og helst ferdig signert. Men forståelig nok, mannen er snart 80 år og har forlengst flyttet fra Exeter.

Kanskje det var i denne bokhandelen som ser ut som den har eksistert siden forrige århundre at han fikk sin kjærlighet til bøker.

John Irving ble født i Exeter 2 mars 1942 og het da John Wallace Blunt Jr oppkalt etter sin far som han aldri fikk møtt. Han vokste opp her sammen med sin mor og sin stefar Colin Franklin Newell Irving.

Exeter lokker med 4 årstider og lokale festivaler som farmers market, bjørnefestival om sommeren, chilifestival om høsten og ekte New England vinter. Akkurat nå pøser regnet ned i ekte New England style.

Så setter vi kursen videre nordover og utover mot kysten igjen. Vi holder oss til småveiene og stopper ved mange små New England idylliske småsteder.

Det er mange museer på veien, det ene mindre enn det andre. Dette er et lite båtmuseum.

Er vel bare i New England at togbanen har sin endestopp på den lokale marinaen.

Bryggene er til luksus yachtene, alle andre ligger på svai og dette er ikke båter som er på ferie, de ligger sånn hele året.

Enda flere vakre victorianske hus.

Det blir en altfor lang kjøretur men endelig ankommer vi Bar harbor, den lille byen langt nord i Maine.

Finner et veldig koselig familiehotell på booking.com men besvimte nesten før vi treffer puta. Anbefaler en stopp på veien for strekket blir altfor langt.

Vi valgte kystveien oppover til Bar harbor.

Dag 9 – Bar Harbor

Bar Harbor viser seg å være en helt herlig by! Små unike butikker, koselige spisesteder og herlige folk overalt. Faktisk turens beste by så langt.

Båter kan brukes til så mangt, ønsker meg et sånt blomsterbed hjemme.

Nasjonalismen er sterk her i USA og de elsker sine terrassebannere.

I Bar Harbor kan du dra på hvalsafari eller være den første i USA som får se sola stå opp. Det er nemlig her i Bar Harbor at solen viser sine første stråler hver morgen.

Idag skal vi ta turen ut til en stor nasjonalpark her ut på øyene. På veien ut måtte vi stoppe ved dette spøkelseshuset.

Idag tar vi turen ut til berømte Acadia Nationalpark og vi skal besøke nok et fyr.

Belfast – et lite tettsted på veien ut mot nasjonalparken som er verdt et lite stopp.

På tide med lunsj! Det ble her på denne Lobster restauranten. Enkelt med langbord og en liten pub i et hjørne og himmelsk godt. Herlig fersk hummer servert med masse smeltet smør og stekte båtpoteter.

Ferden fortsetter videre mot parken. Like mye trafikk-kaos her som resten av Østkysten.

Vakre hus finner du over hele østkysten, også helt her oppe i Bar Harbor.

Acadia Nationalpark – Hele nasjonalparken er bare et enormt skogområde. Men det går raskt opp for oss at dette er en høstpark kjent for sine blodrøde lønneblader. New England bør egentlig besøkes om høsten men uvær gjorde at vi måtte utsette til våren.

Acadia Nationalpark har mye dyreliv å by på og hjorten er godt vant med folk her. Parken blir brukt av mange som rekreasjonsområde.

Vakkert var det ihvertfall ved vannene her. Vindstille og full speiling til fotografens store glede.

Bare et artig gammelt bygg i samme bransjen som vi jobber, olje.

En vakker hvitmalt gammel kirke i Bar Harbor godt dekket av et fantastisk nettverk av strømkabler.

Dette er ruten vi kjørte rundt i Bar Harbor.

Dag 10 – Bar Harbor til Kennebunkport -på fyrjakt

Siden vi hadde kjørt den lange kystveien opp til Bar Harbor valgte vi idag raskeste vei ned igjen på motorveien. Vi klarte å unngå storbyen Portland og dro på fyrjakt istedet.

Når man kommer ut og får se naturen her så skjønner man hvor viktig alle fyrene er for østkysten. Her er ingen sandstrender men lange klipper som knuser alt av båter som måtte nærme seg.

Cape Elizabeth lighthouse er et nydelig fyr bygget i 1828.

Havet er nådeløst her og de som kommer for nære land blir fort knust.

Berømte vakre Portland Head Light kjent fra utallige plakater og bilder fra Østkysten.

Portland Head Light er et historisk fyrtårn i Cape Elizabeth, Maine. Fyret ble bygget i 1791 og er det eldste og også det mest fotograferte fyret i Maine.

Utsikten fra fyret er praktfull! Bare hav å se mellom oss og Europa.

Det er flott å gå tur nordover langs klippene ved fyret. Fantastisk utsikt og svært vakre roser. Rosebuskene står på baksiden av en tråd for at ikke turistene skal forstyrre insektslivet.

Neste fyr er Ram Island Ledge Light Station. 24 februar 1900 gikk Allan Line steamship på grunn utenfor her når de kjørte i rute mellom Portland og Glasgow i Skottland. Etter ulykken bygget de dette fyret som stod ferdig i 1905.

Portland breakwater lighthouse også kalt Bug light er et svært vakkert fyr som først ble bygget i treverk i 1855 men ble satt opp på nytt i 1875 når bølgebryteren ble bygget. Det ble da bygget i buede støpejernsplater og er inspirert av gresk arkitektur.

Kennebunkport er en bitteliten helt herlig by med flere koselige restauranter og små søte butikker med gullskilt over døren som tilbyr alt av suvenirer og brukskunst.

For oss som elsker alt som er maritimt så er det nok å handle her.

Gavebutikk, coffeehouse, hjemmelagede smykker, sukkertøyfabrikk, her er mange spennende butikker.

I havna finner vi denne vakre seilskuta.

Her kan du kjøpe alt fra bilder av ditt favorittlag til inrammede filmrullbiter fra Harry Potter-inspillingene. Veldig artig butikk.

New York City, amerikansk fotball og ishockeylaget ditt, store nok til å dekorere en hel stuevegg.

Så mange koselige restauranter, vanskelig å velge.

Hummer med indrefilet! Visste du at det viktigste av alt til hummer er smør. Masse ekte flytende smør! nam!

I hver eneste by finnes det en butikk med juletrepynt, min favorittbutikk. Her ble det mer juletrepynt. Godt vi har 2 juletrær.

Kirken i Kennebunkport er nydelig opplyst om kvelden og magisk i tåken som er i ferd med å sige på.

Det ble en magisk kveld i tåka som kom inn fra havet.

Vi tok raskeste vei ned igjen fra Bar Harbor og valgte denne motorveien.

Dag 11 – Kennebunkport til Boston

Fra kennebunkport kjører vi road 1A. husk å følge den hele veien, for det er her alle de fantastiske strendene og de luksuriøse villaene ligger.

vi passerer vi det ene luksushotellet etter det andre. sandstrand etter sandstrand og tusenvis av mennesker på stranden.

Nubble Lighthouse ligger i tett tåke men den lettet tilslutt, akkurat nok til at vi fikk se dette. Dette fyret ble bygget i 1879 og er fortsatt i drift idag.

Svalgang med hengebenker og gyngestoler. Så glad for å se at gyngestolene nå også blir norske terrassemøbler, vi storkoser oss i de vi har hjemme i Norge.

Janteloven eksisterer ikke i USA når det gjelder bygging av hus.

York – Stranden i York er så stappfull at du risikerer å spraye solkrem på naboen .

Og byen bærer preg av å være en skikkelig charterby, det koker av folk i lettere bekledning og stråhatter.

Strandhusene ligger som perler på en snor og de fleste leies ut.

Portsmouth – Det blir en rask stopp i byen som er kjent som «den røde byen» på grunn av alle teglsteinshusene.

Kirken i Portsmouthe er svært vakker kledd i hvit mur og rød teglstein.

Portsmouth er den største byen i New Hampshire, rundt 21000 innbyggere bor her.

Et gammelt vakkert boligstrøk i Portsmouthe.

Vi tar turen ut på øya New Castle før vi kjører tilbake til rute 1A. På denne øya bor det ikke mer enn 1000 mennesker. Men eget postkontor har de.

Vi følger Ocean Boulevard rundt øya. Her ligger de mest fantastiske villaer, den ene flottere enn den andre.

Legg merke til den fantastisk kreative terrassen elegant plassert oppå taket.

Wow for et inngangsparti. Stor smijernsport og et aldeles nydelig hus.

Lekre porter og gjerde med vakker eføy på begge sider. Mange ideer å ta med seg hjem.

Nydelig kombinasjon av stein og mur i vakker brunfarge.

Newburyport – er en gammel veldig sjarmerende «rød» kystby i Essex County hvor det bor nesten 18000 mennesker.

Koselig å rusle litt i den fine parken midt i byen.

Og liker du å shoppe så er dette byen for deg. Her er masse små lekre butikker å handle i spesielt om du ønsker deg en skikkelig maritim garderobe.

Vi forlater Newburyport og satte kursen videre sydover. Du finner mange små og store farmere mellom kystbyene.

Salem -Heksebyen Salem er blant de mest betydningsfulle havnebyene i puritansk historie og er en koselig liten by med hyggelige utekafeer.

Hekseprosessene i Salem var egentlig en hel serie med høringer og rettsaker i de amerikanske fylkene Essex, Suffolk og Middlesex i kolonitidens provins Massachusetts. De rettsforfulgte og dømte mennesker for hekserier i tiden mellom februar 1692 og mai 1693. 14 kvinner og 5 menn ble hengt og ikke brent for hekseriet.

Her er det god mulighet til å ta med seg noe til neste halloweenfeiring, butikkene bugner av hekseutstyr og det finnes et stor heksemuseum i byen for de som er interessert i dette.

Vi ankommer Boston en sen kveld og hadde fått leid oss et helt fantastisk hotellrom på The Godfrey Hotel Boston. Midt i sentrum og med fantastisk solnedgang.

Hotellet ligger omtrent vegg i vegg med Paramount theatre, en kino og teater som ble åpnet i 1932 og som var den første i Boston til å vise tale-filmer. Kinoen har 1 scene med hele 1700 seter, så det er enormt.

Operaen ligger litt lengre ned i gata hvor du kan se forestillinger som phantom of the opera og Les Miserable.

Stemningen i byen er helt magisk. Studentbyen er full av ungdommer og bli ikke overrasket om noen plutselig begynner å synge eller danse i gata. Det er sånn ungdommene drar inn litt ekstra studentpenger.

Det kryr av butikker i Boston og vil du shoppe masse så ta en tur til Macys og Wretham Outlets som har 170 butikker.

Dag 12 – Boston

Vi våkner til en helt vanvittig varm og fuktig dag. 30 grader og ekstremt lummert gjør at man svetter igjennom alt som er på 5 minutter.

Boston er mest kjent som universitetsby, med Harvard som det mest kjente universitetet. Det er kjærlighet til byen allerede i første gate, atmosfæren her er helt spesiell.

Dette er noe av det artigste i denne byen. The Freedom Trail kan du følge gjennom hele byens historie. Det arrangeres walking sightseeing tours langs Freedom Trail om du vil få med deg mest mulig på turen.

Her finner du gamle og nye bygninger om hverandre som disse inneklemte kirkene. Byen virker kaotisk men likevel veldig sjarmerende.

Gågater finner du overalt så byen er fantastisk å spasere i.

Og du her er også mulighet til å kjøre litt ekstra staselig.

Varmen er så intens at vi finner ut at vi heller vil satse på en hop on-off bus. Noe vi alltid tar når vi er i storbyer. Å bli kjørt rundt med en guide som viser oss det viktigste er beste måten å se og lære en by på.

Vi tusler gjennom byens park for å beundre den vakre fontenen og for å finne noen billetter og en holdeplass. Om sommeren er det ofte konserter her i parken.

Brannmenn i USA er helter, sånn er det bare. Så selvfølgelig har de også sitt eget museum.

Besøk havnen og Boston Tea Party Ship. Ta en tur i det populære historiske shopping-området Faneuil Market Place. Akvariet ved havnen anbefales også. 

Høsten er høysesong her i Boston som i resten av New England. Da kommer folk for å nyte byen i hele sin høstprakt med røde og gule blader. Nå i varmen var fontenen full av barn som avkjølte seg i det kalde vannet.

Verdens eldste krigsskip finner du i havnen til marinen. Et fantastisk skip du kan utforske innvendig.

Fantastisk mye tauverke på en så stor skute som dette og alt er nydelig vedlikeholdt.

Dette er uten tvil et krigsskip. Dette må ha krevd et enormt stor mannskap.

Mannskapet sov i månedsvis i hengekøyer ombord i skipet. Men man sover utrolig godt i disse køyene, det kan jeg skrive under på etter en uke på S/S Svanen.

Kapteinens eget rom. Her ble nok mange ruter plottet inn på kartet med linjalen og sekskanten.

Så er vi på bussen igjen og det var akkurat i tide før det braker løs med lyn og torden så voldsomt at alle plastvinduer må rulles ned.

Cheers, ellers Cheers on Beacon Hill som den egentlig heter. Baren vi ser på fjernsynet befant seg i et av Paramounts mange studioer. Noen likheter er det – blant annet inngangspartiet og de tre trappetrinnene ned i selve baren. Fasaden du ser i TV-showet er den samme bygningen hvor Cheers on Beacon Hill er i dag.

Fantastiske vinmonopol i denne byen, utvalget er enormt.

Etter en lang dag er det herlig å nyte kvelden i de vakre røde brosteinsbelagte gatene og bare kjenne på stemningen. Byen er full av butikker for de som liker å shoppe litt også.

Det kryr av ungdommer overalt i denne herlige studenbyen.

Ta Boston Duck Tours som går både til vanns og til lands, besøk Boston Opera og Isabella Stewart Gardner museet, sommerkonserter i parken, sportsarrangement på Fenway park. Du kan besøke Museum of Fine Arts Boston, det er et av verdens største museer.

Følger du freedom trail hele veien så kommer du tilslutt ut hit til harbor walk.

Dag 13 – Boston til Norwalk på jakt etter «covered brigde»

Vi setter nå kursen innover i landet for å oppfylle en ny stor drøm her på østkysten. De overbygde broene i Connecticut. Mange av de har blitt brukt i utallige filmer opp igjennom årene.

Underlig å kjøre igjennom dette landskapet hvor skogene ser ugjennomtrengelige ut, bare et og annet vakkert vann dukker opp mellom trærne.

Vi oppdager etterhvert at det er hus her, men det er nesten ikke mulig å få øye på de. Her bor man ikke som i Norge med tett infrastruktur.

Her er ett og ett hus «tredd» forsiktig inn mellom trærne og det er hogget så lite at trærne kommer nærmest lever i symbiose med veggene og trær kommer opp av terrassen.

Det er så mange vakre plasser her og vi skulle absolutt vært her om høsten og sett verdens vakreste fargekart i disse skogene når løvtrærne går over i gult og blodrødt.

Denne bensinstasjonen har nok en lang historie og vi er glad vi fylte tanken i Boston.

Små steinkirker som dette er det overalt. 70% av befolkningen her tilhører et kristent kirkesamfunn, ikke så rart da de første europeerne som kom hit kom fra protestantiske land. USA har ikke et nasjonalt trossamfunn og grunnloven forbyr myndighetene å etablere kirker og blande seg inn i borgernes religiøse liv.

Blackwell Brook Covered Brigde – Du kan finne egne sider på nettet for de som jakter på overbygde broer i USA. Denne ble bygget i 2010 av Ken og Evan Sigfridson, lengde 35 ft og bredde 14 ft.

Vakker kirke i et lite tettsted i Connecticut. Kjørte en liten runde her før vi fortsatte jakten på covered bridge.

Nei, det er ikke nasjonaldagen idag, de henger som dette året rundt.

På vei inn i de dype skoger og vi begynte å tvile litt på hva slags reise vi hadde begitt oss ut på her.

Vi krysser stadig noen elver.

Alle byer har en brannstasjon. Kanskje fordi de er plaget med mange skogsbranner.

West Cornwall Covered Brigde, tidligere Hart Brigde – er en helt fantastisk bru vi finner lengst vest i Connecticut.

Dette er en gammel historisk bru og den er registrert i det nasjonale registeret over historiske plasser i USA. Den ble bygget i 1864 og rehabilitert i 1973, men historien sier at det har vært bru her siden 1762.

Brua har en fantastisk utsikt gjennom vinduene til elven Housatonic River. Brua er 92,2 ft lang og 12,8 ft bred.

Nydelig utsikt begge veier.

Det lille tettstedet ved broen er som en forlatt spøkelsesby. Bare bomstasjonen tydet på at det en gang hadde vært mange passerende her.

Også hagene ser helt forlatte ut og minnet mer om en fransk bakgård.

Bulls Covered Brigde – er den siste «covered brigde» på lista vår. Denne krysser også Houstatonic River. Den første broen her ble konstruert i 1760, deretter bygget de en i 1842. Den står på listen over historiske plasser i USA.

Litt vanskelig å se i alt det grønne men det er en lang bru, hele 33 meter.

En fantastisk utsikt ut av en av alle vinduene.

I elven finner vi vakre formasjoner etter elvens skuring i hundrevis av år.

• 

Dag 14 – Norwalk til Long Island

Long Island – er en øy i den amerikanske delstaten New York. Den er rundt 190 km lang og 20–32 km bred og er med sine fantastiske strender et veldig populært feriested blant Newyorkere.

Vi tar bilfergen tvers over fra Brigdeport. En fantastisk tur i nydelig vær og vi kan sitte ute på dekke hele veien.

Det var helt magisk å se hvordan disse enorme hvite strendene åpenbarte seg foran oss. Øya foran oss er ikke mer enn 19 mil lang og 2-3 mil bred.

Vi kjører sydsiden utover og passerer strand etter strand. Det er bare å parkere og tusle over sandveggen som ligger mellom parkering og stranden.

Sandgjerdene som er så karakteristisk på Østkysten.

Vi kjører helt ut til enden av Long Island og får oppleve en helt fantastisk solnedgang.

Montauk Point fyrtårn bygget i 1796, ligger på det østligste punktet på Long Island. Fyret var det første som ble bygget i staten New York og det er det fjerde eldste aktive fyr i USA. Høyden er 33,7 meter.

Ønsker du å oppleve østkystens hvite sandstrender så er Long Island virkelig et sted å reise til. Litt lengre flyrereise enn til Spania, men virkelig verdt det. Kan fint kombineres med en tur til NY.

Fergeturen over til Long Island.

Dag 15 New York Kennedy airport

Så var vi kommet til enden på vår reise og sand mellom trærne skal erstattes med varme svaberg. Det har vært en fantastisk reise og vi må tilbake hit i oktober måned slik at vi kan oppleve New England bade i høstfarger.

Hemmeligheten om den fantastiske hummeren på østkysten!

Den hotdog-lignende hummersnacken er en klassisk amerikansk rett i New England. Det sies at den ble oppfunnet i den lille kystbyen Milford, Connecticut rundt 1929. På sjømatrestauranten “Perry’s” kombinerte de brød, hummer og smeltet smør, med stor suksess. I dag er det spesielt Maines kystbyer som er kjente for sine lobster rolls. Her er brødet vanligvis fullt av en type hummersalat blandet med majones, selleri, sitronsaft og eventuelt urter. Så smeltet smør folkens! det er et must på hummeren!

Vi har vært i 17 stater i USA så langt. Bærer du på en drøm om å reise eller bare har lyst til å være med oss på tur her på bloggen så ta en titt på disse blogginleggene:

USA med bobil i 31 dager – en fantastiske reise gjennom historien

Roadtrip USA -21 dager i mustang!

New York på 8 dager!

Jul i New York

Hjelp det er juleferie! Dyker heights christmas lights

Spøkelsesbyen Nelson Ghost Town – Nevada

Gjerne del innlegget mitt!