Idylliske Son og den fantastiske tidsreisen i Hallanderiet!

Idylliske Son og den fantastiske tidsreisen i Hallanderiet!


Galleriet, god mat, fiskebutikk, sushi, kyststi, fantastisk gjestehavn, Hallanderiet, gallerier, småbyidyll, ja alt dette finner du i denne byen.

Son eller Soon som mange fortsatt kaller det (selv om Son ble det offentlige navnet i år 1891) er idyllisk både sommer og vinter, vi er her mye i alle årstider med egen båt. Visste du at det er et helt spesielt sted du må besøke når du er her «Hallanderiet». Dette museet er det nærmeste du kan komme en tidsmaskin. Den tar deg tilbake til barndommen uansett hvilket år du er født i. Her er alle zaloflasker gjennom tidene, her er snusen til bestefar, her er lanosåpa du brukte som liten, her er akkurat den iskremen far kom hjem med på lønningsdagen og mors pepvask. Her er familien Gro og Knut Hallands enorme samling av dagligvarer gjennom et langt liv. Fantastiske mennesker som mer enn gjerne viser deg rundt og forteller historien bak hver eneste ting som er der. Har du ikke mulighet for å oppleve dette selv, scroll deg nedover og ta en titt på alle bildene. Vegger og tak er dekket med gammel emballasje, og ennå finnes mer, mye mer kunne «handelsmannen» selv fortelle.

Museet består av to vakre bygninger og du finner det bare et par hundre meter fra gjestehavna.

Velkommen inn i historien. Turen starter gjerne med en nakkeknekk for i taket henger det spann overalt! Du blir bare stående og snurre rundt og rundt….

Dropsspann, lapskausspann, knokespann, sjokoladefromagespann, sukkertøyspann, marmeladespann…

Et eventyrskap for alle som elsker desserter og baking

. hvilken vaniljeboks husker du best fra barndommen. Mye godsaker fra Freia her. Jeg datt ut av telling på antall årganger bakepulver.

Primula stod for Olav Kavli sitt store gjennomslag i 1924. Olav reiste verden rundt med sine oster i kofferten og presenterte de i alle verdens hjørner. Og resultatet kjenner vi jo til. Idag produserer Kavli produkter i over 20 land.

Her er det vel ikke noen tvil om hva vi har mest forhold til, melkekartongen. Toliteren, noen som husker når den kom? Husker fortvilelsen av å ha små barnefingre som skulle forsøke å helle av den vanvittig tunge kartongen. Det var en umulig oppgave.

Den udødelige Brynhilds stupedame. Første gang lansert i 1962. Artig å se hvordan hun har utviklet seg gjennom årene. Hun hadde på første esken stor badedrakt og badehette. I 1965 ble esken gul og blå slik den er idag. i 1970 fikk hun på seg bikini og hun fikk langt blondt hår. Leste et sted at enkelte kioskeiere synes dette var så uanstendig at de forsøkte å kjøpe opp hele restlageret.
I 1988 var badedrakten tilbake med svært utringet rygg slik stilen var i min ungdomsstid. i 1997 fikk esken navnet «stupedama» og det ble ikke helt godt mottatt. Man skal aldri stjele et kallenavn..

Det var et rikt utvalg av tobakk og skråtobakk den gangen. Tenk at barn helt ned i 5 års alderen brukte tobakk som en måte å døyve sulten og vi kjenner jo alle til historiens gang med reklameplakatene om de de fantastiske helsemessige effektene. Den tid er heldigvis over. De første tobakksfabrikkene i Norge kom på slutten av 1600 og skulle overleve i 300 år frem til 2008.

Snart er alle lyspærer og glødepærer historie. Smart hylle de hadde laget for å kunne finne frem i kaoset av pærer. Kunne virkelig trengt dette idag også, kaoset har ikke blitt noe mindre, bare større.

Alle nordmenns elskede Lano for liten og lano for stor helt siden 1936! Produksjonen stoppet opp under krigen pga mangel på råstoffer så den store suksessen kom først etter krigen. Og selvfølgelig lux, fortsatt den mest parfymerte såpen jeg kan tenke meg. Klør bare tanken.

Te og kaffebokser i alle varianter. Te har vi drukket i Norge siden slutten av 1700 tallet og kaffe har vi hatt siden slutten av 1600 tallet så dette har en lang historie. Jeg husker te og rundstykker til lunsj hver dag. Det var dengang mor stelte hjemme og jeg hadde verdens flinkeste husmor-mamma. Hvilken trygghet det gav. Skulle ønske deg var meg som kunne være hjemme med barna mine døgnet rundt.

I taket over disken finner du et stort utvalg av blader og aviser. Alle kvinners blad var norges største blad på 50 tallet. Et blad som tiltrakk seg lesere fra alle sosiale klasser i samfunnet. Vi var i ferd med å få et velferdsamfunn hvor alle hadde råd til å kjøpe bladet. Bladet tapte raskt kampen mot de andre ukebladene som etterhvert kom på markedet. Så etter pinup-bladene, de var som hør og bør seg gjemt under disken.

Det er så mye rart i alle hyllene at du bare må ta deg veldig god tid til å se på alt. Plutselig ser man noe som vekker sterke barndomsminner.

Pep er så historisk at du finner den på Maihaugen, i digitalarkivets samling og diverse andre samlinger. Zaloen er også på plass i alle mulige årganger. Eneste som savnes er saloen med S som var den første som ble produsert i 1951. Den skiftet navn til Zalo allerede i 1952.

Nok en fullstappet hylle man hvor man bare må stoppe opp og studere alt det nostalgiske som er der. Kan ikke helt unngå å sende noen tanker til vedkommende som tørker støv her. For jeg så ikke et støvfnugg på noe.

Svint, Henko, Persil, Brillo, helt utrolig hva man brukte av vaskemiddler i de tusen norske hjem. Og mye av historien startet med Lilleborg fabrikker ved Akerselva i 1833.

Hvem husker ikke denne! I 1911 begynte Freia å gå mellom benkeradene på Nationalteateret men da med fine sølvbrett fulle av konfekt. Etterhvert ble denne praktiske bærbare disken laget og man satt neste å hoppet på stolen livredd for å ikke bli sett av sjokoladeselgeren. Sjokoladen var jo like viktig som selve filmen og den kostet en liten formue.

Menn var ikke noe mindre jålete før enn nå. Toilettartikler som barbersåpe og etterbarberingsvann var en viktig del av hverdagen. Og reklamen vi har idag er blåbær i forhold til den de hadde dengang. Det var ikke grenser for hvilken uløkke du kunne havne i om du ikke hadde rett barberingsutstyr.

Ingen butikk uten en skikkelig kjøpmannsdisk. Verdens beste håndlagede sukkertøy får du kjøpt her. Legg merke til de kule Tiedemanns metallskilter foran disken og rullene med gråpapir til pakkingen.

Selvfølgelig et metallskilt med «sjokoladegutten», Freias største reklamesatsing fra 1930. Den lille gutten i den altfor store dressen. Og hvem var modellen til sjokoladegutten? Jo det var Jackie Cogan, Småen fra Chaplin-filmene. Jeg har selv sikret meg noen sjokoladekrus fra Freia med samme motiv.

Så kan dere gjette hva dette er…..men de hang på endel offentlige toaletter. Årgang ukjent.

Litt praktisk informasjon:

  • Om sommeren så går det hurtigbåt direkte fra Oslo til Son. En fantastisk båttur med stopp innom alle øyene nedover.
  • Hallanderiet åpner i begynnelsen av mai, men har du ikke tålmodighet til å vente så ring 920 18 009
  • Hallanderiet har egen hjemme side her! og du kan følge de på facebook her!

Det er smilegaranti i museet. Er du ikke fornøyd med smilene du får så får du en femtilapp tilbake.Min Gps har enda ikke skjønt at Soon skriftet navn til Son for hundre års siden. Prøv med Soon.

Son er en nydelig by og den er kjent for sin stil fra hollendertiden. Med sine trehus og trange smug er det som om du har kommet til en sørlandsby. Fra 1550 til ca 1850 var Son en viktig tømmerhavn. Går du lengst nord kan du følge veien langs elven mot Hølen som ble brukt til tømmerdriften. Det bor en rekke kjente kunstnere her og byen er kjent for sine flotte gallerier.

Her er utstikten ned mot havna. Brostein brygger, kafeer og restauranter er med å skape denne idylliske byen og båthavna. Det er fantastisk å bare tusle langs kaia og ta en utepils eller tre på din vei til polet og matbutikken for deretter å gjøre den samme ruta tilbake…

Kultursenteret har en egen båtslipp for trebåter midt i byen sammen med et lite museum.

Verdens beste fiskebutikk ligger her. Her kjøper vi krabbe, kreps, reker , fisk og alt som måtte ønskes av tilbehør og de driver faktisk indre oslofjords eneste fiskemottak! Ferskere fisk går det ikke an å få. Skal du ha selskap får du kjøpt noen fantastiske skalldyrkasser hvor alt er renset og satt i stand. Om sommeren er det uteservering og det yrer av liv på bryggekanten. Den ligger et steinkast fra havna.

<
Son er full av gallerier, fantastiske restauranter, flotte kyststier og turløyper, vakre bygninger, og fantastiske badesteder. Her finner du flere butikker, og de har både matbutikk og vinmonopol her. Og på listen over ting som må oppleves i denne byen, de har verdens beste sushi her!! Noter deg adressen Sagaveien 74, du beveger deg mot kiwi.

Det er sol, det er sommer, det er Son. Ble kåret til Norges fineste gjestehavn i 2016, eller årets havnevert som den egentlig heter. Og prisen er utrolig fortjent, her er topp service og utrolig hyggelig folk. Ser det litt fullt ut så ta en telefon og de hjelper deg inn til en plass. Vi koser oss her året rundt.

Man skal aldri legge ut bilder av skjeve horisonter, men gir bølgene skylden for denne skjevheten 🙂

Gjerne del innlegget mitt!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *