Kjærlighet ved første blikk – Hidra i Flekkefjord

Noen ganger i livet kommer du til steder hvor du kjenner at her kan jeg bli, jeg trenger ikke å reise tilbake. Sånn var det første gang vi kom til øya Hidra, det var kjærlighet ved første blikk.

Øya Hidra var tidligere en egen kommune men er nå en øy i Flekkefjord kommune og det bor bare rundt 550 mennesker her. For å komme hit må du må ta båten 350 meter over Hidrasundet. Når du kommer i land følger du veien til krysset hvor Hidra er delt i to av Eiekanalen. Eiekanalen er laget for at småbåtene skal slippe å gå utaskjærs i dårlig vær. Her kan du velge mellom Kirkehamn FV908 eller Rasvåg FV910 som vi tok først.

Folket her ute ble lovet bro over sundet, men en anbudsrunde stoppet hele prosjektet, det ble rett og slett for dyrt. Så enn så lenge så er det bare å vente på ferge. Fergen over tar bare 7 minutter. Skal du overnatte her ute så kan du enten ta med bobilen, det er to bobilplasser her, eller ta inn på Kongshamn gjestegiveri. Det finnes også hytter og masse plass til telting.

Lakseoppdrett og fiske er de viktigste næringene her ute. Øya har et helt eget fiskemottak i Kirkehamn og alt det lekreste fra havet får du kjøpt der. Følger du Hidra Fiskemottak på facebook oppdaterer de fangsten hver dag.

Ja takk, begge deler. Det er utrolig hva man klarer å få til selv om man bor på vannet. Et drivhus, en liten hage med portal og stakittgjerde, en stamp og selvfølgelig en liten fiskeskøyte.

Vi kjører veien helt til enden og kommer til vakre Rasvåg. De hvitmalte husene her forteller viser oss at Flekkefjord er en del av Sørlandskysten selv om vi på utsiden her sklir over i Vestlandet.

Vi lot vi bobilen stå igjen i Flekkefjord by og tok lillebilen vår inn hit i stedet. Vi fant da lett en liten parkering litt på utsiden og tuslet den fine turen inn i «Sentrum».

Her traff vi en nydelig eldre dame som fortalte oss masse om hvordan livet var her på Hidra. Alltid veldig hyggelig og artig å bli kjent med folk som bor på stedene vi kommer til. Det er så mye spennende historie overalt i Norge.

Det er utrolig koselig å gå her selv om solen foreløpig er temmelig fraværende. Folk er så flinke med hagene her selv om det ofte ikke er rare hagebiten å ta av mot den trange gata. Tar du en avstikker fra veien opp ved bensinstasjonen kommer du opp til en grotte som kan være litt artig for ungene.

På matkroken tror jeg nesten de selger alt du trenger. Vi trengte bare is og brus idag, men en veldig hyggelig butikk som har «alt».

Slik ser det lille tettstedet ut fra sjøen. Har du lyst til å lære mer om historien her ute så anbefales kystmuseet «Fedrenes minne» som du finner i det gamle skolehuset. Her viser de Hidras historie fra steinalderen og frem til i dag.

I perioden 1850-1931 har det vært gruvedrift etter feltspat og kvarts i noen større og mindre brudd/gruver på Hidra. Gruveproduktene ble delvis brukt i porselensfabrikker i Norge, og delvis eksportert til England, Frankrike, Belgia, Tyskland, Danmark og Polen.

Vi tusler videre oppover gaten for å ta turen opp til utsiktspunktet. Helt øverst til høyre ligger det et lite hus med en spesiell historie.

Huset tilhørte Ingeborg Osmundsdatter. Ingeborg var tjenestejente på Varnes fyr på Lista. Da et engelsk dampskip kom i havsnød og ingen turte ro ut som Los i det fryktelige været, kastet hun seg i båten og fikk skipet vel i havn. Men hun hadde forlatt sin arbeidspost og hun mistet jobben. Resten av livet ble Ingeborg Los brukt som et skjellsnavn på henne. Steinen er en oppreisning for heltedåden hun gjorde. Minnestøtten står ved Hidra kirke i Kirkhamn.

Det er ingen tvil om at de som lever her er glad i livet med havet og båtene. Fantastiske modellbåter pryder alle vinduene.

Vi fortsetter videre opp til utsiktstoppen og det er artig å se alle husene og båthusene som ligger spredd på alle holmer og skjær. Litt dystert lys, men det er jo sånn det ofte er her ute i havet.

Et praktfullt staudebed gir oss en masse inspirasjon til hvordan det kan gjøres. Helt nydelig laget.

Mange dører på Sørlandskysten er preget av jugendstilen og fremstår som rene smykker på husveggen. Denne døra var imponerende og malt i en helt nydelig blåfarge.

Om veien eller huset kom først vet jeg ikke, men løsningen var elegant når det ikke er plass til begge deler. Man kapper bare elegant av hushjørnet.

Vi kjører over på andre delen av øya og tar turen mot Kirkhamn og må ta en stopp ved dette gamle huset. Krågedal Bedehus «Bygget i 1862 av menn som kom hjem fra Amerika i brann for gud etter å ha vært i berøring med vekkelsen som stod sterkt i Amerika» står det å lese på veggen. Dette er et av de eldste bedehus i landet som fortsatt er i bruk.

Det er ikke så vanskelig å se hvorfor denne plassen har fått navnet Kirkhamn med den store flotte kirken som ligger helt nede i havna.

Den prektige kirken som kan sees fra alle kanter ble reist i 1854. Kirken er bygget laget i tømmer og har mange vakre buevinduer. Den har plass til 700 mennesker.

Vi tar en stopp i Kirkhamn og tusler litt rundt. I kulturhuset her bygges det båter, arrangeres kurs og restaureres båter og motorer. Her jobber gamle og unge generasjoner sammen så tradisjoner kan videreføres. Her er også en turistinformasjon så her kan du finne oppslag om de fantastiske toppturene du kan gå i området her, Hågåsen, Stoen og Onsåsen har fabelaktig utsikt.

Vi fortsetter videre forbi Kirkhamn og opp noen bakker som gjør meg takknemlig for at jeg ikke tok sykkelen idag. Vallåsbakken er krevende. Men på toppen får vi denne praktfulle utsikten ut mot storhavet. Kulturlandskapet her er så vakkert at det tar nesten pusten fra deg.

Videre på vår vei møter vi på disse to vakre spælsauene. Spæsauen er en gammel norsk rase som er lett å kjenne i igjen på den lange krøllete ulla. Det er en veldig intelligent rase som er hardfør, nøysom og lett til beins. Den er også kjempegod på å holde vegetasjonen nede, da de er veldig glad i løv, kvister og bark.

Vi tar en avstikker ut mot Listafjord og kommer til disse gamle vakre sjøbodene. Vi ville prøve oss på noen speilingsbilder men krusningene på vannet gjorde det umulig. En helt nydelig bukt godt beskyttet mot vær og vind.

Tror aldri vi har sett en så vakker gård noen gang. Hvitmalte hus, vakre stakittgjerder, flaggstang på tunet, låve og sjøbod. Her kunne jeg blitt ja, her ute i havgapet på denne vakre øya Hidra.

Gjerne del innlegget mitt!