Månen i vippefyret – Verdens Ende

Velkommen til Færder Nasjonalpark og verdens Ende! Idag har jeg kjørt fra Oslo til Tjøme og satser på en overnatting bak i bilen. Billig og veldig praktisk om man skal gå på månejakt!

Helt ytterst på sydspissen av Tjøme finner du Norges vakreste svaberglandskap, Verdens ende.

Det var Petter Appelsvold fra Tjøme som en gang fikk den fantastiske idéen å lage et turistanlegg på Verdens Ende. I 1934 ble vippefyret åpnet og året etterpå Norges største akvarium og zoo-anlegg. Hit kom skoleklasser fra fjern og nær for å besøke det populære akvariet.

Her på verdens ende er det en helt fantastisk gjestehavn. En stor molo gir en ganske trygg gjestehavn. Ved parkeringsplassen finnes det en stor flott bobilplass.

Jeg blir så utrolig glad for å se fiskebåter i de gamle havnene. Det er jo dette som har vært livsnerven vår i generasjoner.

Her i fiskerihavna kommer skøytene inn og losser av havets gleder. Nå fikk jeg veldig lyst på krabber, er vel snart tiden for dette nå.

Her er et fantastisk turområde utover blankskurte svaberg. Her kan du stupe rett ut i havet på de varme sommerdager og nyte de vakreste solnedganger.

Færder nasjonalpark omfatter 340 kvadratkilometer øyer, skjær og havbunn.

Verdens ende er like magisk vinter som sommer. Når snøen ligger over svabergene og havet er så flatt at det mest magiske lys oppstår. Eller når havet fråder og slår over moloen her.

Kanskje ikke rart stedet fikk navnet verdens ende for her ser det virkelig ut som du står på enden av verden. Titter du ned så vil du finne jettegryter her ute.

Dette er første gang jeg har sett en fiskeplass tilrettelagt for funksjonshemmede. En badeplass er det også her. Fantastisk!

Sjømannshustruen, laget av billedhogger Nina Nesje, har en helt spesiell historie. En sommerkveld i 1938 ble en dagbok fra 1870 årene og noen brev fra enda en generasjon før det, funnet i en kiste. Dagboken og brevene fortalte historiene om slitet for hustruene på gårdene på Tjøme når mennene var på havet i månedsvis. Der og da bestemte datiden hustru seg for at
sjømannshustruene fortjent et eget monument. Det ble sønnens jobb å fullføre ønsket som skulle vise seg å bli vanskelig. Formannskapet og historielagene satte foten ned, men folket ville ha hustruen og slik ble det tilslutt.

Vippefyret på Verdens Ende er egentlig bare en rekonstruksjon for å vise hvordan de en gang så ut. Den ble bygget i 1932 av rullesteinen fra strendene på Tjøme. Man senket lykta med staven og tente opp bål i den lille kurven. Norges første vippefyr var Kvitsøy fyr, montert opp i 1700.

Her åpnet Færder nasjonalparksenter juni 2015, etter at det gamle senteret ble revet. Her er det en fantastisk restaurant og i 2.etg. finner du et utstillingslokale med 360 graders utsikt.

Utsikten over Færder nasjonalpark og det åpne havet mot Skagerrak, kan også nytes fra denne uteterrassen.

Verden ende var en loshavn i gamle dager. Det kunne være gode penger å tjene, men også livsfarlig å ro ut til båtene for å lose de til land. De fleste kunne ikke svømme, de var unge og havet var svært kaldt.

Det er helt magisk når mørket senker seg over havna og månen speiler seg i det blikkstille havet.

Mens folk koser seg inne på restauranten, skal jeg være ute og forsøke å fange fullmånen i kurven.

Og det klarte jeg!

Solen går ned og farger etterhvert himmelen helt orange. Så var det bare å tusle ned til bilen på parkeringen og satse på en god natts søvn. For imorgen skal jeg gå en av Norges flotteste kyststier, nemlig Moutmarka.

Gjerne del innlegget mitt!