Til Flatön i Evert Taubes fotspor

Visene og interessen for Evert Taube har fulgt meg hele livet. Kanskje fordi min far gjennom hele min barndom satt og klimpret på gitaren og sang på låtene til Taube, Vreeswijk og Bellman. Evert Taube vokste opp på øya Vinga utenfor Göteborg, der faren var fyrmester. Selv om Vinga aldri ble nevnt i hans tekster, bar de alle preg av livet ved havet og vandrehistoriene sjømennene kunne fortelle. Men et spesielt handelsted går igjen i mange av Taubes viser, Flinks handelsbod.

«Goddag, herr handelsman Flinck, min vän, jag kommer med storm ut till Flatön igjen! Det blåser, nordvestän ger hals.» Handelsmann Flink og han handelsbod fantes ikke bare i visene men også i virkeligheten og nå er vi endelig her. Her er det ikke bare handelsbod men også en fantastisk restaurant med god mat og ekte svensk tilbehør som snaps, akevitt og krydret brennevin, helt i Taubes ånd.

Vi hadde med oss bobilen på denne turen og fikk plass på den bittelille bobilparkeringen de har rett utenfor handelsboden. Med fantastisk utsikt til Bohusläns vakre skjærgård var det ikke vanskelig å forstå hvorfor Evert dro hit for å dikte.

«Han kom av ett brusand hav» en salmetekst Evert hørte første gang han var 4 år når hans bestevenn ble begravet etter at han druknet i havet og som han selv brukte som tittel på sin selvbiografi i 1952. Fra 1942 til 1945 gjestet han flittig Flatön. Minnestenen ble satt ut i vannet her i 1977, et år etter at Taube døde. Medaljongen med portrettet hans på stenen er laget av hans hustru Astri.

Her inne i handelsman Flinks handelsbod har tiden stått helt stille siden den gang Evert var her. Selv om kaffe og mel i løsvekt er erstattet med suvenirer, får vi den samme følelsen av å stå foran disken med handlelisten og bare be om akkurat det du trenger før de sirlig skriver det ned i den store boken om du måtte vente til lønning med å betale.

Handelsman Flink het egentlig Gustaf Johanson. Da han døde i 1960 hadde han drevet denne butikken i nesten 50 år. Han fikk han stadig besøk av Evert Taube som leide hus ute på Ängön. Evert satt ofte bak disken og diktet og han kalte ofte Gustaf for Flink fordi han synes han var så altfor nøye og og ting gikk så veldig sakte med kjøpmannen.

«Så lenge skuta kan gå, så lenge hjarta kan slå, så lenge sola ho glitrar i bylgjene blå, om berr’ ein dag eller to, er endå lykka deg god, for det er mange som aldri i solglansen sto.» Kanskje var det denne tremasters skonnerten som inspirerte til akkurat denne visa, en av de fineste Taube har laget.

Nedover hele vestkysten finner du disse små koselige «skeppshusene». Jeg synes det er så hyggelig å se alle flaggene som vaier i vinden. Det svenske flagget er vakkert og her i Sverige er de veldig flinke til å bruke det.

De vakre husene ligger tett i tett omkranset av hvite stakittgjerder og med hver sin lille grønne oase på innsiden. Mange av husene har vært i familien i generasjoner og sånn håper jeg det fortsatt vil være.

Flatön er en landfast øy som tilhører Orust kommune og du finner øya midt i mellom Lysekil, Gullholmen og Marstrand. Opprinnelig var det tre øyer her, Flatön, Ängøn og Rapön men landhevingen gjorde at de vokste sammen. Flatöen omtales idag mest som Ängön.

Det er en stor glede å se hvordan det bugner med roser og stauder rundt om alle husvegger. Der det går an å få lirket ned litt jord, der er det plantet bugnende blomster.

Vakre gamle båthus tas god vare på og blir flittig brukt om sommeren til stor glede for for de som elsker lange varme sommerdager og saltabad.

I den godt beskyttede båthavna finner du også en gjestehavn om du kommer med båt. Ikke alle plasser de kan reklamere for «krypeavstand til Kroa» som de så fint skriver på hjemmesiden sin.

En liten franskinspirert dekorasjon på en gammel betongtrapp, nydelig laget.

«Så skimrande var aldrig havet, och stranden aldrig så befriande. Fälten, ängarna och träden, aldrig så vackra
Och blommorna aldrig så ljuvligt doftand som när du gick vid min sida mot solnedgången, aftonen den underbara
Då dina lockar dolde mig för världen, medan du dränkte alla mina sorger älskling i din första kyss» – Tankene vandrer før jeg hiver meg ut i det herlige vannet.

Her ute har vi passert utallige ganger med egen båt. Det finnes ikke noe annet sted på jorden som har en så flott skjærgård som den de har her på vestkysten. Livet for meg er late sommerdager på varme svaberg eller «klippor» som de sier her med lyden av dønninger og måkeskrik.

Så var det på tide å reise videre. Men vi kommer igjen til denne fantastiske plassen med de utrolig hyggelige menneskene som tok så flott imot oss.

Gjerne del innlegget mitt!