Julemagi på bergstaden Røros
Mange av oss har sett den vakre julekalenderserien «hjem til jul». Den handler om evig single Johanne som er lei av alle klager på singellivet hennes og legger ut på en 24-dagers jakt etter et kjæresteemne hun kan ta med hjem til jul. Og har du ikke sett den så har du kanskje barndomsminner om Pippi Langstrømpe som rir nedover julegaten i Røros på sin hest Lille Gubben i «Pippi`s jul».
Så sett deg på toget og dra «hjem til jul» med legandariske Rørosbanen som fortsatt er gammel og fortsatt tuter på 450 jernbaneoverganger men som ikke lengre er smalsporet og nyt en helt fantastisk togtur fra Trondheim eller Oslo. Husk å kle deg godt, det blir fort oppunder -30 grader i Bergstaden.
Jeg kan love deg du ikke blir skuffet! Etter en fantastisk tur i vakkert vinterlandskap stiger du rett inn i en julestemning du aldri har opplevd maken til. Røros stolthet, den vakre hovedgaten, stiger bratt oppover. På toppen troner vakre Røros kirke. Er du redd for å skli så ta med brodder om du ikke vil gjøre som rørosingene, bruke spark eller akebrett ned bakkene.
Med hus fra 1700- og 1800-tallet, er byen som er oppført på UNESCO’s verdensarvliste, et helt levende ekte museum. Byen er fantastisk godt bevart og den ser akkurat ut som den gjorde når gruvedriften var livsgrunnlaget her. Gatemønsteret i byen her er faktisk helt tilbake fra 1600 tallet. Du kan lese alt om Røros og se alle de vakre fargene i Røros – vår stolthet på Unescos verdensarvliste!
Her er det vakkert pyntet til jul foran alle de små koselige butikkene. Her finner du bare små unike nisjebutikker, ingen kjedebutikker.
Husfliden har et helt spesielt utvalg av lokaltproduserte varer. Vakre, unike og kortreiste produkter som også ivaretar gamle norske tradisjoner.
Rørospleddet har vært i vår stue helt siden min barndom. Dette pleddet har en helt fantastisk historie. Peder Hiort, som var direktør ved Røros Kobberverk på 1700-tallet, testamenterte hele sin formue til de fattige på Røros. Det skulle kjøpes inn ull og lin som skulle deles ut til de fattige.Det skulle spinnes og veves varme klær og tekstiler for det var svært kaldt i Røros da som nå. De første ble vevet i 1938 og i 1952 var den nye fabrikken igang.
Dette er fantastiske kunstverk og jeg elsker de! Munnblåste og håndekorerte juleglassfigurer. Dette er litt av en prosess og forklarer hvorfor de er så dyre. Fra 200 kroner og oppover.
Hele Bergstaden er et eldorado for oss som elsker jul og julepynt. Her gikk kortet varmt idag, men det gav meg også en god følelse av å støtte de små næringsdrivende fremfor bare de store kjedene.
Røros har så mange praktfulle motiver og mange kunstnere vet å verdsette dette. Det var mange flotte malerier å finne som også er laget så små at du kan få de med deg i kofferten.
Min favorittbutikk har som alle hus i denne staden, en fantastisk historie. Amnèus Boghandel AS, etablert i 1839, er en av landets eldste bokhandler. Foruten bibler, skole og salmebøker, hadde Per Daniel Amnèus rettighet til salg av vin. Når han døde gav hans hustru fra seg denne rettigheten til «Ædruelighedens fremme i Røros», så sånn endte det «vinmonopolet».
Det er ofte bitende kaldt i Røros og idag bikket det 28 minus heldigvis i tørr luft. Her er ingen grunn til å pynte seg å fryse, her går nemlig alle rundt med stillongs og turbukse, selv de som bor her. Dunjakke eller masse ull er et must. Med fare for frostskader er det kanskje greit å la noen være hjemme med de minste.
Her fant jeg flere skatter til juletreet hjemme som måtte med i kofferten og en liten blå luftballong skal få henge på rommet til barnebarnet. Jutrepynt er dyrt, men likevel en bærekraftig suvernir som kommer frem hvert år.
I 1969 kom Pippi Langstrømpe ridende nedover denne gata på Lilla Gubben i innspillingen av Pippis jul. Også de andre utescenene ble tatt opp i denne byen. Med en barndom på 70-tallet preget av Astrid Lindgrens historier så var det gøy å få se denne gaten julepyntet.
Idag skal jeg se noe helt spesielt i vakre Røros kirke, som er regnet for å være en av de største og flotteste kirker vi har i Norge. Kirken er så vakkert belyst om kvelden så jeg blir stående lenge bare å beundre den.
Bergstadens Ziir – eller Røros kirke ble bygget året 1784 i kobberverkets glanstid. Interiøret er vakkert marmorert, dominert av prøyserblått som var hele 1200 ganger dyrere enn engelsk rødt. 1 kg pigment tilsvarte 286 kg oksekjøtt og det gikk med 7 kg pigment.
Og her på venstre side av galleriet henger det jeg har drømt et helt liv om å få se. Nemlig min morfar Harald Dal`s portrett av Johan Falkberget. Det samme maleriet vil dekorerer alle falkbergets bøker og det ble i sin tid også utgitt som frimerke. Et praktfullt portrett av Harald som regnes for å være Norges fremste portrettmaler i forrige århundre.
En nydelig krybbe er laget på utsiden av kirken.
Peder Hiort Mathus ble valgt ut som kveldens restaurant og for en matopplevelse det skulle bli. Jeg fortærte dessverre Rudolf i kveld, men det var så nydelig at det var virkelig verdt det. En fantastisk matopplevelse!
Verdens beste pannacotta får du ikke i Italia men på Røros. Ekte rørosfløte kombinert med multer, det ble årets julevinner!
Endelig har mørket senket seg og de all den vakre belysningen kommer til sin rett. Nå ble det ordentlig julemagi i hele bergstaden.
Ser ut som resten av Rudolf har havnet på veggen her og her kan du også finne deg en helt unik pute fra den flotte byen.
2 blide pepperkaker ønsker deg velkommen inn!
Vakre Reinholdtgården (Øvre Svendsgården, Gabbgården). Harald Sohlberg, billedkunstner født i 1869 og død i 1935 malte mange malerier de årene han tilbrakte her, men hans største verk er «Vinternatt i Rondane» som ble i 1995 kåret til Norges nasjonalmaleri. Sansynligvis kan man takke denne kunstneren for at at Røros ble bevart og havnet på verdensarvelisten. Huset er et fredet kulturminne sannsynligvis fra 1770 til 1790.
Ikke mange orker sitte ute i kulden idag, men muligheten er der med bålpanne og reinsdyrskinn.
Det er fantastisk julestemning i gatene. Alle koser seg en sen desemberkveld. Nydelige Røros kirke troner på toppen av bakken og jeg rusler sakte oppover gaten og bare nyter stunden.
God og mett og noen vinglass senere er det godt at det går oppover og ikke nedover til hotellet på den blankpolerte snøen i gata. I morgen går toget tilbake til Oslo. Det har vært en fantastisk togtur i den vakre Bergstaden Røros.
Vil du vite masse mer om Røros og husene her og se alle de flotte fargene, så sjekk ut dette innlegget
Røros – vår stolthet på Unescos verdensarvliste
Har du sett serien «hjem til jul» så kan du være med å ta Rørosbanen en iskald vinterdag i desember.
«Hjem til jul»