Svelvik – en kulturperle i Drammensfjorden
En dag jeg var på vei ned mot Sørlandskysten, fikk jeg et innfall om å ta kystveien istedenfor motorveien. Hvilken fantastisk flott tur jeg fikk! En av perlene jeg fant på denne veien var denne lille koselige byen, Svelvik. Den var virkelig verdt en stopp.
Svelvik kirke – Det var enkelt å finne parkering i Sentrum. Det første som møter meg er denne fantastiske kirken som troner øverst på en veldig lang kirketrapp. Strategisk plassert, godt synlig fra havet. Svelvik kirke er helt spesiell med rundbuede vinduer som forbindes med nygotikken. Kirken ble innviet i 1859.
Svelvik Sentrum – Når jeg ser et hus med denne todelte fasaden så forstår jeg at jeg har kommet til en svært gammel by. Hvitt har alltid vært et symbol på status, men det var en svært dyr maling, så ofte ble bare fasadene malt. Flott at de har beholdt fasademalingen fra gamle dager. 1/4 av byen av denne byen gikk tapt i storbybrannen i 1887.
Svelviks vakre hager – I Svelvik er det mange fantastiske hager. Jeg måtte snike meg til å ta et bilde av denne vakre hagen som ligger så utrolig idyllisk til ved fjorden.
Og her var det enda en vakker oase midt i Sentrum av Svelvik.
Svelvikfergen – Svelvik ligger i Drammen kommune og delvis på Hurumlandet. Her kan man nemlig ta en bilferge tvers over sundet om man kommer fra Oslofjord-tunellen. Veldig kjekt for oss som kommer nordfra.
Brygga – Det er så koselig å tusle på bryggekanten i Svelvik.
Dreggen kro og vertshus – er en herlig kro på bryggekanten. Her kan du nyte maten med nydelig utsikt til Drammensfjorden, eller du kan kjøpe mat og ta med deg.
Litt egenpleie – Da er det bare å parkere mannen her på Lunsjeriet mens du selv får litt luksuspleie av håret. En perfekt kombinasjon som flere burde gjøre spør du meg.
Førstereisgutten – laget av Ørnulf Bast. «Førstereisgutten» er en ung mann som får hyre for første gang. Svelvik ble et ladested fra 1845, men allerede i 1801 bodde det 615 personer her og det var stor seilskutetrafikk gjennom sundet her mot Drammen. Det var nok mange som startet sin førstereise her.
Svelvik har egne skulpturvandringer om sommeren. Et av de 8 flotte bidragene du kunne oppleve i sommer var Kjersti Wexelsen Goksøyr vakre skulptur, «Tre ansikter».
Aage Bryhn 1910-1997 var en musiker og komponist som har betydd enormt mye for Svelviks musikkliv. Han var drivkraften for alt av musikk i byen der han startet opp og dirigerte i byens skolekor, kirkekor og skoleorkester. Selv var han organist i kirken og underviste i fiolin og piano. Granittsteinen monumentet er festet på, tilhører Svelviks granitt-historie. Steinene ble hugget ut for over 100 år siden. Det kan også nevnes at Lalla Carlsen ble født her og her er både en park og en gate oppkalt etter henne.
Kafè Global – Denne koselige kafèen er et diakonalt kaféprosjekt satt igang av menigheten. Der får innvandrere norsktrening og arbeidstrening. Et utrolig hyggelig sted å ta en lunsj.
Det er mange koselig butikker i denne byen. Her fant jeg en butikk med mitt favorittmerke så endte opp med hele tre bukser til en svært slunken garderobe etter koronaen. Den nydelige bronsestatuen heter «Trappetrinn» og er laget av Håkon A. Fagerås.
.
Folk her er utrolig glad i den lille byen sin. Det ryktes at det tar minst to timer å handle på matbutikken her, for du treffer så mange som vil slå av en prat. Her i Svelvik har de tid til å prate, flere byer burde hatt det. Uansett, så stikk innom denne butikken som bugnet av lekre smaker.
De er så nydelig disse gamle husene med de praktisk innfelte dørene. Man kunne med denne løsningen gå ut uten å trå rett i den folksomme gaten. Anbefaler å ta turen innom Svelvik museum, det var dessverre stengt når vi var der. Der har de utstilt en butikk som har stått urørt siden 1957 og en masse annet flott. Du finner musèet i kirkegaten 4.
Alle byer har en storgate, men ikke alle har så flott utsikt fra Storgata som Svelvik. Storgate her strekker seg fra Tømmeråsjordene i sør til Blindskjæra i Nord. Fantastiske skipperhus finner vi bortover hele storgata.
Svelvik har en fantastisk skipsbyggerhistorie. Her ved Svelvikstrømmen ble det bygget store store vakre barker, brigger og skonnerter. Det sysselsatte svært mange mennesker i den lille byen.
Svelvik Motorbåtforenings har et stort og veldig aktivt båtmiljø. Den flotte havna ligger godt i le, i vika mellom fastlandet og Batteriøya. Her er det bare en/to gjesteplasser, men det er muligheter for å låne plasser her når de fastboende er på båtferie.
I Svelvik er det kyststi fra Svelvik sentrum til grensen mot Sande kommune. Kyststien går i veldig variert terreng. Her går du langs vei, på smale stier og i skogen. Tar du fergen over til Hurumlandet så kan du følge kyststien på den andre siden av fjorden.
Padler du nordover her så møter du Norges neste sterkeste tidevannsstrøm. Den er spesielt høy når høy og lavvann skifter, så dette er ikke å anbefale. Paddle heller sydover og nyt fruktrærblomstringen sydover langs fjorden.
Batteriøya er Svelviks tusenårssted og innbyggernes eget rekreasjonsområde. En nydelig park ute på en liten øy forbundet med fastlandet via en liten bro. Er du glad i å fiske så kan du stå her og dra opp både laks og ørret.
På Batteriøya var det i tidligere tider en liten garnison. Den trange Svelvikstrømmen var et strategisk punkt å ha kontroll over den viktige tømmerhavna i Drammen. Svelvik fungerte også som havneby for Drammen på 1600 tallet og begynnelsen av 1700 tallet. Godset med seilskutene om sommeren, og om vinteren når fjorden var islagt, ble alt fraktet inn med sleder.
Jeg sier farvel til den lille byen Svelvik, for målet i dag er en tur ut til Jettegrytene i Risør. Jeg har fortsatt en bit å kjøre før jeg kommer dit.
Men først en liten stopp rett utenfor byen i Svelviks vakreste eventyr. Her finner du 125 000 frukttrær! 600 tusen kilo epler, 75 tusen kilo plommer, 40 tusen kilo moreller og 50 tusen kilo produserer det her i lille Svelvik. De mener selv at de er Norges dyktigste og Norges mest satsingsvillige fruktdyrkere og det tviler jeg ikke på. Så neste gang jeg drømmer om blomstringen i Hardanger, skal jeg ta blomstringen i Svelvik 🙂
14 Replies to “Svelvik – en kulturperle i Drammensfjorden”
Du har glemt å ta med Verketsøya , som ligger på andre siden av Svelviksstrømmen.Den tilhører også Svelvik.
Ja jeg kom fra Oslo, så fikk ikke med meg den delen som lå på andre siden. Må få med den nesten gang jeg er på Hurumlandet. Tusen takk for tips 🙂
Ellers var det en veldig flott reportasje og nydelige bilder.Så tusen takk.⚘
Tusen takk! veldig hyggelig å høre 🙂
«blomstringen i Svelvik» mener du vel 🙂 Tror ikke det er mange frukttrær i Drammen, og Svelvik er en by i Drammen kommune 😉
Helt riktig! Så bra du så det. Det var en skrivefeil og har nå rettet den opp 🙂
Herlig beskrivelse av byen jeg vokste opp i.
Tusen takk! Utrolig koselig med så hyggelige kommentar fra en som har vokst opp der. Setter veldig stor pris på det 🙂
I løpet av de siste 20 år har Svelvik gjort et formidabelt fremskritt ! Via dine bilder ble jeg gledelig overrasket ! Endelig har Svelvik tatt grep om egen historie og identitet ! Storgaten har fått tilbake fordums prakt og farten i gaten er redusert fra 50 til 30 .. Nå har kommunen forstått hva som gjør et sted attraktivt både for sine egne innbyggere og nye skatteborgere !
Har vært i utrolig hyggelig dialog med Svelvik kommune, de er genuint opptatt av å gjøre Svelvik til et fantastisk sted å være. Så gøy å høre at det har blitt endring. jeg har ikke vært der så mye at jeg vet hvordan det var der før. Men skal også sies at aldri opplevd så mye engasjement på et innlegg noen gang, så ingen tvil om at Svelvikinger er glade i byen sin 🙂 Der føler man seg veldig velkommen!
Takk for flotte bilder og herlig beskrivelse av byen der jeg har vokst opp og som jeg er så glad i. Her er det godt å bo. ❤️
Tusen takk for veldig hyggelige ord 🥰 Svelvik må være en av Norges hyggeligste byer, bare blide folk der 🙂
Du får ta med deg Krok, Sand og Berger med fossekleiva neste gang du er i Svelvik. 🙂
Kjempebra tips både til meg og til andre som vil oppleve vakre Svelvik.